Kvinners adgang til medisinstudiet

Aina Schiøtz Om forfatteren
Artikkel

I 1905-årgangen av Tidsskriftet står en merkelig liten notis. Meldingen er på kun fire linjer, og budskapet er klart: Flere kvinner enn menn studerer medisin i Sveits. Opplysningen ble ikke kommentert (Tidsskr Nor Lægeforen 1905; 25: 135). Dette er oppsiktsvekkende av flere grunner. I Norge var det innen utgangen av 1900 bare 18 kvinner totalt som hadde tatt medisinsk embetseksamen, og vi er vant til å betrakte Sveits som noe tilbakestående når det gjelder kvinners rettigheter. Sveitsiske kvinner fikk for eksempel stemmerett først i 1971. Men mest av alt var dette bemerkelsesverdig fordi landet skilte seg så fullstendig ut fra resten av de europeiske landene og USA. I 1907 studerte over 1 000 kvinner medisin i Sveits. Det var mer enn i alle andre europeiske land til sammen og like mye som samlet sett ved de 150 amerikanske medisinske skolene.

Sveitserne åpnet dørene for kvinnelige medisinstudenter allerede i 1860-årene (i Norge ble den første kvinne opptatt ved Det medisinske fakultet i 1887). Den liberale holdningen forklares ut fra et åpent og positivt syn på kvinners evner og potensialer, særlig hos de mange immigrerte tyske professorene. Dette gjaldt først og fremst i Zürich, som var et tilfluktssted for intellektuelle og opposisjonelle fra hele Europa. Men også sveitsernes ønske om å bekrefte landets image som et internasjonalt samlingssted, og behovet for å styrke økonomien, var av betydning. Utlendingene kunne betale for seg. Kvinner fra alle europeiske land fikk sin medisinske utdanning ved ulike sveitsiske universiteter.

Anbefalte artikler