Kvinners adgang til medisinstudiet

Tidligere i Tidsskriftet
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    I 1905-årgangen av Tidsskriftet står en merkelig liten notis. Meldingen er på kun fire linjer, og budskapet er klart: Flere kvinner enn menn studerer medisin i Sveits. Opplysningen ble ikke kommentert (Tidsskr Nor Lægeforen 1905; 25: 135). Dette er oppsiktsvekkende av flere grunner. I Norge var det innen utgangen av 1900 bare 18 kvinner totalt som hadde tatt medisinsk embetseksamen, og vi er vant til å betrakte Sveits som noe tilbakestående når det gjelder kvinners rettigheter. Sveitsiske kvinner fikk for eksempel stemmerett først i 1971. Men mest av alt var dette bemerkelsesverdig fordi landet skilte seg så fullstendig ut fra resten av de europeiske landene og USA. I 1907 studerte over 1 000 kvinner medisin i Sveits. Det var mer enn i alle andre europeiske land til sammen og like mye som samlet sett ved de 150 amerikanske medisinske skolene.

    Sveitserne åpnet dørene for kvinnelige medisinstudenter allerede i 1860-årene (i Norge ble den første kvinne opptatt ved Det medisinske fakultet i 1887). Den liberale holdningen forklares ut fra et åpent og positivt syn på kvinners evner og potensialer, særlig hos de mange immigrerte tyske professorene. Dette gjaldt først og fremst i Zürich, som var et tilfluktssted for intellektuelle og opposisjonelle fra hele Europa. Men også sveitsernes ønske om å bekrefte landets image som et internasjonalt samlingssted, og behovet for å styrke økonomien, var av betydning. Utlendingene kunne betale for seg. Kvinner fra alle europeiske land fikk sin medisinske utdanning ved ulike sveitsiske universiteter.

    PDF
    Skriv ut
    Relaterte artikler

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media