Se artikkelen og alle kommentarer

Internt kvalitetsregister for leddproteser

Siri Bjørgen, Vigleik Jessen, Otto Schnell Husby, Øyvind Røset, Olav A. Foss Om forfatterne

Kvalitetsregisteret for leddproteser ved St. Olavs hospital kan bli et nyttig verktøy for kvalitetssikring og forskning.

«Fast track»-modellen, som er en kunnskapsbasert multimodal behandlingsmodell for kirurgisk virksomhet (1), ble innført for elektiv protesekirurgi i hofter og knær ved St. Olavs hospital fra september 2010. Omorganiseringen medførte betydelige endringer i behandlingsløpet. Vi besluttet derfor å opprette et internt kvalitetsregister, fordi det er vist at slike registre kan gi bedre kvalitetskontroll (2) og danne grunnlag for forskning. Registeret er i samsvar med krav i lov om statlig tilsyn med helsetjenestene (3).

Vi ønsker i denne artikkelen å gi en kort beskrivelse av våre erfaringer med opprettelsen av kvalitetsregisteret. Vi har hatt hjelp fra Vejle Sygehus i Danmark, Nasjonalt register for leddproteser ved Haukeland universitetssykehus og Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering.

Rettslig grunnlag

Et medisinsk kvalitetsregister er å betrakte som et helseregister og må derfor ha konsesjon fra Datatilsynet (4) eller i egen lov. Vi kom imidlertid til at det aktuelle registeret er virksomhetsinternt, noe helsepersonelloven åpner for (5). Konsesjon er da ikke nødvendig. Registerdata kan imidlertid ikke kobles til data fra andre virksomheter uten forutgående anonymisering.

Identifiserbare opplysninger registreres for å kunne følge pasientene frem til siste kontroll. En forutsetning er at det foreligger samtykke fra pasienten, i form av et frivillig, uttrykkelig og informert samtykke innhentet på forhånd. Det er uklart om samtykkeskjemaet er tilstrekkelig ved et eventuelt fremtidig forskningsprosjekt. Det vil være opp til regional etisk komité for medisinsk og helsefaglig forskning (REK) å vurdere dette. Konsesjon fra Datatilsynet kan da være påkrevd.

Registerdata oppbevares på en sikker måte ved en dataserver som er eid og driftet av Helse Midt-Norge IT (Hemit). Prosjektet er støttet av personvernombudet ved St. Olavs hospital.

Innsamling og behandling av data

I 2008 fikk sju helseregistre status som nasjonale kvalitetsregistre, bl.a. Nasjonalt register for leddproteser. Hemit fikk da i oppdrag å utvikle en landsdekkende løsning for elektronisk registrering for alle de nye registrene. Fordi dette arbeidet ville ta noe tid, ble vi anbefalt å opprette en egen database inntil videre. Vi benytter papirskjemaer, disse følger pasienten gjennom hele behandlingsforløpet og blir deretter skannet og lest maskinelt.

Hele fagmiljøet har vært involvert i utvelgelsen av kliniske og prosessrelaterte variabler. Datainnsamlingen er basert dels på selvrapportering fra pasientene, dels på registrering utført av fysioterapeuter og sykepleiere (fig 1). Spesifikke skjemaer for den aktuelle leddlidelsen, slik som Harris Hip Score, Knee Society Score, Hip dysfunction and Osteoarthritis Outcome Score-Physical Function Shortform (HOOS-PS) og Knee injury and Osteoarthritis Outcome Score-Physical Function Shortform (KOOS-PS)), protesespesifikt skjema (Nasjonalt register for leddproteser) og skjema om helsetilstand (EQ-5D) fylles ut. Pasientene blir også bedt om å fylle ut et anonymt pasienttilfredshetsskjema.

Figur 1  Flytskjema for datainnsamling for internt kvalitetsregister for leddproteser ved St. Olavs hospital

Pasientregistreringsskjemaet består av fem deler. Første del besvares i forbindelse med poliklinisk konsultasjon hos ortoped. Pasientene får utlevert et tilfredshetsskjema for å gi en fortløpende vurdering i hele behandlingsforløpet. En fysioterapeut gjennomfører så funksjonstester i det aktuelle leddet. Andre del – om anestesi og operativ prosedyre – fylles ut perioperativt av anestesisykepleier på operasjonsavdelingen. Tredje del – om anestesivarighet, smerte, kvalme og mobilisering – fylles ut av intensivsykepleier på overvåkingsavdelingen. Fjerde del fylles ut av sykepleier på sengeposten, med opplysninger om bl.a. smerte, analgetikabruk og mobilisering. Femte del fylles ut av sykepleier på sengeposten ved utskrivning, med bl.a. registrering av eventuelle komplikasjoner under innleggelsen.

Pasientene skal etterkontrolleres hos fysioterapeut etter åtte uker (ved kneprotese) eller tre måneder (ved hofteprotese), deretter etter ett år og sju år. De samme skåringsskjemaene fylles ut på ny. Opplysninger om yrkesstatus, eventuelle nye komplikasjoner og pasienttilfredshet registreres. Alle papirskjemaer skannes inn til databasen. Utvalgte registerdata rapporteres månedlig til prosjektgruppen og kvartalsvis til styringsgruppen.

Våre erfaringer

Etter seks måneders drift var 217 av totalt 222 operasjoner registrert. Fire av svarene som manglet, gjaldt de første tre driftsmånedene. 193 av de 212 pasientene besvart spørreskjemaet om pasienttilfredshet, en svarprosent på 91. Ti pasienter ønsket ikke å svare, og ni svar manglet. Den høye svarprosenten tyder på at vi har funnet et brukervennlig system. Vi tror at en lokal IKT-løsning med gjentatte innlogginger på mange datamaskiner, utført av mange forskjellige personer, på mange ulike steder og til forskjellige tidspunkter ville gitt en langt lavere svarprosent. En papirbasert løsning har imidlertid noen svakheter: Det er mulig å utelate deler av utfyllingen, papirskjemaer kan forsvinne og det kan skje feil under innskanningen. Alle data blir kontrollert visuelt, noe som er svært arbeidskrevende.

Pasientene blir ofte stilt samme spørsmål som under anamneseopptak til bruk i den ordinære pasientjournalen. Dagens IKT-løsninger gjør det ikke mulig å ekstrahere data fra pasientjournalen for bruk i kvalitetsregisteret. Hvis dette blir mulig, kan man vurdere å erstatte dagens papirbaserte system for å redusere dobbeltregistrering. På sikt ønsker vi å koble våre data med et landsdekkende registreringssystem. Vi mener at kvalitetsregisteret kan bli et viktig hjelpemiddel for å sikre lett tilgjengelige opplysninger om behandlingskvalitet, pasienttilfredshet og behandlingsprosess. Effekten av endringer i behandlingsopplegget kan dermed dokumenteres bedre.

Publisert først på nett 5.3. 2012

Vi takker alle fysioterapeuter og sykepleiere som  har gjennomført dataregistreringen.
1

Kehlet H, Wilmore DW. Evidence-based surgical care and the evolution of fast-track surgery. Ann Surg 2008; 248: 189 – 98.

2

Ahn H, Court-Brown CM, McQueen MM et al. The use of hospital registries in orthopaedic surgery. J Bone Joint Surg Am 2009; 91 (suppl 3): 68 – 72.

3

Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten, 1984.

4

Helseregisterloven §§ 6 til 8

5

Helsepersonelloven § 26

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler