Kartlegging av perspektiver
Gjennom intervjuer med 29 ulike forskningsinstitusjoner og frivillige organisasjoner forsøkte vi å kartlegge motivasjonen for å jobbe med global helse og de ulike formene for samarbeid og incentiv som finnes i tilknytning til slikt arbeid i Norge.
Kartleggingen viser at norske forskningsinstitusjoner innenfor global helse har kompetanse og gode intensjoner. Til tross for enkelte svært gode initiativ for samarbeid, er miljøene ofte små og fragmenterte, noe som kan føre til lite synergi, snevre tilnærminger og arbeid i siloer.
Forskningsagendaen påvirkes, ifølge våre respondenter, både av ytre faktorer som økonomiske incentiver og publiseringsincentiver, og indre faktorer som egeninteresse og engasjement. Sammen med politiske prioriteringer kan dette føre til utfordringer for samarbeid, tverrfaglighet og helhetlige tilnærminger. Det er få møteplasser mellom forskningsmiljøer og frivillige organisasjoner, og sistnevnte opplever utfordringer med å få tilgang til relevant materiale.
Forskningsinstitusjonene bør derfor i større grad formidle og diskutere forskning med beslutningstakere, sivilt samfunn og med hverandre på tvers av disipliner.
I diskusjonene under forrige ukes lansering av rapporten i Helsedirektoratet pekte man på utfordringene innen dagens forsknings- og samarbeidsagenda. Etter diskusjonen rundt «global governance for health» og hvordan globale prosesser påvirker global helse og nasjonalt helsearbeid, ble rapporten lansert.