Overdiagnostikk ved mammografiscreening

Steinar Tretli, Giske Ursin Om forfatterne
Artikkel

Formålet med mammografiscreeningen er å hindre at kvinner dør av brystkreft. Vi vet at kreften utvikler seg i forskjellig hastighet hos ulike kvinner (1). Dermed oppstår muligheten for at noen ikke vil få symptomer på brystkreft før de dør av andre årsaker. Brystkreftdiagnosen er i dette tilfellet unødvendig, og situasjonen benevnes overdiagnostikk. I et gevinst-tap-perspektiv settes således redusert risiko for å dø av brystkreft opp mot muligheten for overdiagnostikk og overbehandling. Per-Henrik Zahl & Jan Mæhlen har i sin artikkel i tidsskriftet nr. 4/2012 (2) befattet seg med kun den ene side av problematikken.

Forfatterne har kun brukt aggregerte data. Det er tatt hensyn til underliggende trender i brystkreftøkning, sies det. Detaljer mangler, og de som er beskrevet, tyder på at dette er gjort altfor enkelt. Forekomsten av brystkreft i Norge har siden 1950-årene hatt en jevn lineært økende trend frem til start av screeningprogrammet (3). Å predikere hvordan utviklingen ville vært de siste 10 – 15 årene uten screening krever mer omfattende arbeid enn det forfatterne har gjort.

De referanser som angis for å underbygge en ikke-eksisterende insidenstrend etter år 2000, er ikke særlig relevante. Den ene (som omhandler norske data) er ennå ikke publisert og kan dermed ikke leses (deres referanse 10). Av alle de risikofaktorene som kunne tenkes å påvirke forekomsten av brystkreft, nevner forfatterne kun én – hormonbruk. Det er heller ikke klart hvilke estimater de har brukt på effekten av hormonbruk, men de påstår at effekten har vært neglisjerbar. En nylig publisert norsk studie har indikert at screeningaktivitet og hormonbruk forklarer omtrent like mye av endringene i forekomst (4). Hvordan insidensutviklingen har vært over tid, er avgjørende for hvor mange kvinner som kan være rammet av såkalt overdiagnostisering.

Forfatternes anslag er at 800 kvinner i 2009 ble brystkreftpasienter uten grunn. Artikkelen underbygger ikke på noen måte at dette anslaget er realistisk. Antallet er heller ikke relatert til forventet gevinst i form av færre brystkreftdødsfall. For en tilfeldig kvinne i screeningalder blir artikkelens informasjonsverdi lav og derfor vanskelig å forholde seg til.

Oppsummering – i studier med bastante konklusjoner er det vesentlig at man i detalj beskriver hvor tallene kommer fra og hvilke forutsetninger som ligger til grunn for den statistiske modellen. Man må selv påpeke usikkerheten og beskrive resultater fra utførte sensitivitetsanalyser, altså analyser hvor de ulike premissene varieres. Dette kravet til god forskning er ikke etterkommet i dette tilfellet. Da blir resultatet tvilsomt.

Anbefalte artikler