Livsviktige medisiner til kvinner og barn

Sverre O. Lie; Bernt G. Apeland

doi:10.4045/tidsskr.12.1033

Kommentarartikkel

Livsviktige medisiner til kvinner og barn

Sverre O. Lie, Bernt G. Apeland

Se alle artikler

Sverre O. Lie

Sverre O. Lie (f. 1938) er spesialist i barnesykdommer og i medisinsk genetikk. Han var 1988 – 2006 klinikksjef og professor ved Barneklinikken, Rikshospitalet. Siden har han arbeidet med mødre- og barnehelse i fattige land, med tusenårsmålene som hovedtema, og som spesialrådgiver i Avdeling for internasjonal helse, Helsedirektoratet.

Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.

Email: sli@helsedir.no

Se alle artikler

Bernt G. Apeland

Bernt G. Apeland (f. 1965) er journalist. Han arbeidet 1996 – 2011 i Røde Kors i ulike posisjoner i både utland og innland, i 2005 – 11 var han kommunikasjonssjef for Norges Røde Kors. Han er nå generalsekretær i UNICEF Norge.

Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.

Artikkel

De viktigste årsakene til at kvinner og barn dør kan enkelt forebygges eller behandles. FN-kommisjonen for livsviktige medisiner til kvinner og barn lanserte nylig sin rapport. Det skal umiddelbart satses på 13 livsviktige helseprodukter i lavinntektsland. Det legges vekt på bedre rammevilkår, regulerte markeder og nye og enkle løsninger på gamle problemer.

Selv om barne- og mødredødeligheten er blitt redusert de siste årene, dør det fremdeles 6,9 millioner barn under fem år (1) og 287 000 kvinner under svangerskap og fødsel (2) hvert år. Ved inngangen til et nytt årtusen ga FN og verdens ledere befolkningen et løfte: Hensikten med de åtte tusenårsmålene er å redusere fattigdom og for tidlig død (3). Norge har tatt på seg et særlig ansvar for tusenårsmål nr. 4 og tusenårsmål nr. 5 om bedring av barne- og mødrehelsen. Disse to er lengst fra måloppnåelse. Skal man nå ambisjonene om å redusere dødeligheten hos barn under fem år med to tredeler og dødeligheten hos gravide og fødende kvinner med tre firedeler innen 2015, kreves det forsterket internasjonal innsats.

Livsviktige medisiner

FN-kommisjonen for livsviktige medisiner til kvinner og barn ble opprettet i mars 2012 for å foreslå konkrete tiltak for å øke tilgjengeligheten av og bidra til riktig bruk av livsviktige medisiner. Den har vært ledet av Jens Stoltenberg og Nigerias president Goodluck Jonathan, og arbeidet er en del av FNs generalsekretær Ban Ki-moons dugnadskampanje Every Woman, Every Child for å nå FNs tusenårsmål nr. 4 og nr. 5. Kommisjonen lanserte sin rapport under generalforsamlingen i New York 26.9. 2012. Rapporten er tilgjengelig fra kommisjonens hjemmesider (4).

Rapporten skal bidra til å spisse, koordinere og prioritere frem mot 2015 ved å peke på konkrete tiltak som gir kvinner og barn tilgang til helt enkle og billige medisiner og helseartikler definert som livsviktig medisin. Livsviktig medisin eller helseartikkel defineres som et produkt som er effektivt og potensielt kan gjøre stor forskjell. Produktet kjennetegnes også ved at bedre finansiering på kort sikt kan gi kraftig økning i produksjon og bruk. Innovasjon og produksjonsutvikling av varen vil raskt kunne føre til høyere kvalitet, bedre tilgjengelighet og klart større bruk.

13 forskjellige medisiner og produkter er plukket ut, bl.a. midler til behandling av blødning etter fødsel, midler mot truende eklampsi, antibiotika og midler for bedre familieplanlegging. De fleste av de utplukkede medisinene koster under 10 kroner per dosering. Rapporten viser at økt bruk av dokumenterte, rimelige medisiner kan forebygge blødning i forbindelse med fødsel, noe som fører til over 100 000 dødsfall årlig. På sammen måte kan dødsfall hos barn reduseres med mer enn 70 %. Det er estimert at over to millioner barn under fem år dør av diaré og lungebetennelse hvert år (5). Kommisjonen estimerer at kun ved å nå bredere ut med amoksicillin mot lungebetennelse kan 900 000 barn under fem år reddes innen 2015.

Hvorfor når ikke medisinene frem?

Årsakene til at medisiner ikke når frem er sammensatt og inkluderer bl.a. ineffektive innkjøps- og forsyningssystemer og manglende produksjonskapasitet. I tillegg mangler mange land både regelverk og kapasitet for å beskytte befolkningen mot falske medisiner. Men ofte skyldes problemene noe så enkelt som mangel på informasjon om hvorfor, hvordan og når man skal bruke medisiner og utstyr – det gjelder både pasienter og helsepersonell.

