()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Kasuistikken fra Power og medarbeidere gir en påminnelse om at reise og opphold i varmere strøk medfører risiko for en rekke eksotiske infeksjoner. Ved malaria, tyfoidfeber og andre bakterielle infeksjoner har vi gode behandlingsmuligheter. Import av slike infeksjoner medfører allikevel dødsfall (1) – (4), noe som ofte skyldes mangelfull diagnostikk. Ved virale infeksjoner er behandlingsmulighetene dårligere, men de fleste går over av seg selv. Smitte overføres oftest via insekter (arbovirusinfeksjoner) eller fra dyr som gnagere, flaggermus og ofte via syke aper (ramme 1). Hyppigst ser vi likevel virusinfeksjoner som smitter fra person til person og som vi også kan smittes av i Norge – influensa, hepatitter og hiv.

    RAMME 1

    Viktige aktuelle virusinfeksjoner ved utenlandsreise (1 – 4, 7)

    Arbovirusinfeksjoner (overføres ved insekter)

    Myggbårne

     Denguefeber

     Vestnilfeber

     Japansk encefalitt¹

     Chikungunya o.a. alfavirus- infeksjoner

     Gulfeber¹

    Flåttbårne

     Skogflåttencefalitt (TBE)¹

     Krimfeber (Krim-Kongo hemoragisk feber)

    Andre virusinfeksjoner (overføres ved kontakt, luft eller blodsmitte)

    Hivinfeksjon

    Hepatitt A og hepatitt B¹

    Influensa¹

    Meslinger¹

    Poliomyelitt¹

    Hantavirusinfeksjon

    Rabies¹

    Lassafeber

    Ebolavirusinfeksjon

    Marburgvirusinfeksjon

    ¹   Kan forebygges ved vaksinasjon

    Meslinger og poliomyelitt er eliminert i Norge pga. vaksinasjon, men kan importeres og spres blant ikke-vaksinerte eller personer som har ufullstendig immunrespons (3, 4). Meslinger finnes og importeres regelmessig til en rekke europeiske land – nylig også til Norge (5). Poliomyelitt forkommer fortsatt spesielt i Nigeria og på det indiske subkontinentet (6, 7).

    Av eksotiske infeksjoner er vi særlig redd for viral hemoragisk feber med blødninger og affeksjon av en rekke organsystemer. Mest fryktet er smitte fra Ebola-, Marburg- og lassavirus som alle finnes i Afrika og ofte ender fatalt. Enkelttilfeller er importert til Europa flere ganger (3). I motsetning til arbovirusinfeksjonene kan videre smittespredning skje fra person til person ved kontakt og muligens også dråpesmitte. Streng isolasjon og forholdsregler mot smitte er viktig. Behandlingsmulighetene er dårlige selv om ribavirin gitt tidlig har en viss effekt ved lassafeber (8).

    Både denguefeber, chikungunyavirusinfeksjon og vestnilfeber meldes hyppig i Europa (1) – (3). Denguefeber har fått økende utbredelse (2) og både den og chikungunyavirus kan pga. klimaendringer nå spres i Europa. Symptomatologien er ofte feber, utslett og ledd-muskel-smerter, slik som i den aktuelle kasuistikken. Selv om disse sykdommene ofte helbredes uten å gi sekveler, kan både chikungunyavirusinfeksjon og vestnilfeber gi meningoencefalitt, og hemoragisk denguefeber kan ende fatalt. Denguefeber og vestnilfeber er nå nominativt meldepliktige sykdommer i gruppe A, og Folkehelseinstituttet har etablert diagnostikk med antistoffundersøkelser og polymerasekjedereaksjonstest (7).

    Før opphold i risikoområder bør det gis vaksine mot skogflåttencefalitt, gulfeber og ev. rabiesvaksine samt forsterkningsdose mot poliomyelitt og difteri (6). Myggstikkprofylakse er viktig både for å hindre malaria og arbovirusinfeksjoner. Blodgivere som har vært i områder med vestnilfeber og chikungunyavirusinfeksjon skal ikke gi blod i fire uker etter hjemkomst (7).

    Engelsk oversettelse på www.tidsskriftet.no

    PDF
    Skriv ut
    Relaterte artikler

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media