Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Medisinstudenters holdninger til selvbestemt abort

Gunn Helen Hagen, Christine Ødegaard Hage, Morten Magelssen, Per Nortvedt Om forfatterne

Abort er forbundet med viktige og vanskelige etiske utfordringer, og både medisinskfaglige, etiske og juridiske aspekter må behandles grundig. Samfunnet har gitt legene ansvaret for å utføre abortinngrep. Dette stiller spesielle krav til undervisningen, som skal forberede kommende leger på en klinisk hverdag. Alle de fire medisinske fakultetene tilbyr forelesninger om de medisinskfaglige og juridiske sidene ved abort. De har også forelesninger om etiske aspekter ved abort, som ved Universitetet i Bergen kommer i første studieår og ved de øvrige universitetene i gynekologi-obstetrikk-terminen.

Det finnes noen publiserte studier om medisinstudenters holdninger til selvbestemt abort. Disse er hovedsakelig fra land der abortlovgivning og abortpraksis ofte er svært forskjellig fra de norske (2 – 6). En irsk-norsk studie fra 2009 inkluderte 59 medisinstudenter ved Universitetet i Oslo som hadde fullført undervisningen i gynekologi (7). 86 % var tilhengere av selvbestemt abort og 75 % hadde sett en abort under studiet. Studentene mente at temaet abort var godt nok dekket i undervisningen.

I denne studien ble holdningene til selvbestemt abort blant medisinstudenter ved de fire medisinske fakultetene i Norge undersøkt. For å se om holdningen er forskjellig i starten og i slutten av studiet ble studenter tidlig i studiet sammenliknet med studenter som hadde gjennomført undervisningen i gynekologi. I tillegg ble studentenes tilfredshet med forskjellige sider av undervisningen kartlagt.

Materiale og metode

Studien bygger på en spørreskjemaundersøkelse blant medisinstudenter på henholdsvis første og fjerde/femte år av studiet i perioden våren 2009 til våren 2010. Fjerdeårs-/femteårsstudentene hadde gjennomført undervisningen i obstetrikk og gynekologi, der hoveddelen av undervisningen om abort inngår. Spørreskjemaet besto av tre deler. I den første ble det innhentet demografiske data. Del 2 inneholdt fem spørsmål om studentenes holdninger til selvbestemt abort og reservasjonsrett. Den tredje delen besto av seks spørsmål om undervisningen om abort: Hvorvidt studentene hadde sett et abortinngrep, om de eventuelt ønsket å se et slikt inngrep, og om de syntes de medisinskfaglige, juridiske og etiske aspektene ved temaet abort var godt nok dekket i undervisningen. Studentene skulle også gi svar på om holdningen til selvbestemt abort hadde endret seg i løpet av studiet og om de mente at undervisningen hadde bidratt til en eventuell holdningsendring. De to første delene skulle besvares av alle studentene. Den siste delen skulle bare besvares av fjerdeårs-/femteårsstudentene.

Spørreundersøkelsen var godkjent av personvernombudet for forskning. Studentene fikk utdelt et informasjonsskriv sammen med skjemaet. Ved alle fakultetene ble undersøkelsen distribuert og besvart i en pause mellom to forelesninger. Bare de studentene som var på forelesning da spørreskjemaet ble distribuert, fikk mulighet til å være med i undersøkelsen. Deltakelse var frivillig, og besvarelsene var anonyme.

Statistikk

Statistiske analyser ble gjort i SPSS, PASW Statistics 18. Khikvadrattest ble brukt ved sammenlikning mellom grupper og multivariat regresjonsanalyse for å undersøke samvariasjonen mellom kjønn og alder når det gjaldt holdningsendring. Grensen for signifikans er satt til en p-verdi ≤ 0,05.

Resultater

Studiepopulasjonen

Totalt var det 881 studenter på kullene der spørreundersøkelsen ble utført, men det er ukjent hvor mange som var på forelesning da skjemaet ble delt ut. 514 studenter (58,3 % av totalt antall på kullene) besvarte spørsmålene. Svarprosentene ved de ulike studiestedene fremgår av tabell 1.

