Symptomgivende vandrenyre kan både diagnostiseres og behandles

Jan Due Om forfatteren

Kari Stavnes gir en god beskrivelse av en tilstand som har vært gjenstand for mye diskusjon i medisinsk litteratur. Hun beskriver godt en del av de typiske ledsagersymptomene hun har opplevd, men enda bedre fortvilelsen over at hennes plager ikke blir gjenkjent og behandlet før etter mange år.

Hun mener tilstanden er lite kjent blant leger og dermed ikke blir diagnostisert. Vandrenyre er i nyere tid omhandlet i Tidsskriftet ved to anledninger (1, 2). Tilstanden går under mange navn: nefroptose, ren mobile, ren migrans, Wanderniere, floating kidney. Rundt forrige århundreskifte ble den (for) hyppig diagnostisert og operert, noe som ledet til at inngrepet, nefropeksi, kom i miskreditt. Nå finnes det bedre diagnostiske metoder slik at inngrepet kan begrunnes på en mer sikker måte (3).

Smerter er hovedsymptom

Nyrene beveger seg ved overgang fra liggende til stående stilling, dessuten ved hvert eneste åndedrag som følge av diafragmabevegelse. Hos enkelte kan bevegelsen være eksessiv og gi opphav til plager. Ofte angis at bevegelse på > 5 cm eller mer enn to virvelhøyder er patologisk. De fleste med så stor bevegelighet er uten symptomer, men det antas at 20 % kan ha symptomer og behov for behandling (3). Smertene antas å være forårsaket av obstruksjon i overgangen nyrebekken-ureter, grunnet avklemming når nyren faller ned – med påfølgende trykkstigning, som kan lede til hydronefrose. Når nyren endrer leie, blir karstilken forlenget – med avsmalning av nyrearterien med påfølgende nyreiskemi, som i sin tur kan lede til hypertoni (Goldblatt-nyre) (3 – 5). Om tilstanden vedvarer over lang tid, antas den å kunne forårsake fibromuskulær dysplasi, med nyrearteriestenose til følge.

Den typiske pasient er en ung, slank kvinne som klager over varierende grad av smerter i høyre abdominalhalvdel eller flanke som typisk opptrer i stående stilling og under aktivitet, med lindring når hun legger seg ned. Noen kan typisk ha smerter når de ligger på venstre side, med lindring ved å ligge på høyre side. Noen pasienter opplever (gjentatte) nyrebekkenbetennelser.

Smerteangivelsen kan variere fra den kolikkartede (Dietls krise) til dumpe, stikkende smerter i stående eller sittende stilling med lindring når man ligger. Mange opplever kraftig kvalme, noen med brekninger. Hos slanke pasienter kan ofte nyren palperes under kostalbuen i stående stilling eller i kne-albue-leie, nyren er ofte palpasjonsøm og balloterer mer enn normalt (3, 6, 7).

Undersøkelse

Ved undersøkelse kan man finne varierende grad av hematuri og hypertensjon, hos noen bare i stående stilling. Den typiske pasient er undersøkt for mistenkt nyresteinsanfall uten å få påvist nyrestein.

For å avdekke tilstanden bør det gjøres urografi med væskebelastning, eventuelt med furosemid, og med bilder i stående og liggende stilling. Ved isotoprenografi kan man finne sidelik nyrefunksjon i liggende stilling med tydelig funksjonsinnskrenkning i den affiserte nyren i stående stilling. Hos enkelte pasienter kan forhøyede reninnivåer (i stående stilling) påvises.

Dersom pasienten har symptomer og får påvist slike funksjonsforstyrrelser, er dette operasjonsindikasjon. Man kan, dersom det hersker usikkerhet om hvorvidt symptomene kan relateres til tilstanden, gjøre en «prøvebehandling». I liggende stilling kan man ta på en stram elastisk bukse som når over navlenivå og legge en svamp like over lysken, noe som vil hindre nyren i å senkes i oppreist stilling. Gir dette symptomlindring, styrker det indikasjonen for behandling.

Behandling

Behandlingen er operativ – med flere tilnærminger for å fiksere nyren for å motvirke den overdrevne bevegeligheten. Dette kan gjøres perkutant med temporært perkutant nyredren, med åpen operasjon eller laparoskopisk. Ved de siste to alternativer fjerner man capsula adiposa renis fra nyrens dorsalflate og fikserer deretter nyren til fascien ventralt for m. quadratus lumborum. Ved klare symptomer og funn gir inngrepet bedring hos 80 % (1 – 3).

1

Kvarstein B, Mathisen W. Nefroptose. Tidsskr Nor Lægeforen 1979; 99: 1185 – 6.

2

Almdahl SM, Due J. Vandrenyre. Tidsskr Nor Lægeforen 1985; 105: 809 – 10.

3

Srirangam SJ, Pollard AJ, Adeyoju AA et al. Nephroptosis: seriously misunderstood? BJU Int 2009; 103: 296 – 300.

4

Goldblatt H, Lynch J, Hanzal RF et al. Studies on experimental hypertension: I. The production of persistent elevation of systolic blood pressure by means of renal ischemia. J Exp Med 1934; 59: 357 – 79. www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2132360 (23.1.2012).

5

de Zeeuw D, Donker AJ, Burema J et al. Nephroptosis and hypertension. Lancet 1977; 1: 213 – 5.

6

Dietl J. Wandernde Nieren und deren Einklemmung. Wien Med Wschr 1864; 14: 563.

7

Narath PA. Nephroptosis. Urol Int 1961; 12: 164 – 90.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler