Veiledning av leger gir mindre bruk av antibiotika

Matilde Risopatron Berg Om forfatteren

Virale luftveisinfeksjoner skal ikke behandles med antibiotika. Kollegabasert veiledning i riktig bruk av antibiotika gir lavere forskriving.

Bak fra venstre Sigurd Høye, Mette Brekke, Morten Lindbæk. Foran fra venstre Svein Gjelstad, Jørund Straand. Foto: Siri Jensen

Forekomsten av infeksjoner med resistente bakterier øker i mange land. Dette skyldes i stor grad overforbruk av antibiotika. Riktigere bruk av antibiotika er det viktigste tiltaket for å begrense utviklingen av resistente bakterier.

Avdeling for allmennmedisin ved Universitetet i Oslo har gjennomført en studie med kollegabasert terapiveiledning i bruk av antibiotika ved luftveisinfeksjoner (1). I Norge er spesialister i allmennmedisin pålagt å delta i etterutdanningsgrupper. Alle de 250 etterutdanningsgruppene i de 11 sørligste fylkene ble invitert til å delta i studien, og 80 av dem aksepterte. Disse ble randomisert til enten intervensjon i form av veiledning fra leger som hadde gjennomgått spesiell opplæring som kollegakonsulent for antibiotikabruk ved luftveisinfeksjoner, eller til kontrollgruppe som fikk veiledning om riktig legemiddelbruk hos eldre (2). Retningslinjer for riktig antibiotikabruk ble diskutert før hver deltaker la frem en forskrivningsrapport basert på uttrekk fra sine egne elektroniske pasientjournaler. Totalt deltok 450 leger, dvs. omtrent en tidel av alle norske allmennleger.

Etter kurset var relativ risiko 0,80 (95 % KI 0,70 – 0,89) for å få antibiotika hos legene i intervensjonsgruppene sammenliknet med de andre legene. Relativ risiko for å få bredspektret antibiotika når antibiotika ble forskrevet var 0,80 (0,69 – 0,91) hos legene som fikk veiledning sammenliknet med de øvrige legene.

– Denne studien viser betydelig effekt av gruppebasert opplæring rettet mot mange leger, sier lege Svein Gjelstad, som er førsteforfatter av artikkelen. Gjelstad mener at bruken av eksisterende etterutdanningsgrupper som arena for kunnskapsøkning og bruken av leger som konsulenter har vært avgjørende for effekten.

– Det arbeides nå for at erfaringer fra denne studien kan bli videreført som et landsdekkende tilbud i legers videre- og etterutdanning. Metoden kan brukes på flere kliniske temaer, som for eksempel vanedannende legemidler og henvisningspraksis, sier Gjelstad.

Forskningsgruppen

Studien er en del av doktorgradsarbeidet til Svein Gjelstad ved Avdeling for allmennmedisin, Universitetet i Oslo, i samarbeid med Antibiotikasenteret for primærmedisin, med Morten Lindbæk og Jørund Straand som veiledere og medforfattere. Øvrige medforfattere var Sigurd Høye, Mette Brekke og statistiker Ingvild Dalen. Prosjektet er finansiert av Legeforeningens kvalitetssikringsfond, Helse- og omsorgsdepartementet og Norges forskningsråds program for klinisk forskning.

Artikkelen ble e-publisert 26.7. 2013 i BMJ, som er et av verdens mest anerkjente medisinske tidsskrifter


Kollegabasert terapiveiledning: Leger som har fått spesiell opplæring innenfor et terapifelt veileder andre leger i riktig praksis innenfor det angitte emnet. Veiledningen foregår i form av kurs i grupper.

Forskrivningsrapport: Oversikt over reseptbelagte medikamenter hver enkelt lege har forskrevet i en gitt periode.

Etterutdanningsgruppe: Spesialister i allmennmedisin i samme geografiske område som møtes et fast antall ganger per år for å holde seg faglig oppdatert. Deltakelse er obligatorisk for å bli resertifisert som spesialist hvert femte år.

1

Gjelstad S, Høye S, Straand J et al. Improving antibiotic prescribing in acute respiratory tract infections: cluster randomised trial from Norwegian general practice (prescription peer academic detailing (Rx-PAD) study). BMJ 2013; 347: f4403. [PubMed] [CrossRef]

2

Rognstad S, Brekke M, Fetveit A et al. Prescription peer academic detailing to reduce inappropriate prescribing for older patients: a cluster randomised controlled trial. Br J Gen Pract 2013; 63: e554 – 62. [PubMed] [CrossRef]

Kommentarer

(3)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Bjørn Solheim

Hvorfor er det slik at man ved kviser og follikullitt kan gi langvarig behandling med antibiotika, mens det for andre sykdommer ikke er ok eller lovlig, herunder f.eks. borreliose? Ved kviser eller follikullitt har antibiotika også ofte begrenset og/eller kortvarig effekt, med gjerne nye 6-12 ukers kurer. Dette er sjelden nevnt i artikler og forskning som vist til over, mens det er stort fokus på luftveisinfeksjoner og bruk av antibiotika.

Tore Midtvedt

I Tidsskriftet nr 5 2014 kommer undrende kollega B. Solheim med et relevant spørsmål: «Hvorfor er det slik at man ved kviser og follikulitt kan gi langvarig behandling med antibiotika, mens det for andre sykdommer ikke er ok, eller lovlig, herunder for eksempel borreliose?»

Per Bjark

I Tidsskriftet nr 14/2014 kommenterer Tore Midtvedt effekter av ceftriaxone i nervesystemet (1). Det har spesielt i USA vært en del diskusjon om effekten av langvarig ceftriaxonebehandling ved nevroborreliose. Midtvedt omtaler dette antibiotikums virkning på synaptisk glutamat, en virkning man har kjent til i noen år. Det dreier seg om en såkalt non-antibiotisk effekt av et antibiotikum. Det kan noen ganger gi inntrykk av en antimikrobiell effekt som ikke er reell. Midtvedt skriver at man her har en forklaringsmodell til klinisk effekt ved nevroborreliose.

Anbefalte artikler