Tabell 1  Antall deltakere og svarprosent i spørreundersøkelsen om holdninger til selvbestemt abort ved de ulike studiesteder

1. år

4./5. år

Antall

(%)

Antall

(%)

Universitetet i Oslo

60

(56,1)

52

(56,5)

Universitetet i Bergen

101

(58,4)

54

(66,7)

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

93

(77,5)

76

(59,8)

Universitetet i Tromsø

41

(41,4)

37

(45,1)

Totalt

295

(59,1)

219

(57,3)

Holdninger til selvbestemt abort

87,5 % av studentene var tilhengere av selvbestemt abort (tab 2). De som hadde gjennomført undervisningen i gynekologi og obstetrikk og var i siste del av studiet, var mer liberale enn førsteårsstudentene. Førsteårsstudentene ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet var mer liberale enn studentene ved de øvrige universitetene. Flere kvinner enn menn var tilhengere av selvbestemt abort (tab 3), mens alderen ikke hadde betydning. 76,5 % svarte at de ikke hadde endret holdning til selvbestemt abort i løpet av studietiden, 12,9 % oppga å ha blitt mer liberale og10,6 % oppga å ha blitt mer restriktive (tab 4). Av dem som hadde endret holdning, oppga omtrent halvparten at undervisningen hadde bidratt til dette.

Tabell 2  Holdninger til selvbestemt abort fordelt på studieår og studiested

For selvbestemt abort

Mot selvbestemt abort

Studieår

Studiested

Antall

(%)

Antall

(%)

1.

Oslo

50

(83,3)

10

(16,7)

1.

Bergen

78

(77,2)

23

(22,8)

1.

Trondheim

87

(93,5)

6

(6,5)

1.

Tromsø

35

(85,4)

6

(14,6)

Totalt 1. år¹

250

(84,7)

45

(15,3)

4./5.

Oslo

45

(86,5)

7

(13,5)

4./5.

Bergen

50

(92,6)

4

(7,4)

4./5.

Trondheim

70

(93,3)

5

(6,7)

4./5.

Tromsø

34

(91,9)

3

(8,1)

Totalt 4./5. år2, 3

199

(91,3)

19

(8,7)

1. og 4./5.

Oslo

95

(84,8)

17

(15,2)

1. og 4./5.

Bergen

128

(82,6)

27

(17,4)

1. og 4./5.

Trondheim

157

(93,5)

11

(6,5)

1. og 4./5.

Tromsø

69

(88,5)

9

(11,5)

Både 1. og 4./5. år⁴

449

(87,5)

64

(12,5)

[i]

[i] ¹  Sammenlikning mellom studiestedene, p = 0,018 |

²  Sammenlikning mellom studiestedene, p = 0,572

³  Sammenlikning mellom studenter på 1. året og på 4./5. året, p = 0,027

⁴  Sammenlikning mellom studiestedene, p = 0,021

Tabell 3  Holdninger til selvbestemt abort blant medisinstudenter fordelt på kjønn og alder

For selvbestemt abort

Mot selvbestemt abort

Antall

(%)

Antall

(%)

Totalt

449

(87,5)

64

(12,5)

Kjønn¹

Kvinner

307

(89,8)

35

(10,2)

Menn

142

(83,0)

29

(17,0)

Alder (år)²

< 20

37

(75,5)

12

(24,5)

20 – 24

262

(86,8)

40

(13,2)

25 – 29

132

(91,7)

12

(8,3)

30 – 35

13

(100,0)

0

  (0)

> 35

5

(100,0)

0

  (0)

[i]

[i] ¹  Sammenlikning av menn og kvinner, p = 0,030: justert for alder med multivariat regresjonsanalyse, p = 0,018

²  Sammenlikning av aldersgruppene, p = 0,022: justert for kjønn med multivariat regresjonsanalyse, p = 0,076

Tabell 4  Egenvurdert holdningsendring overfor selvbestemt abort i løpet av medisinstudiet

Studiested

Oslo

Bergen

Trondheim

Tromsø

Totalt

Antall

(%)

Antall

(%)

Antall

(%)

