STOPP uhensiktsmessig legemiddelbruk hos eldre

Erik Øglænd Bjørnestad, Anette Hylen Ranhoff Om forfatterne
Artikkel

Potensielt uhensiktsmessig medisinering av eldre pasienter er utbredt i sykehus. Vurderingsinstrumentet STOPP kan påvise uheldig medikamentbruk, og bør benyttes på norske sykehus.

Legemidler gjør stor nytte hos eldre, men kan også gi uheldige konsekvenser. Vanlige plager hos eldre, som fall, forvirring, dehydrering og redusert allmenntilstand, kan skyldes bivirkninger av enkeltlegemidler, interaksjoner mellom legemidler, og interaksjoner mellom sykdommer og legemidler. Uønskede effekter av legemidler forårsaker minst 10 % av alle innleggelser i medisinsk avdeling (1, 2). Legemiddelbivirkninger utgjør også en viktig dødsårsak (3).

Legemidler som regnes for å være potensielt uhensiktsmessige hos eldre har enten mangel på klare kunnskapsbaserte indikasjoner, manglende kostnadseffektivitet eller høy risiko for bivirkninger (4). Det finnes screeningverktøy for å avdekke uhensiktsmessig medikamentbruk, men anvendelsen av disse har så langt vært begrenset i klinisk praksis i Norge. Nå er det økt oppmerksomhet på riktig legemiddelbehandling av eldre fra helsemyndighetenes side (5), og implementering av gode og effektive metoder for å sikre dette er aktualisert.

Beers Criteria var det første screeningverktøyet for å påvise potensielt uhensiktsmessig medisinering, men dette er bygd på amerikanske terapitradisjoner. STOPP (Screening Tool of Older Persons’ potentially inappropriate Prescriptions) er utviklet i Irland og ser ut til å være mer tilpasset europeiske forhold. Verktøyet (6) har høy sensitivitet (7) og interraterreliabilitet (8). Den norske versjonen av STOPP kom i 2010 (9), men er til nå ikke blitt systematisk utprøvd. NORGEP, et norsk vurderingsinstrument for uhensiktsmessig forskrivning i allmennpraksis, ble utviklet i 2009 (10).

Hyppig uhensiktsmessig medisinering

Som del av et studentprosjekt ved Universitetet i Bergen gjennomførte vi en observasjonsstudie ved Haraldsplass Diakonale Sykehus i Bergen for å kartlegge utbredelsen av potensielt uhensiktsmessig medisinering (11). 49 pasienter som var 65 år og eldre og som var innlagt ved to medisinske sengeposter, ble screenet med STOPP. Legestudenten gikk gjennom pasientenes medisinkurve og legejournal, og rapporterte eventuelle funn til de ansvarlige postleger. Medisingjennomgangen ble foretatt etter at pasientene var undersøkt i akuttmottaket og aktuell medisinsk behandling var igangsatt.

Potensielt uhensiktsmessig medisinering ble påvist hos 14 av 49 pasienter (29 %). Gruppen med uhensiktsmessig medisinering brukte flere medikamenter ved innleggelse (11 mot seks, p < 0,001) og hadde flere kroniske sykdommer (fire mot to, p < 0,001) enn gruppen uten uhensiktsmessig medisinering. Legemidler innen hjerte- og karsystemet ble hyppigst identifisert som uhensiktsmessige (50 %), de viktigste var betablokkere ved kols og acetylsalisylsyre uten god indikasjon. Fire av de 14 pasientene (29 %) med potensielt uhensiktsmessig medisinering fikk ett eller flere medikamenter seponert som følge av gjennomgangen.

Ved tilsvarende studier i andre land har man funnet prevalens av potensielt uhensiktsmessig medisinering på 34 – 50 % (12, 13). Også andre har påvist at uhensiktsmessig medisinering er assosiert med økende antall kroniske sykdommer og medikamenter ved innleggelse (12, 14).

Det finnes så langt ingen studier av STOPP med kliniske effektmål, men det er påvist en 35 % absolutt risikoreduksjon for legemiddelrelaterte problemer ved bruk av STOPP (15).

Start med STOPP

Selv om STOPP har enkelte svakheter, som at beta1-selektive blokkere hos pasienter med kols defineres som uheldig, er våre erfaringer med dette vurderingsinstrumentet gode. STOPP er et oversiktlig og praktisk hjelpemiddel som er enkelt å bruke, også for uerfarne leger. Screening av en pasient krever 3 – 5 minutter. Vi anbefaler bruk av STOPP i geriatriske og indremedisinske avdelinger.

Artikkelen er basert på en særoppgave ved medisinstudiet, Universitetet i Bergen ().

Anbefalte artikler