Husk mental helse

Tore Gude, Signe Karen Dørheim, Hanne Marit Bjørgaas, Hans Kristian Maridal Om forfatterne
Artikkel

Psykiske lidelser utgjør over 10 % av den globale sykdomsbyrden. Likevel er mental helse knapt nevnt i årets stortingsmelding om global helse. En så ensidig vektlegging av den somatiske siden av helsebegrepet gir uheldige signaler om at det ikke er viktig å satse på mental helse globalt.

I februar 2012 ble stortingsmeldingen om global helse lansert (1). I den omfattende meldingen nevnes mental helse kun ved et par-tre anledninger, uten å bli satt inn i en meningsfylt sammenheng innenfor det globale helseperspektivet. Dette til tross for at WHO satte mental helse på dagsordenen for flere år siden, med oppfordring til alle land om å gjøre det samme (2). Meldingen har utløst reaksjoner fra forskjellig hold (3).

Med et bredt engasjement fra bl.a. Rådet for psykisk helse og Himalpartner (tidl. Tibetmisjonen) håper vi å kunne bidra til at også mental helse blir viet tilstrekkelig oppmerksomhet. Himalpartner er en misjonsorganisasjon som i tillegg til det åndelige er opptatt av hele menneskets livsvilkår, inkludert fysisk og psykisk helse. De har opprettet en faggruppe for å bidra til å utvikle prosjekter relatert til mental helse i Himalaya-regionen. Vi er engasjert i denne gruppen. Det er også dannet et nytt norsk nettverk for global mental helse som er åpent for alle interesserte (4). Vi ønsker med dette innlegget å understreke nødvendigheten og viktigheten av å inkludere mental helse i all utviklingshjelp og i alt internasjonalt helsearbeid.

Psykiske lidelser er universelle

Rundt 450 millioner mennesker lider av nevropsykiatriske sykdommer, som utgjør 13 % av den globale sykdomsbyrden. Forestillingen om at psykiske lidelser er problemer de industrialiserte og rike deler av verden er belastet med, mens tradisjonelle samfunn, upåvirket av de moderne stressfaktorer, går fri, er en myte (2). Med WHOs årsrapport for 2001 ble mental helse for alvor satt på dagsordenen (2). Senere publiserte The Lancet en artikkelserie om temaet der det ble slått fast at «… there is no health without mental health» (5). Temaet er også tidligere omtalt i Tidsskriftet (6).

Selv om det er enkelte kulturelle ulikheter i uttrykk, er psykiske lidelser universelle og påvirker mennesker i alle samfunn. De har stor innvirkning både økonomisk og sosialt på samfunnsstrukturen og på enkeltpersoners og familiers livskvalitet og står for 35 – 45 % av alt fravær fra arbeid (2). Depresjon fører til større sykelighet, målt i tapte kvalitetsjusterte leveår (DALY), enn andre ikke-infeksiøse lidelser, som angina, artritt, astma og diabetes (7).

Suicid, som er overrepresentert blant deprimerte, er blant de tre vanligste dødsårsaker globalt i aldersgruppen 15 – 34 år (2). I Nepal er suicid den hyppigste dødsårsak for kvinner i reproduktiv alder og ligger bak 16 % av alle dødsfall, dvs. en større andel enn død forårsaket av komplikasjoner til svangerskap og fødsler (8). Globalt forårsaker nevropsykiatriske lidelser 1,2 millioner dødsfall årlig (2), et tall som sannsynligvis er betydelig underestimert. Studier fra India har vist suicidrater som var ti ganger høyere enn de offisielle tallene (9) og at 15 % av disse kunne vært unngått ved adekvat behandling av alvorlig depresjon (5). Investering i mental helse er kostnadseffektivt – behandling av depresjon er like regningssvarende som antiviral behandling ved aids eller glykemisk kontroll av diabetes (10).

Der psykiateren ikke finnes

I en rekke land er budsjettet for mental helsehjelp sparsomt eller fraværende. Det er 172 ganger flere psykiatere i rike land enn i fattige land (11). Tilsvarende skjevfordeling finnes også for øvrige yrkesgrupper innen mental helse: psykologer, psykiatriske sykepleiere, sosionomer etc. (11 – 13).

Psykiateren Vikram Patel (Goa, India) understreker viktigheten av å integrere psykiske helsetjenester i primærhelsetjenesten. I boken Where there is no psychiatrist (14) gir han en enkel fremstilling av hvordan psykiske lidelser kan behandles. Dette er en veiledning som kan brukes av ufaglærte og helsearbeidere med lite utdanning. Patel understreker at et lite, men ressursrikt land som Norge kan bidra med å spre kunnskap om styrking av mental helseomsorg samt fremme menneskerettighetene i mindre ressursrike land. Han fremhever spesielt tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik, som var åpen internasjonalt om sin depresjon (Vikram Patel, personlig meddelelse).

Stigmatisering kan bidra til at mentale lidelser uttrykkes i andre former i visse deler av verden (15). Det er en viktig grunn til at intervensjoner utarbeidet av vestlige «eksperter» ikke må træs ned over hodet på en befolkning, de må utformes innenfor landets/kulturens egen kontekst og forståelse i samarbeid med lokale aktører (16).

Mental helse på dagsordenen

Stortingsmeldingen om global helse mangler anerkjennelse og prioritering av mental helse som en naturlig og integrert del av et lands totale satsing på helsetjenester til befolkningen. Heldigvis har Utenriks- og forsvarskomiteen i sin innstilling til Stortinget (3), støttet av Helse- og omsorgskomiteen, tatt tak i problemstillingen, noe som løfter mental helse opp på dagsordenen i det offentlige rom. Det er behov for økonomisk og faglig bistand for å skalere opp prosjekter og tiltak som har vist seg å være kostnadseffektive og gir økt livskvalitet til mennesker med psykiske lidelser (10).

Anbefalte artikler