Antall

(%)

Antall

(%)

Holdningsendring¹

Ja, mer liberal

6

(11,5)

6

(11,1)

9

(12,0)

7

(19,4)

28

(12,9)

Ja, mer restriktiv

8

(15,4)

6

(11,1)

7

(9,3)

2

(5,6)

23

(10,6)

Nei

38

(73,1)

42

(77,8)

59

(78,7)

27

(75,0)

166

(76,5)

Om undervisningen har bidratt til holdningsendring

Ja

9

(64,3)

5

(50,0)

8

(50,0)

4

(44,4)

26

(53,1)

Nei

5

(35,7)

5

(50,0)

8

(50,0)

5

(55,6)

23

(46,9)

[i]

[i] ¹  Sammenlikning mellom studiestedene, p = 0,715

Reservasjonsretten

27,3 % oppga at det kunne bli aktuelt for dem å benytte seg av reservasjonsretten i forbindelse med abortinngrep (tab 5). Dette ønsket var klart mer utbredt blant dem som var motstandere av prinsippet om selvbestemt abort (87,5 %) enn blant tilhengerne (18,6 %). Det var ikke forskjeller mellom studiesteder og studieår.

Tabell 5  Ønske blant medisinstudenter om å reservere seg mot å utføre abortinngrep

Ønsker å reservere seg

Ønsker ikke å reservere seg

Antall

(%)

Antall

(%)

Totalt

139

(27,3)

371

(72,7)

Studieår¹

1. år

84

(28,7)

209

(71,3)

4./5. år

55

(25,3)

162

(74,7)

Studiested²

Oslo

37

(33,3)

74

(66,7)

Bergen

38

(24,7)

116

(75,3)

Trondheim

43

(25,7)

124

(74,3)

Tromsø

21

(26,9)

57

(73,1)

Selvbestemt abort³

For

83

(18,6)

363

(81,4)

Mot

56

(87,5)

8

(12,5)

[i]

[i] ¹  Sammenlikning mellom studenter på 1. og 4./5. studieår, p = 0,423

²  Sammenlikning mellom studiestedene, p = 0,427

³  Sammenlikning mellom studenter som er for selvbestemt abort og studenter som er imot, p < 0,001

Undervisningen om abort i studiet

Mellom de fire fakultetene var det store forskjeller i andelen studenter som hadde vært til stede ved et abortinngrep (tab 6). Det var flest som hadde vært til stede ved abortinngrep ved Universitetet i Oslo, mens dette gjaldt kun én av ti ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Universitetet i Tromsø. Derimot var det på alle fakultetene et utbredt ønske om å få overvære et abortinngrep hos dem som ikke hadde fått anledning til dette. Studentene syntes gjennomgående at de faglige og juridiske aspektene ved abort var bedre dekket enn de etiske i undervisningen. Totalt mente 29 % at etiske aspekter ikke var tilstrekkelig dekket. I Bergen hadde 47 % av studentene denne oppfatningen.

Tabell 6  Klinisk erfaring og teoretisk undervisning om abort i medisinstudiet

Studiested

Oslo

Bergen

Trondheim

Tromsø

Totalt

Har vært til stede ved abort¹

Ja

45 (86,5 %)

32 (59,3 %)

9 (12,0 %)

4 (11,1 %)

90 (41,5 %)

Nei

7 (13,5 %)

22 (40,7 %)

66 (88,0 %)

32 (88,9 %)

127 (58,5 %)

Ønsker å være til stede ved abort, men har ikke vært det²

Ja

8 (100,0 %)

17 (81,0 %)

54 (83,1 %)

27 (84,4 %)

106 (84,1 %)

Nei

0 (0,0 %)

4 (19,0 %)

11 (16,9 %)

5 (15,6 %)

20 (15,9 %)

Etiske aspekter³

Synes de er godt nok dekket

37 (75,5 %)

27 (52,9 %)

62 (82,7 %)

23 (65,7 %)

149 (71,0 %)

Synes ikke de er godt nok dekket

12 (24,5 %)

24 (47,1 %)

13 (17,3 %)

12 (34,3 %)

