Kontinuerlig eller konstant?

Språkspalten
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Adjektivene kontinuerlig og konstant brukes ofte om hverandre. De har overlappende betydning, men bør brukes forskjellig.

    Adjektivet kontinuerlig (lat. continuus) brukes ofte for å beskrive en tilstand eller virksomhet som vedvarer uten avbrudd (1, 2). Man leser for eksempel i pasientjournaler om pasienter med kontinuerlige smerter, med andre ord smerter uten avbrudd. Adjektivet konstant (lat. constans) beskriver i snever forstand en fysisk størrelse som ikke endrer verdi. I videre forstand er konstant synonymt med adjektivene varig eller ubrutt (3, 4). Med den sistnevnte betydningen er det ingen meningsbærende forskjell mellom adjektivene kontinuerlig og konstant. Dette er til hinder for språklig presisjon.

    Viktig å presisere

    Viktig å presisere

    Ukorrekt bruk og forståelse av disse adjektivene kan være potensielt villedende i lege-pasient-kommunikasjon og i pasientjournaler. Adjektivene brukes ofte for å beskrive en pasients symptomer, for eksempel smerter. For å unngå misforståelser mener vi kontinuerlig bør brukes når pasienten har smerter uten avbrudd, men som varierer i intensitet. For å unngå tvetydighet kan man benytte frasen «kontinuerlige, men ikke konstante, smerter». Konstant bør forbeholdes beskrivelser av smerter som både er uten avbrudd og som ikke varierer i intensitet. Figur 1 illustrerer at det strengt tatt ikke er mulig å betegne en tilstand som konstant uten at den samtidig er kontinuerlig. Derimot kan tilstanden være kontinuerlig uten å være konstant.

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media