Diskusjon
I denne studien var det å ha sett sine foreldre beruset da man var i ungdomsskolealder assosiert med selv å ha vært beruset gjentatte ganger og å ha prøvd narkotika fire år senere. Dette gjaldt både gutter og jenter. For gutter var det også sammenheng mellom foreldreberuselse og det å drikke hyppig.
Studien sier ingenting om hva det er ved opplevelsen av å se sine foreldre beruset som kan forklare disse funnene, men atferden kan være en konsekvens av en form for modellering (10, 12, 20) . Foreldre er eksempler gjennom sin atferd og sin måte å filtrere og tolke sosiale normer og verdier på (21, 22) . Det å se at foreldrene drikker seg beruset, kan signalisere at det er greit å drikke alkohol og at beruselse hører med til det å drikke.
En annen forklaring kan være at foreldres rusrelaterte atferd kan sette barna i psykologisk, biologisk eller miljømessig fare (7) . Dette kan utgjøre stressfaktorer som gjør ungdommene mer sårbare for rusbruk. Studier viser at barn som vokser opp med foreldre som misbruker alkohol, har større risiko for å erfare traumer og vanskelige livshendelser (23) . Det at foreldrene drikker seg beruset, kan representere en belastende situasjon for barn. Det gjelder også enkeltstående episoder. Jo oftere foreldrene viser seg beruset, desto større grunn er det til å tro at dette belaster oppvekstsituasjonen. I tråd med dette var det i vår studie en gjennomgående tendens til at det å ha sett foreldrene beruset mange ganger, var sterkere assosiert med mer risikofylt bruk av rusmidler. Dette gjaldt både gutter og jenter.
Det er likevel grunn til å anta at kun en begrenset andel av ungdommene som inngikk i denne studien, hadde opplevd rusmisbruk og avhengighet hos en eller begge foreldre. I en norsk studie utgjorde livstidsprevalensen av alkoholmisbruk og alkoholavhengighet henholdsvis 14 % og 9 % hos voksne over 18 år i Oslo (24) . Omtrent halvparten av alle ungdommene som inngikk i vår studie, hadde da de var i 13 – 15-årsalderen sett foreldrene beruset.
Felles genetisk disposisjon kan være en faktor som forklarer lik rusatferd generasjonene imellom, men dette ble ikke undersøkt i denne studien. I et forebyggingsperspektiv vil barn med genetisk disposisjon for rusmiddelproblemer ha et særlig behov for beskyttelse mot negativ miljøpåvirkning.
For den gruppen ungdommer som hadde sett foreldrene beruset få ganger, var funnene mindre konsistente med henblikk på kjønn. For gutter var det en sammenheng mellom det å ha sett foreldrene beruset og risikofylt rusmiddelbruk, uavhengig av antallet ganger de hadde sett foreldrene beruset. Dette kan tolkes som at gutters drikkeatferd i større grad enn jenters kan være influert av foreldrenes. Annen forskning har vist at helse- og atferdsproblemer knyttet til alkoholbruk i ungdomstiden er ulikt fordelt mellom kjønnene (25) . Det kan tenkes at beruselse hos foreldrene gir seg andre utslag og innebærer annen psykososial risiko hos jenter enn hos gutter. I tråd med internasjonal forskning viser tall fra HUNT at voksne menn drikker mer og rapporterer mer problematisk drikking enn kvinner (18) . Fedre kan på den måten fremstå som mer synlige rollemodeller for alkoholbruk enn mødre. Dette kan muligens forklare hvorfor foreldrenes beruselse er sterkere assosiert med gutters rusmiddelbruk enn jenters.
HUNT 3-studien (fra 2006 – 08) viser imidlertid at kvinnenes alkoholforbruk har økt mer enn mennenes de siste ti årene (18) . Hvilke utslag dette vil kunne få på jenters rusmiddelbruk, hadde vi ingen mulighet til å undersøke i denne studien, men dette er et interessant spørsmål for videre forskning. Effekten av foreldrenes utdanningsnivå og foreldreberuselse i forhold til det å ha prøvd narkotika var også ulik hos gutter og jenter – høy utdanning hos foreldrene ga økt sannsynlighet for narkotikabruk hos gutter, men ikke hos jenter. I andre norske studier har man ikke funnet noen sammenheng mellom hasjbruk i tenårene og foreldrenes utdanningsnivå (26) .
Styrke og begrensninger
Styrke og begrensninger
Ung-HUNT 1 og Ung-HUNT 2 inneholder data fra store deler av ungdomspopulasjonen. Prospektive datasett gir unike muligheter til å studere i hvor stor grad eksponering er assosiert med sykdom eller ugunstig helseatferd senere i livet. Så vidt vi vet er det ikke gjort andre tilsvarende studier i Norge.
Studiens begrensinger er knyttet til at vi ikke har kunnet skille foreldrenes kjønn eller hvorvidt det refereres til biologiske foreldre, steforeldre eller andre omsorgsgivere. En annen svakhet er at vi ikke hadde mulighet til å undersøke eller kontrollere for andre foreldrefaktorer som kan antas å ha betydning for ungdoms rusmiddelbruk. Eksempler på dette er alkoholspesifikke regler hjemme (27) , grad av foreldrekontroll (28) , oppbevaring av alkohol i hjemmet (27) og om man gir alkohol til barna (29) . Foreldrenes psykiske helse, arvelige genetiske disposisjoner og tilgjengelighet til alkohol var det heller ikke mulig å kontrollere for.
Studien er basert på ungdommens egen opplevelse av å ha sett foreldrene beruset. I hvor stor grad de faktisk har vært beruset, har vi ingen sikker kjennskap til. Tidligere forskning tyder på at det er grunn til å ha tillit til hva ungdom rapporterer om foreldrenes alkoholvaner. I en norsk studie var det bare små forskjeller mellom ungdommenes oppfattelse av foreldrenes alkoholbruk og foreldrenes egenrapporterte bruk (30) . Ungdommens oppfattelse av foreldrenes alkoholbruk forklarte også mer av variansen i deres egen bruk av alkohol enn foreldrenes rapportering.