61 (29,0 %)

Faglige aspekter⁴

Synes de er godt nok dekket

41 (82,0 %)

48 (92,3 %)

64 (85,3 %)

31 (88,6 %)

184 (86,8 %)

Synes ikke de er godt nok dekket

9 (18,0 %)

4 (7,7 %)

11 (14,7 %)

4 (11,4 %)

28 (13,2 %)

Juridiske aspekter⁵

Synes de er godt nok dekket

38 (76,0 %)

48 (92,3 %)

62 (82,7 %)

29 (82,9 %)

177 (83,5 %)

Synes ikke de er godt nok dekket

12 (24,0 %)

4 (7,7 %)

13 (17,3 %)

6 (17,1 %)

35 (16,5 %)

[i]

[i] ¹  Sammenlikning mellom studiestedene, p < 0,001 |

²  Sammenlikning mellom studiestedene, p = 0,632

³  Sammenlikning mellom studiestedene, p = 0,003 |

⁴  Sammenlikning mellom studiestedene, p = 0,454

⁵  Sammenlikning mellom studiestedene, p = 0,171

Diskusjon

Holdninger til selvbestemt abort

Det store flertallet av studentene oppgir at de er for at selvbestemt abort skal være en mulighet. Dette var et forventet resultat. Vi fant at studentene ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet er mer liberale enn studentene ved de andre fakultetene. Det gjelder særlig førsteårsstudentene, noe som kan tyde på at de som søker seg til Trondheim, er mer liberale i utgangspunktet. Vår studie tyder på at medisinstudenter er mer positive til selvbestemt abort enn den generelle befolkningen – i en spørreundersøkelse fra 2010 fant man at 76 % av befolkningen var tilhengere av selvbestemt abort (8). Norske medisinstudenter er gjennomgående mer liberale i spørsmålet om selvbestemt abort enn medisinstudenter i andre land (2 – 4, 9).

Våre resultater – at fjerdeårs-/femteårsstudentene er mer liberale enn førsteårsstudentene – samsvarer med resultatene fra flere utenlandske studier (5, 6, 9). At man er eldre og har erfaring med svangerskap selv, kunne tenkes å spille en rolle, men i denne studien var alder uten betydning. Studentene kan også ha endret holdning gjennom undervisningen og i kontakt med det medisinske miljøet. I vår studie er det omtrent like mange som mener at undervisningen har bidratt til holdningsendringen som det er som mener den ikke har hatt betydning. For å vurdere nærmere om medisinstudenter blir mer liberale i sitt syn på selvbestemt abort i løpet av studiet, hadde en prospektiv studie der de samme studentene ble fulgt gjennom studiet vært bedre egnet.

Reservasjonsretten

Andelen studenter som ønsket å benytte seg av reservasjonsretten (27,3 %) var høyere enn vi forventet. Helse Sør-Øst oppga i 2009 at 15 leger ikke ville delta i provosert abort (10). Noen oppdatert landsomfattende statistikk finnes ikke.

Det er ingen signifikante forskjeller i holdningen til reservasjon mellom studiestedene eller studieårene. Dette kan tyde på at ønsket om reservasjon ikke påvirkes i særlig grad av undervisningen.

Vi fant at 18,6 % av studentene som er tilhengere av selvbestemt abort likevel ville ønske å reservere seg. Dette kan tolkes som at en andel av studentene finner abort så problematisk at de selv ikke ønsker å ha befatning med fenomenet, men samtidig finner det galt at samfunnet skal forby selvbestemt abort. Det debatteres for tiden hvorvidt reservasjonsretten skal utvides til også å gjelde allmennpraktikeres henvisning til abort (11). En kartlegging av slik utvidelse av reservasjonsretten kunne være interessant.

Undervisningen om abort i studiet

I undervisningen om medisinskfaglige forhold ved abort kan tilbud om å få overvære et slikt inngrep inngå. Vår studie viste at det var forskjell mellom studiestedene når det gjaldt dette. I Oslo har de fleste studentene vært til stede ved et abortinngrep, i Bergen drøyt halvparten, mens i Trondheim og Tromsø har de færreste vært til stede ved en abort. Majoriteten av studentene ville ha vært til stede ved et abortinngrep hvis de hadde fått muligheten til det. Etter vårt syn bør fakultetene etterstrebe å gi et slikt tilbud.

