Artikkel
Ved gjennomgang av arkivdata fra en tidligere publikasjon har vi oppdaget at bakterien Candidatus Neoehrlichia mikurensis (CNM) finnes i norske skogflått. Human sykdom med denne bakterien er nylig beskrevet i andre land. Det er nærliggende å tro at denne sykdommen forekommer også blant norske pasienter.
I dag kjenner vi til fem sykdommer her i Norge som kan overføres til mennesker gjennom flåttbitt: borreliose (1) , tularemi (2) , human granulocytær anaplasmose (3) , flåttbåren encefalitt (tick-borne encephalitis, TBE) (4) og babesiose (5) . Vi vet at flåtten Ixodes ricinus kan overføre også andre sykdommer. I Sverige er bakterien Rickettsia helvetica påvist i flått (6, 7) . Listen over sykdommer som kan overføres via flått, vil sannsynligvis bli ytterligere utvidet i årene som kommer.
Neoehrlichia – det nyeste nye
Neoehrlichia – det nyeste nye
I 1999 – 2001gjennomførte Telelab (nå Unilab Telelab) og kolleger fra Nederland en PCR-basert undersøkelse av Borrelia og Ehrlichia (nå Anaplasma phagocytophilum ) i flått fra Telemark (8) . De første PCR-testene påviste en del Ehrlichia-/Anaplasma -slektninger som ikke tilhørte noen av de artene som var beskrevet på denne tiden.
Den mest prevalente av disse var en Ehrlichia -liknende organisme (ELO) som tidligere var påvist i flått fra Nederland (9) . Den var til stede i 6 – 7 % av flåtten vi undersøkte. Vi undret oss over denne organismen og lurte på om den kunne forårsake sykdom, men på dette tidspunktet var den ikke mer enn en anonym DNA-sekvens. Dens identitet forble et mysterium i flere år.
Frem i lyset
Frem i lyset
Vi undersøkte ELO-sekvensen på nytt under opprydding av gamle sekvensfiler i 2011 – 12. Da viste et søk gjennom DNA-sekvensdatabasen GENBANK at sekvensen var tilnærmet identisk med Candidatus Neoehrlichia mikurensis (CNM). Dette er en flåttbåren bakterie av Rickettsia -gruppen som ble funnet i flåtten Ixodes ovatus i Japan og karakterisert i 2004 (10) .
Utbredt
Utbredt
Candidatus Neoehrlichia mikurensis synes å være utbredt i Europa, med varierende prevalens. Den beskrives som den nest hyppigst flåttbårne patogen i Sentral-Europa, etter Borrelia afzelii (11) , og er ellers påvist i Sverige, Danmark, Nederland, Baltikum, Italia, Slovakia, de asiatiske delene av Russland og Japan.
I vår undersøkelse fant vi Candidatus Neoehrlichia mikurensis i flått fra to lokaliteter i Telemark: Langøya i Bamble kommune (prevalens 7 %) og Marka i Siljan kommune (prevalens 6 %). Prevalensen på Langøya var høyest i mai (12,5 %) og lavere (2 – 3 %) i juni og juli. Vi konkluderer derfor med at Candidatus Neoehrlichia mikurensis finnes hos flått i Norge og – om resultatene fra 1999 – 2000 fremdeles gjelder – med en betydelig prevalens. Muligheten for at en infeksjon med denne kan forverre eller bli forverret av en infeksjon med andre flåttbårne agenser er påpekt (12) . I denne sammenheng er det interessant å notere at vi fant en signifikant overhyppighet av flått dobbeltinfisert med Candidatus Neoehrlichia mikurensis og Borrelia afzelii (8) .
Infeksjon hos mennesker
Infeksjon hos mennesker
Det er rapportert at Candidatus Neoehrlichia mikurensis kan gi sykdom hos mennesker (13) – (15) , og flere tilfeller av febril sykdom forårsaket av denne er påvist hos pasienter i Europa, også i Sverige (16) . Infeksjonen synes hovedsakelig å ramme pasienter med nedsatt immunitet. Ett dødsfall er rapportert (15) . Vedvarende feber eller tilbakefallsfeber er et felles symptom i alle tilfellene, men leddsmerter, ødemer, erysipelas og akutt diaré forekommer også. Vellykket behandling med doksysyklin (200 mg/d i 3 uker) er rapportert i flere artikler (13, 15, 17) . Betalaktamer og kefalosporiner er uten effekt siden Candidatus Neoehrlichia mikurensis, i likhet med andre Rickettsiae , mangler cellevegg.
Sykdom forårsaket av bakterien Neoehrlichia er ikke funnet i Norge, men så langt vi kjenner til har heller ingen lett etter den. Det er sannsynlig at denne bakterien vil kunne forårsake sykdom her i landet. Det er fristende å spekulere hvorvidt såkalt kronisk seronegativ borreliose kan skyldes Candidatus Neoehrlichia mikurensis eller andre lite undersøkte flåttbårne mikroorganismer.
Vi mener Candidatus Neoehrlichia mikurensis bør vurderes som en mulig årsak ved febril sykdom hos immunsvekkede individer som oppholder seg i områder der det finnes flått. PCR-undersøkelse av helblod er den eneste sikre diagnostiske test. Litteraturen beskriver flere PCR-tester, bl.a. generisk 16s rRNA-PCR etterfulgt av DNA-sekvensering. Denne metodikken er allerede på plass i flere norske laboratorier. En spesifikk sanntids-PCR-test er under uttesting hos oss ved Høgskolen i Telemark.
Vi takker Unilabs Telelab AS, som har gitt oss fri adgang til data fra forskning gjort mens vi var ansatt der.
Publisert først på nett