Høy kompetanse
Vi opplevde to katastrofer på to forskjellige steder med kort tids mellomrom. Utfordringene var uavklarte og omfattende både i Regjeringskvartalet og på Utøya. Selv om handlingene var utenkelige, var helsetjenesten forberedt. I debatten om norsk helsetjeneste er det ofte stor oppmerksomhet på feil og mangler. Men da det verste skjedde, viste vår helsetjeneste at den er blant verdens beste. I løpet av kort tid var hjelpen på plass. Nødetatene, sykehus og legevakter i regionen slo full katastrofealarm og ryddet plass for å behandle mange hardt skadede mennesker. Selv på det mest hektiske under disse grufulle hendelsene var det mye ledig kapasitet, i tilfelle omfanget skulle øke eller det skulle komme nye angrep.
Jeg mener at norsk helsetjeneste er blitt enda bedre på beredskap de siste årene. At helsetjenesten fungerte så godt 22. juli skyldes dyktighet – ikke tilfeldigheter. Det var en uavklart situasjon med et stort antall pasienter med ulike og sammensatte behov. Dette hadde vi ikke klart å håndtere uten øvelser, planlegging og fantastiske medarbeidere. Måten de ansatte håndterte hendelsene på, viser at det er høy kompetanse, ikke bare innen egen spesialitet, men også når det gjelder samarbeid mellom ulike sykehus, kommuner, yrkesgrupper og fagspesialiteter.
I timene og dagene etter katastrofen har jeg besøkt sykehus, legevakt, ambulansetjeneste, pårørendesenter og psykososiale team. Alle steder har jeg møtt helsepersonell med opplevelser og minner fra de uvirkelige timene – minner som det vil være umulig å viske ut.