Feil begrunnelse for henleggelse

Brev til redaktøren
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Juristene G. Molven og C. Svenningsen redegjør for påtalebegjæringer (politianmeldelser) fra Helsetilsynet rettet mot leger (1). Artikkelen inneholder en vesentlig feil. Anmeldelser av to leger ble henlagt, ikke på grunn av foreldelse (2), men på grunn av at Statsadvokaten ikke prioriterte saken.

    I den aktuelle saken ble det reist alvorlige anklager mot to leger. Anklagene ble utformet av et tilsynsorgan (Helsetilsynet) og, basert på ensidige negative opplysninger fra Helsetilsynet, ble legene uthengt i mediene med insinuasjon om at pasienter var påført smerte og varige skader.

    Blir slike saker ført for retten, får man en offentlig gjennomgang av sakene og uavhengig vurdering fra en tredje part. Tiltalte kan da bli renvasket. I den aktuelle saken ønsket de anmeldte en slik gjennomgang og anmodet Statsadvokaten om å gjenoppta den. Til tross for at Statsadvokaten erkjente alvorligheten i anklagene og så ønskeligheten av at så alvorlige anklager bør blir offentlig vurdert, henla han den.

    I løpet av de siste årene har jeg registrert fem oppslag i mediene med svært grove anklager mot navngitte leger. Fire omhandlet forskning. Fire av oppslagene har vært basert på informasjon fra tilsynsorganer (Fylkeslege, Helsetilsyn ogHelsepersonellnemnden) og fra en person med offisiell status som fagkyndig(professor i medisinsk etikk). Det er disse som kommer til orde i mediene, mens «Dere forskere klarer alltid å fremstille dere selv i et godt lys, defor vil jeg ikke ha Deres syn på saken» (meddelelse journalist Jorunn Stølan, VG). I tre av sakene er de anklagede etter hvert blitt fullstendig renvasket. Personellet i de nevnte tilsynsinstanser samt en fagkyndig har altså gjort grove faglige feil. Feil som jeg mener i stor grad har skyldtes inkompetanse.

    En politianmeldelse fungerer slik at de anmeldte kan bli etterlatt rettsløse og skandalisert, og anmeldelsene kan derfor misbrukes. Et eksempel er trusler fremsatt av Datatilsynet mot Universitetet i Oslo (3). Advokatene B. Stordrange og E.H. Andenæs nevner et annet eksempel på misbruk (4).

    Kunne Molven og Svenningsen bruke sin fagkunnskap til å utdype dette:

    • a)

      Hvor velfundert var politianmeldelsen mot de to legene? Hvilke faglige refleksjoner kan Statsadvokaten ha gjort seg? Hva var den egentlige begrunnelsen i politianmeldelsen?

    • b)

      Fungerer rettssamfunnet tilfredsstillende når saker som inneholder grove anklager, fremsatt av institusjoner som samfunnet har gitt en nærmest eneveldig makt, ikke blir ført for en offentlig rett?

    • c)

      Er tilsynsrapporter, som fungerer som endelige domsavsigelser, fagmessig troverdige når de ikke inneholder et eneste moment somtaler til tiltaltes fordel, ikke et eneste for-og-imot-resonnement, kun ensidig negativ omtale?

    PDF
    Skriv ut
    Relaterte artikler

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media