Ivar Otto Gjerde, Marte Helene Bjørk Om forfatterne

En kvinne i 80-årene ble funnet på gulvet i sitt hjem. Hun var hypoterm, forvirret og hadde smerter i nakken. Ambulansepersonalet observerte rykninger i høyre bein. Pasienten fikk forbigående respirasjonsstans med ledsagende bevissthetstap og ble innlagt ved medisinsk avdeling. Grov nevrologisk undersøkelse ved innkomst viste normale funn. Hun løftet på armer og bein og gikk med støtte. Nakkefunksjonsundersøkelse er ikke beskrevet i journalen.

EKG viste rask atrieflimmer. Hun ble undersøkt med CT av hodet, blodprøver, urinstiks, blodgass, rytmeovervåkning og EEG for mistanke om infeksjon, arytmi eller epileptisk anfall. CT av hodet viste residiv av et tidligere operert meningeom frontalt på høyre side samt et nytt meningeom parietalt på venstre side. EEG tatt to dager etter innleggelsen viste ikke epileptiform aktivitet. Nevrologen som så spasmene under EEG-registreringen overveide dystone anfall. Imidlertid hadde de hyppige høyresidige rykningene samme fleksjonsmønster som ved invertert plantarrefleks, vist ved Babinskis tegn (video). Rykningene kom stadig spontant, av og til også på venstre side, og kunne utløses ved lett berøring av huden. Nevrologen fikk derfor mistanke om myelopati. Ved ny nevrologisk undersøkelse hadde pasienten redusert kraft for håndtrykk bilateralt og var spastisk i underekstremitetene. Akutt MR viste cervikal myelopati (bildet til venstre), og CT av nakken viste luksasjonsfraktur i nivå C6/C7 med avklemming av ryggmargen (bildet til høyre). Ved overflytting til nevrokirurgisk avdeling var hun tetraparetisk, men hadde bevart sensibilitet. Hun ble øyeblikkelig operert med bakre fiksasjon og etter to dager reoperert med fremre fiksasjon i nivå C6/C7. Rykningene i føttene forsvant, men hun hadde vedvarende paralyse distalt i bein og armer og grad 2 – 4/5 pareser proksimalt. Kvinnen døde kort tid etter.

Ved akutt sykdom av ukjent årsak bør man utføre grundig nevrologisk undersøkelse også av nakken. Spontant invertert plantarrefleks er sjelden. Det bør gi mistanke om sykdom i spinalkanalen, og bildeundersøkelser bør da inkludere ryggmarg.

Pasientens pårørende har gitt samtykke til at artikkelen blir publisert.

Kommentarer

(3)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Kjell Arne Kvistad

Denne interessante kasuistikken om nakkeskade (1) blir dessverre skjemmet av et uheldig figurvalg. MR-bildet som forfatterne har valgt er et T1-vektet bilde hvor man knapt kan ane spinalkanalen, og i hvert fall ikke se noen medullakompresjon. Hadde et T2-vektet bilde blitt valgt, ville informasjonsverdien vært betydelig større.

Christopher Elnan Kvistad

Dette var en interessant kasuistikk om nakkeskade (1). Et spørsmål: Forfatterne skriver «Ved akutt sykdom av ukjent årsak bør man utføre grundig nevrologisk undersøkelse også av nakken». Hva menes med «grundig nevrologisk undersøkelse også av nakken»? Akutt sykdom av ukjent årsak kan inkludere nakketraumer, slik som i denne kasuistikken. Inkluderer da en grundig nevrologisk undersøkelse av nakken funksjonsundersøkelser med nakkebevegelighet etc? Vil ikke dette være problematisk ved potensielle nakketraumer?

Marte Helene Bjørk

Bjørk og Gjerde svarer:

Kjell Arne Kvistad har rett i at et T2 vektet bilde antagelig ville ha vist medullakompresjon bedre. Vi er også enige i at myelopati er en klinisk diagnose. Vår hensikt med kasuistikken var nettopp å vise et sjeldent, men viktig klinisk funn ved myelopati. Som pasienthistorien viser, er det vesentlig at leger kjenner til kliniske tegn ved skade eller sykdom i ryggmargen. Vi håper dette poenget kommer fram i kasuistikken på tross av suboptimal bildekvalitet.

Anbefalte artikler