Alene på vakt
Turnuslegene har mye kunnskap etter seks års studium og ett år som turnuslege på sykehus. Likevel er turnuslegene de minst erfarne legene i allmennmedisin, og det er ikke uproblematisk å gi dem ansvaret alene for befolkningens akuttmedisinske beredskap.
Mange turnusleger har første del av sin turnustjeneste på store sykehus med begrenset selvstendig klinisk arbeid. Videre har mange utdanning fra utlandet. Disse har formet sin medisinske kunnskap i et annet utdanningssystem og et annet helsevesen enn det norske, og på et annet språk. Vektlegging av praktisk trening i allmennmedisin generelt og legevakt spesielt varierer mellom studiesteder. Dette kan gi ekstra utfordringer ved overgangen til selvstendig legevaktarbeid i Norge. Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin får mange tilbakemeldinger om at turnusleger gruer seg til legevakt i distriktet. En del forteller at de føler seg forlatt på legevakt, og noen konkluderer med at de aldri mer vil jobbe i allmennmedisin på grunn av legevaktene.
En undersøkelse Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin nylig har gjennomført ved alle landets legevakter viser at 85 % av legene som var på vakt «i går kveld», var eneste lege på jobb (4). Av legene som var alene, var en av fem turnuslege, og en av ti hadde problemer med å forstå og gjøre seg forstått på norsk. Samme undersøkelse viste at bare 20 % av legevaktene har organisert bakvakt for lege i vakt.
Det er stor variasjon i opplæringen på legevakt. Mange steder er det ingen opplæringsvakt, og under halvparten av legevaktene i Norge har skriftlig kompetanse- og opplæringsplan for lege i vakt (4). De nyansatte vet kanskje ikke hvordan hjertestarteren virker, hvor nøklene til medisinskapet ligger eller kan telefonnummeret til innleggelsessentralen. Langt mindre har de trent med sine medarbeidere, ambulansepersonellet og sykepleierne ved legevakten slik akuttmedisinforskriften sier.