Verdier og valg
I vårt samfunn er det bred enighet om et likeverdig og tilgjengelig behandlingstilbud uavhengig av penger, status og makt. Det sitter lenger inne å tenke at dette også gjelder globalt.
De siste årene har det trengt seg inn tankegods og terminologi fra produksjonsbedrifter i helsevesenet. Pasientene gjøres til en vare, tjenester konkurranseutsettes, terapier vurderes ut fra kostnader og sykdommers samfunnsøkonomiske byrde beregnes. En slik tenkning kan bidra til et avstumpet menneskesyn og true sentrale verdier (4).
Antikkens leger var herre over både liv og død og ble derfor møtt med mistro (5). Hippokrates, og senere den kristne lære, brøt med dette da det ble satt et skarpt skille: Legens oppgave var å helbrede, lindre og trøste – aldri å ta liv. I dag utfordres idealene om det absolutte menneskeverd i begge ender av livsløpet. Den avgjørende test på menneskeverd er ikke hvor lenge helsevesenet klarer å holde et menneske i live, men med hvilken verdighet hvert menneske behandles.
For vordende leger er en erkjennelse av den menneskelige natur som en arena for kampen mellom ondt og godt en avgjørende innsikt for å forstå seg selv og sine pasienter. Skillet går ikke mellom de gode og aktverdige på den ene siden og de håpløse og ufordragelige på den andre siden. Begge sidene finnes i ethvert menneske.
Når mennesket rammes av ulykke eller sykdom, rammes det både biologisk, psykologisk og relasjonelt. Per Fugelli beskrev egen erfaring med ankelbrudd treffende: «Plutselig ligger du der uten de gjøremål og narrespill som holder det eksistensielle drama borte. Plutselig befinner du deg i et slags sannhetens laboratorium, hvor verdier og livsformer blir satt på prøve. Sykdommen blir som en eksistensiell krystalliseringsprosess hvor flyktighetene, ting og pynt faller av. Tilbake blir tilværelsens kjerner, det du tror på og dem du er glad i» (6).
Helsearbeidere står daglig i en strøm av mennesker som er rammet på kropp og sjel. Få yrkesgrupper får i samme grad som legen innsyn i livets skyggesider: irrasjonelle handlinger, vold, konflikter, tragedier, selvdestruktiv atferd og løgn. Utdanningen har i liten grad forberedt oss på denne krevende hverdag. Tidspress gir lite rom for refleksjon og ettertanke. Noen velger å plassere verdier og tvil på hyllen og utfører instrumentelt og lojalt det daglige håndverk. Andre tenker at det viktigste er å holde seg innenfor lover og forskrifter og tilfredsstille tilsynsmyndighetenes forsvarlighetsnorm.