Høres (ut)?

Hjertet gjorde et lite hopp, som når man uventet treffer igjen en gammel venn på gaten, da jeg leste Marit Tveitos intervju med Ivar Sønbø Kristiansen i Tidsskriftet.

«Jeg (...) syntes det hørtes flott å bli lege» (1). I yngre år ble jeg innprentet at det ikke er riktig å si «det høres fint ut», men har etter hvert avfunnet meg med at slik er det blitt, ikke fordi det er grammatikalsk korrekt(?), men fordi alle sier det. Etter hvert er det blitt mer vanlig å si «det kjennes fint ut» også, mens «det føles fint ut» ennå lar vente på seg. Kunne dette være et tema for Språkspalten?