Nevrografi ikke alltid nødvendig

Harald Russwurm, Vilhjalmur Finsen Om forfatterne
Artikkel

Vi har med interesse lest Todnem & Sands artikkel i Tidsskriftet nr. 2/2013 (1). Vi er enige i at nevrografi av høy kvalitet er nyttig ved uklar sykehistorie/uklare kliniske funn når det gjelder karpaltunnelsyndrom, men vi er uenige i rutinemessig preoperativ nevrografi. Karpaltunnelsyndrom er ved typisk sykehistorie og typiske funn en klinisk diagnose. Dette fremheves av mange, også av Bland (2), som Todnem & Sand refererer til. Ved gjennomgang av litteraturen og sin egen praksis fant Bland godt resultat i bare 75 % av tilfellene etter operasjon, det samme som Payan anga i 1988. I hvor mange tilfeller det rutinemessig ble utført nevrografi preoperativt, fremgår ikke av Blands artikkel.

Todnem & Sand anfører at tilbakegang av symptomene etter kirurgi ikke er bekreftelse på riktig diagnose. Dette mener vi er en påfallende påstand – vi oppfatter at riktig diagnose og godt resultat bekreftes når symptomene forsvinner etter operasjon. Vi er klar over at symptomene kan forsvinne spontant etter litt tid. Men fra pasienten søker lege og til han kommer til operasjon vil det vanligvis ha gått minst seks måneder. Har symptomene forsvunnet spontant eller ved konservativ behandling i ventetiden, skal han selvfølgelig ikke opereres.

Det anføres at preoperativ nevrografi er nødvendig for eventuelt å kunne vurdere nevrografi postoperativt. I en periode på 18 måneder ble det ved vår avdeling operert 391 pasienter etter rutinemessig preoperativ nevrografi. Postoperativt ble det utført nevrografi hos tre pasienter som kanskje hadde nytte av den preoperative undersøkelsen (3).

Todnem & Sand anfører en sensitivitet på 85 % ved nevrografi for karpaltunnelsyndrom. Hva da med de resterende 15 %, vil de risikere ikke å få behandling? I vårt eget materiale på 68 pasienter med preoperativ nevrografi ble 63 bra og tre bedre. Av disse hadde 14 normal nevrografi (3). I en nylig publisert artikkel ble 50 pasienter operert uten og 50 med nevrografi preoperativt, uten at det var forskjell i resultat (4).

Som ved all kirurgi kan ting gå galt, det gjelder også operasjon for karpaltunnelsyndrom. Norsk pasientskadeerstatning fikk 92 klager etter operasjon for karpaltunnelsyndrom i perioden 2005 – 10. 44 fikk medhold. Av disse var det 23 tilfeller av overskjæringer av nerve og 11 med mangelfullt spaltet ligament. Bare to tilfeller hadde noe med mulig manglende nevrografi å gjøre.

Hvis det er slik at årelang klinisk og akademisk bestrebelse på å oppnå forventet resultat av operativ behandling for karpaltunnelsyndrom ikke har ført oss fremover, må vi heller satse på opplæring i klinisk undersøkelse og operativ teknikk – ikke på ubegrunnede nevrofysiologiske rutineundersøkelser.

Anbefalte artikler