Psykiske lidelser er universelle
Rundt 450 millioner mennesker lider av nevropsykiatriske sykdommer, som utgjør 13 % av den globale sykdomsbyrden. Forestillingen om at psykiske lidelser er problemer de industrialiserte og rike deler av verden er belastet med, mens tradisjonelle samfunn, upåvirket av de moderne stressfaktorer, går fri, er en myte (2). Med WHOs årsrapport for 2001 ble mental helse for alvor satt på dagsordenen (2). Senere publiserte The Lancet en artikkelserie om temaet der det ble slått fast at «… there is no health without mental health» (5). Temaet er også tidligere omtalt i Tidsskriftet (6).
Selv om det er enkelte kulturelle ulikheter i uttrykk, er psykiske lidelser universelle og påvirker mennesker i alle samfunn. De har stor innvirkning både økonomisk og sosialt på samfunnsstrukturen og på enkeltpersoners og familiers livskvalitet og står for 35 – 45 % av alt fravær fra arbeid (2). Depresjon fører til større sykelighet, målt i tapte kvalitetsjusterte leveår (DALY), enn andre ikke-infeksiøse lidelser, som angina, artritt, astma og diabetes (7).
Suicid, som er overrepresentert blant deprimerte, er blant de tre vanligste dødsårsaker globalt i aldersgruppen 15 – 34 år (2). I Nepal er suicid den hyppigste dødsårsak for kvinner i reproduktiv alder og ligger bak 16 % av alle dødsfall, dvs. en større andel enn død forårsaket av komplikasjoner til svangerskap og fødsler (8). Globalt forårsaker nevropsykiatriske lidelser 1,2 millioner dødsfall årlig (2), et tall som sannsynligvis er betydelig underestimert. Studier fra India har vist suicidrater som var ti ganger høyere enn de offisielle tallene (9) og at 15 % av disse kunne vært unngått ved adekvat behandling av alvorlig depresjon (5). Investering i mental helse er kostnadseffektivt – behandling av depresjon er like regningssvarende som antiviral behandling ved aids eller glykemisk kontroll av diabetes (10).