Med dagens behandling etter hjerteinfarkt er det lite å hente ved å gi pasienter tilskudd av omega-3-fettsyrer. For personer som spiser lite fet fisk, kan omega-3-fettsyrer være indisert som primærprofylakse mot hjertesykdom.
En rekke studier har vist at inntak av omega-3-fettsyrer, dvs. eikosapentaensyre (EPA) og dokosaheksaensyre (DHA) i form av fet fisk og tilskudd, kan ha gunstige kardiovaskulære effekter hos pasienter med koronarsykdom. I GISSI-Prevenzione-studien, publisert i 1999, ga over tre års behandling med omega-3-fettsyrer i dose 1 g per døgn hos pasienter med gjennomgått hjerteinfarkt en statistisk signifikant redusert forekomst av kardiovaskulær død, hjertedød, koronardød og plutselig død med henholdsvis 30, 35, 35 og 45 % (1) . Ved studiestart brukte bare 5 % av pasientene et kolesterolsenkende medikament, men etter seks måneder og etter 3,5 år ble henholdsvis 29 % og 46 % behandlet med slike legemidler.
Nyere sekundærprofylaktiske studier og metaanalyser har imidlertid ikke kunnet påvise statistisk signifikante effekter av omega-3-fettsyrer på kardiovaskulære endepunkter. En av metaanalysene (2) ble kommentert i bl.a. Aftenposten 16.9. 2012 med overskriften Omega-3 hjelper ikke hjertet likevel (3) . For flere kardiovaskulære endepunkter var det i metaanalysen ingen statistisk signifikante effekter, men forekomsten av hjertedød ble redusert med 9 % (relativ risiko 0,91; 95 % KI 0,95 – 0,98), mens forekomsten av plutselig død ble redusert med 13 % (relativ risiko 0,87; KI 0,75 – 1,01) (2) . Metaanalysen omfattet 20 studier, og flere av disse tok ikke primært for seg pasienter med kardiovaskulære sykdommer. Med andre ord: populasjonene i studiene var svært ulike.
I en kommentar til metaanalysen skriver O’Riordan på nettsiden Heartwire: «Elisaf [sisteforfatter] noted that the meta-analysis included clinical trials with varying methodological and clinical hypothesis, as well as different prevention settings, in order to provide a bigpicture assessment of the evidence» (4) . I en lederartikkel om metaanalyser i Tidsskriftet i 2000 skrev Ivar Sønbø Kristiansen: «Det vitenskapelige prinsipp å sammenlikne likt med likt kan bli satt på harde prøver i metaanalyser. Dersom pasientgrupper eller behandling i de kliniske undersøkelser ikke er helt like, vil metaanalysen bygge på en syntese av «epler og pærer» (5) .
Følgende faktorer, enkeltvis eller samlet, er blitt foreslått som årsak til manglende effekt av omega-3-fettsyrer på kardiovaskulære endepunkter i de nyere studiene: Få hendelser, dosering, manglende statistisk styrke, kort observasjonstid, høyt fiskeinntak og mer intens medikamentell behandling, ikke minst med statiner, dvs. det var ikke mer å hente! Hos pasienter med gjennomgått hjerteinfarkt og som ikke ble behandlet med statiner, ga lavdoseinntak av EPA, DHA og α-linolensyre en grensesignifikant reduksjon av forekomsten av fatal kardiovaskulær sykdom, ikke-fatalt hjerteinfarkt, hjertestans og slag samt behandling med perkutan koronar intervensjon og koronar bypasskirurgi (CABG), med justert hasardratio på 0,46 (KI 0,21 – 1,01) (6) . Hos statinbrukere hadde omega-3-fettsyrene ingen effekt, med hasardratio på 1,02 (KI 0,80 – 1,31).
Konklusjon
Konklusjon
Ved postinfarktbehandling etter gjeldende retningslinjer synes det å være lite å hente ved å gi pasientene tilskudd av omega-3-fettsyrer. «De som spiser nok omega-3-fettsyrer, trenger selvsagt ikke å ta tilskudd,» slik Kjetil Retterstøl nylig skrev i Tidsskriftet (7) . Hos dem uten hjertesykdom kan omega-3-fettsyrer være indisert som primærprofylakse mot hjertesykdom dersom inntaket av fisk er for lavt. Dette bør være rådet til dem som på grunn av oppslaget i Aftenposten er usikre på om omega-3-fettsyrer har gunstige kardiovaskulære effekter.
Publisert først på nett.