Unødvendig forvirring om helseutgifter

Hans Olav Melberg Om forfatteren
Artikkel

Helseutgiftene i Norge og 19 andre OECD-land i 2011. Søylene for helseutgiftene som prosent av bruttonasjonalprodukt er på skala der 100 % er 10 000. Utvalget består av de landene som i 2011 hadde tilgjengelige tall for utgifter, priser og andre variable som inngikk i utregningene, inkludert USA der dette var mulig. Forfatter har laget illustrasjonen basert på tall fra OECD Health Data og Eurostat. Utvalget består av de landene som i 2011 hadde tilgjengelige tall for utgifter, priser og andre variabler som inngikk i utregningene (2)

Terje L. Berstad har i Tidsskriftet nr. 5/2013 noen kommentarer til en rapport jeg har skrevet til Stortinget om helseutgiftene i Norge (1). Hovedbudskapet i rapporten er ikke at vi bruker lite eller mye på helse, men at svaret avhenger av hva man sammenlikner: Norge ligger høyt i forhold til andre land når vi sammenlikner rene dollarutgifter. Vi ligger mer midt på treet når man justerer for både det generelle prisnivået og helsespesifikke priser, og vi ligger lavere i forhold til vår inntekt.

Dette er fremstilt i illustrasjonen nedenfor, som viser helseutgiftene i Norge og 19 andre land i OECD. Utgiftene til eldreomsorg er tatt ut fordi mange land regner dette som en sosialutgift, mens andre fører det som en helseutgift. Slik unngås regnskapsmessige problemer, men man mister også det aspekt at Norge bruker mer på denne delen av heletjenesten enn mange andre land.

Illustrasjonen viser at vi bruker betydelig mer enn gjennomsnittet målt i dollar. Vi har imidlertid også høye priser og lønninger. Tar man hensyn til hvor mye man får per krone, blir forskjellen mellom Norge og andre land mindre. Det har mindre betydning i denne sammenlikningen om man bruker det generelle prisnivået i Norge eller Eurostats indeks for helsepriser. Begrepsmessig er helsespesifikke priser det mest relevante, men OECD og andre har hittil valgt å bruke det generelle prisnivået fordi man har vært bekymret for kvaliteten på helseprisindeksen. Målt som andel av inntekten, bruker vi mindre på helsetjenester enn andre land. Man kunne gå videre og argumentere at heller ikke dette er dekkende fordi inntektene tar med salg av naturressurser som olje og gass. Hvis man tar bort oljeinntektene, er andelen av våre inntekter som brukes på helse, høyere enn gjennomsnittet. Hvilke tall som er mest relevante, vil avhenge av formålet med analysen.

Debatten om helseutgifter burde ikke være så vanskelig. Tallene brukes ofte til politiske formål. Den politiske interessen i å opprettholde ulike konklusjoner («vi bruker mye» mot «vi bruker lite») sementerer unødvendig forvirring. Sannheten er at vi bruker mer enn de fleste målt i dollar, mer gjennomsnittlig i forhold til prisnivået, og mindre enn gjennomsnittet når man ser på helseutgiftene i forhold til inntekten.

Anbefalte artikler