Studentene i vår undersøkelse mener at de medisinskfaglige og juridiske aspektene ved abort er bedre dekket i undervisningen enn de etiske. Alle de medisinske fakultetene i Norge har undervisning om etikken ved svangerskapsavbrudd. Dette er et komplisert og viktig tema, likevel mente 29 % av studentene at det ikke ivaretas tilstrekkelig. Siden såpass mange mener at de etiske aspektene ikke er godt nok dekket, kan det være at denne delen av undervisningen bør utvides eller revideres.

Studentene i Bergen er minst fornøyd. Det er interessant at etikkundervisningen her, i motsetning til undervisningen ved de andre studiestedene, gis i første studieår. Dette kan tyde på at studentene foretrekker at etikkundervisningen gis i samme termin som den kliniske undervisningen.

Svakheter

Svarprosenten på 58 er lavere enn ønskelig, men likevel på et nivå som er vanlig ved spørreskjemaundersøkelser. Kun de studentene som var til stede på forelesning fikk anledning til å besvare skjemaet. Undersøkelsen avdekker ikke de som har fått abortundervisning som utvekslingsstudenter ved andre universiteter, men trolig er dette svært få. Under spørsmål om holdninger har skjemaet ingen «vet ikke»-kategori. Det gir et mindre nyansert bilde.

Hovedbudskap

  • De fleste medisinstudenter er for selvbestemt abort

  • Andelen som er tilhengere av selvbestemt abort, er høyere på slutten av studiet enn i starten

  • En betydelig andel av medisinstudentene kunne tenke seg å bruke retten til å reservere seg mot å delta i abortinngrep

  • De fleste medisinstudenter ønsker anledning til å se et inngrep under studiet

Artikkelen er basert på en studentoppgave (1).

Gunn Helen Hagen og Christine Ødegaard Hage har bidratt like mye til denne artikkelen

1

Hagen GH, Hage CØ. Medisinstudenters holdninger til abort. Prosjektoppgave i embetsstudiet i medisin 2010. Oslo: Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, 2010.

2

Stennett RA, Bongiovi ME. Future physicians’ attitudes on women’s reproductive rights: a survey of medical students in an American university. J Am Med Womens Assoc 1991; 46: 178 – 81. [PubMed]

3

Lisker R, Carnevale A, Villa AR. Acceptance of induced abortion amongst medical students and physicians in Mexico. Rev Invest Clin 2006; 58: 305 – 12. [PubMed]

4

Buga GA. Attitudes of medical students to induced abortion. East Afr Med J 2002; 79: 259 – 62. [PubMed]

5

Wonkam A, Hurst SA. Acceptance of abortion by doctors and medical students in Cameroon. Lancet 2007; 369: 1999. [PubMed] [CrossRef]

6

Espey E, Ogburn T, Leeman L et al. Abortion education in the medical curriculum: a survey of student attitudes. Contraception 2008; 77: 205 – 8. [PubMed] [CrossRef]

7

Steele R. Medical students’ attitudes to abortion: a comparison between Queen’s University Belfast and the University of Oslo. J Med Ethics 2009; 35: 390 – 4. [PubMed] [CrossRef]

8

Bioteknologiloven. Undersøkelse om holdninger til etiske problemstillinger. Oslo: Helsetilsynet, 2010. www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00302/Bioteknologiloven_-_302019a.pdf (25.1.2011).

9

Gleeson R, Forde E, Bates E et al. Medical students’ attitudes towards abortion: a UK study. J Med Ethics 2008; 34: 783 – 7. [PubMed] [CrossRef]

10

Hanger MR. Vil ikke delta i abort. Dagens Medisin 27.8.2009.

11

Markestad T, Hytten K. Hvor går grensen for reservasjonsretten? Tidsskr Nor Lægeforen 2010; 130: 1844-5. [PubMed]

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler

Annonse
Annonse