Rammevilkårene for medisiner kan bidra til å redusere eller øke produksjon og salg. I mange land er for eksempel sinktabletter til bruk ved diaré fortsatt regulert som medisin eller er på resept. Dette gjør at omsetningen vanskeliggjøres. Kommisjonen peker på at ikke-regulerte markeder fører til at de billigste produktene, som ofte er av dårlig kvalitet, vinner frem. Dette gjør at legemiddelfirmaene ikke tør satse på å produsere i større mengder, de frykter lite salg og lav fortjeneste.

Enkle løsninger på enkle problemer

Kommisjonen anbefaler igangsetting av flere tiltak innen 2015. Det legges særlig vekt på at markedene for helseprodukter må reguleres bedre gjennom globale mekanismer og at de ulike aktørene må stimuleres til å produsere og distribuere de 13 produktene mye mer offensivt enn i dag. For å sikre dette skal minst tre aktører være i stand til å levere de 13 produktene av høy kvalitet til en rimelig pris. Landene som har størst utfordringer knyttet til barne- og mødredødelighet skal innen 2015 ha strømlinjeformet og standardisert produksjon og distribusjon av de 13 produktene, med støtte fra det internasjonale samfunnet.

Videre tar kommisjonen til orde for nasjonale strategier utviklet av myndighetene, sivilsamfunnet og det private næringslivet i samarbeid for å øke kunnskapen hos befolkningen om produktene og etterspørselen etter disse.

Kommisjonen peker på enkle løsninger på ofte like enkle problemer, som kan omsettes i tiltak nå. Det vil allikevel kreve mye av verdenssamfunnet å få gjort anbefalingene til handling. Men klarer Stoltenberg og hans team å få fortgang i dette arbeidet, vil det bety veldig mye for veldig mange familier, foreldre og barn.

Publisert først på nett 27.9. 2012

Litteratur

1.
UNICEF. Statistics by area. Child survival and health. www.childinfo.org/mortality.html (11.9. 2012).
2.
UN. The Millennium Development Goals Report 2012. www.un.org/millenniumgoals/reports.shtml (11.9. 2012).
3.
Utenriksdepartementet. De åtte tusenårsmålene. www.regjeringen.no/nb/dep/ud/tema/fn/fns-reformpanel/de-8-tusenarsmalene.html?id=449240 (11.9. 2012).
4.
Every woman, every child. UN Commission on Life-saving Commodities for Women and Children. www.everywomaneverychild.org/resources/un-commission-on-life-saving-commodities (11.9. 2012).
5.
Pneumonia and diarrhoea – rackling the deadliest diseases for the world’s poorest children. UNICEF, 2012. www.unicef.org/eapro/Pneumonia_and_Diarrhoea_Report_2012.pdf (21.9.2012).

Kommentarer ( 1 )

Dette kommentarfeltet modereres, men kommentarer blir ikke redaksjonelt behandlet ut over å sikre at de følger retningslinjer for vårt kommentarfelt.

13.09.2016:

Jeg er glad for at det er kommet en liste over viktige medisiner og utstyr til å redde kvinner og barn. Jeg er likevel nokså overrakset over listens innhold. Jeg vet at listen initialt var lengre. Jeg ville trodd at sterile hansker er viktigere enn kvinnelig kondom. Jeg ville trodd at fungerende blostrykksapparater og apparater for å måle hemoglobin er helt essensielt. Disse tingene kom ikke med. Det kan være at prioriteringene ser ulike ut fra ulike ståsteder. Fra min erfaring i Afrika ser jeg at mange ikke vet når de skal føde, ikke får målt blodtrykket sitt og ikke vet om de har anemi.

Men det er noe som er mer alarmerende, og det er at medisiner og utstyr som er billig og som kan redde kvinner fra å dø av farlig abort ikke er med. Manuell Vakum Aspirasjons instrumenter er både billige og livreddende. Medikamenter som misopristol kan også brukes for å stoppe blødning etter abort (eller igangsette abort der loven ikke forbyr det, som det så pent heter). Opp til en tredjedel av mødredødsfallene skyldes farlige aborter. Hvorfor har ikke legemidler mot dette kommet med på listen? Skyldes det politisk ambivalens? Eller er det at man ikke har tenkt på det?

Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Publisert: 16. oktober 2012

Utgave 19, 16. oktober 2012

Tidsskr Nor Legeforen 16. oktober 2012

doi:

10.4045/tidsskr.12.1033

Mottatt 11.9. 2012 og godkjent 13.9. 2012. Medisinsk redaktør Siri Lunde.

132

:

2150

Publisert: 16. oktober 2012

Utgave 19, 16. oktober 2012

Tidsskr Nor Legeforen 2012

132

:

2150

doi: 10.4045/tidsskr.12.1033

Mottatt 11.9. 2012 og godkjent 13.9. 2012. Medisinsk redaktør Siri Lunde.

PDF

Skriv ut

Livsviktige medisiner til kvinner og barn