Alle forskningsresultater bør publiseres

Karianne Thune Hammerstrøm, Magne Nylenna Om forfatterne

I Tidsskriftet nr. 19/2011 uttrykker Erlend Hem bekymring over et økende antall «open access»-tidsskrifter og kvaliteten på studiene som publiseres i slike tidsskrifter (1).

Vi mistenker at Hem blander sammen to aspekter ved publiserte studier, nemlig metodologisk kvalitet og nyhetsverdi. Vi trenger nemlig ikke bare de sensasjonelle studiene med positive resultater. Vi trenger også gode studier som repliserer tidligere studier, som kanskje ikke er så spektakulære, men som kan gi et riktigere bilde av problemstillingen. Forskere har dessuten juridiske og etiske forpliktelser til å gjøre forskningsresultater kjent, uavhengig av resultater. Allikevel er det vist at såkalte positive studier har nesten fire ganger så høy sjanse for å bli publisert som negative studier (2). I Tidsskriftet nr. 20/2011 viser Hem selv til saken med bevacizumab i brystkreftbehandling, og skriver at «Medikamentet ble registrert etter én overbevisende studie som viste forlenget effekt på surrogatmarkøren progredieringsfri overlevelse. Senere studier har vist mindre gevinst på slik overlevelse og ingen på samlet overlevelse» (3). Hvilke av disse studiene er «banebrytende», og hvilke er viktige for beslutningstakere i helsetjenesten?

Stadig flere finansieringskilder stiller krav om at resultatene fra medisinsk forskning skal være tilgjengelige for alle. Et middel i dette arbeidet er såkalte «open access»-tidsskrifter som er fritt tilgjengelige for alle på Internett. Vanligvis dekker forfatterne kostnadene ved slik publisering. Studier viser at enkeltartikler i «open access»-tidsskrifter siteres minst like ofte som artikler i tradisjonelle tidsskrifter (4). PLoS ONE, et «open access»-tidsskrift, har studiekvalitet som eneste kriterium for aksept, mens PLoS Medicine mener at «articles in all journals should be assessed on their own merits rather than on the basis of the journal in which they were published» (5). Det er derfor opp til leseren å vurdere hva som er interessante resultater, mens det er opp til tidsskriftet å vurdere hva som er god metodologi.

«Open access»-tidsskrifter gir oss mulighet til å se publisering som en naturlig del av forskningsprosessen som det må budsjetteres med. Dersom det er et reelt problem, slik Hem hevder, at mye av forskningen som gjøres er uinteressant og lite viktig, bør det være dem som finansierer og utfører forskningen som tar ansvar for å sikre kvaliteten. Det er viktig at publiseringen av offentlig finansiert forskning foregår på en måte som er samfunnsøkonomisk effektiv, og som sikrer alle tilgang til resultatene. Vi tror «open access»-tidsskrifter er en del av løsningen på dette.

1

Hem E. For mange tidsskrifter - for lite god forskning. Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: 1871.

2

Hopewell S, Loudon K, Clarke MJ et al. Publication bias in clinical trials due to statistical significance or direction of trial results. Cochrane Database of Systematic Reviews 2009; 1: MR000006.

3

Hem E. Børsrakett forlenger livet? Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: 1985.

4

Davis M, Walters WH. The impact of free access to the scientific literature: a review of recent research. J Med Libr Assoc 2011; 99: 208 – 17.

5

Publishing your paper in PLoS Medicine. Public Library of Science. www.plosmedicine.org/static/faq.action#publishing (28.10.2011).

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler