Norske ungdommer som planla å bruke sensommeren til å innrede hybler, kjøpe skolebøker eller ta en siste badetur, er i dyp sorg. De utfordres av psykiske reaksjoner på traumatiske hendelser vi har vanskelig for å fatte.
I dagene, ukene og månedene som kommer, vil ungdommer som kom hjem fra Utøya, og deres familier, søke råd og hjelp. Mange vil likevel vegre seg for å oppsøke fastlege, kriseteam, kommunale tjenester eller psykiatriske helsetjenester. I tillegg er ungdommer spesielt sårbare for brudd i kontakten fordi de opplever at helsetjenestene ikke møter deres behov. Å lytte til hvordan de har det, være raus med tiden og ikke gi opp kan være ditt viktigste bidrag som lege.
Posttraumatisk stress
Posttraumatisk stress
I møtet med rammede pasienter og familier må vi ta to overordnede hensyn. På den ene siden er det viktig å respektere naturlige tilhelingsprosesser. Overdreven oppmerksomhet rundt plager og symptomer den første tiden kan forsinke tilhelingen. På den andre siden vil økt risiko for langvarige helseproblemer etter traumatiske hendelser kreve en skjerpet årvåkenhet og oppfølging av symptomer over tid. En del vil derfor trenge langvarig støtte og tiltak fra helsetjenestene. Posttraumatiske stressreaksjoner er vanlige, forståelige og forventede reaksjoner. Like fullt kan de oppleves som svært plagsomme, særlig reaksjoner som oppleves ofte. Tre ulike typer symptomer forventes: gjenopplevelse, unngåelse og økt fysiologisk respons.
Gjenopplevelse betyr at tanker og bilder fra det som skjedde, stadig kommer tilbake, både i våken tilstand og som drømmer. Mange opplever også såkalte «flashbacks», noe som er å oppleve at hendelsen eller deler av det som skjedde, faktisk skjer igjen. I tillegg kan det å bli minnet om hendelsen vekke intense følelser eller fysiologiske reaksjoner.
Unngåelse og følelsesmessig nummenhet utspilles på et indre plan; ved at ungdommene unngår å ta frem hendelsen i samtaler eller i tanker, eller på det ytre plan; ved at ungdommene unngår å gjøre aktiviteter eller unngår steder som minner om hendelsene. Følelsesmessig nummenhet handler om at man kan oppleve at følelser har endret seg, for eksempel ved at ungdommene får mindre interesse for aktiviteter som var viktige før hendelsen, eller føler seg fremmedgjort i forhold til nære familiemedlemmer og venner.
Økt fysiologisk respons er knyttet til autonome reaksjoner etter hendelsen som gir seg utslag i vansker med å sovne, hyppige oppvåkninger, redusert terskel for sinneutbrudd og vansker med å samle tankene. Sansene er i høyere beredskap enn ellers og reagerer på lavere stimuli enn ellers, f.eks. kan et smell i en dør vekke sterke reaksjoner. Barn og ungdommer kan bli urolige og ukonsentrerte, og de kan vise endret atferdsmønster.