02.03.2023: Ridefysioterapi, også kjent som terapiridning, er en behandlingsmetode som tas i bruk i behandling og rehabilitering av en rekke tilstander, deriblant nevrologiske lidelser, rygglidelser, forskjellige leddsykdommer, muskeldystrofi, synshemminger med mer. I Tidsskriftet nr. 30/1991 finnes en artikkel om dette, under følger et utdrag om behandlingsmetodens virkemåte (Tidsskr Nor Lægeforen 1991; 111: 3632–4). Terapiridning for somatisk funksjonshemmede Henning Jensen, Roald Mikkelsen og Ellen T. Paulsen ved Beitostølen Helsesportsenter Virkemåte Ridningen er et verdifullt element i det samlede...

15.02.2023: Ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) var det ved inngangen til 2022 nesten 90 millioner mennesker på flukt i verden. Rundt 53 millioner av disse er på flukt i eget land, mens rundt 36 millioner har flyktet til andre land. I Tidsskriftet nr. 15/1960 finner vi en usignert redaksjonell tekst om bekymringen rundt flyktningkrisen slik den så ut da: 2,5 millioner mennesker var på flukt, og rundt 100 000 av dem var i Europa (Tidsskr Nor Lægeforen 1960; 80: 714–5). De som ingen gjør krav på Av verdens 2,5 millioner hjemløse flyktninger er omkring 100 000 ved vår terskel i Europa. Noen har...

20.01.2023: I Tidsskriftet nr. 1/2003 finnes en artikkel om hvordan absint preget kunstnermiljøene i slutten på det 19. og starten på det 20. århundret. I tillegg til den høye alkoholprosenten, inneholder absint blant annet malurt (Artemisia absinthium), som igjen inneholder virkestoffet tujon. Drikken ble etter hvert kjent for å gi hjerneskader og psykiatriske symptomer, som hallusinasjoner, synsforstyrrelser og epileptiske anfall. Hele artikkelen finnes her, under følger et utdrag om kunstneren Eduard Wiiralt (Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 70–3). Absint og den kunstneriske kreativitet av Tiina Rekand...

29.12.2022: Fra den første utgaven i 1929 besluttet Tidsskriftets redaksjon å gå over til å følge offisiell rettskriving, 12 år etter rettskrivingsreformen av 1917. Dette ble orientert om i en kort notis, og det var ikke alle som var like begeistret for denne utviklingen. Under følger et engasjert leserbrev, etterfulgt av redaksjonens svar (Tidsskr Nor Lægeforen 1929; 49: 242–5). «Tidsskriftet»s sprog. G. Winge. Den i «Tidsskriftet»s første nummer for iår bebudede forandring i «Tidsskriftet»s sprog er nu kommet i andet hefte. – Da jeg skulde til med dette nummer, husket jeg ikke på dette glædelige budskap...

12.12.2022: I Tidsskriftet nr. 24/2003 finnes en artikkel om 17 leger på 14 forskjellige polarekspedisjoner rundt år 1900, skrevet av Carl Severin Albretsen. Han påpekte at legene var overraskende uerfarne og lite forberedt på belastningene som ventet dem i isødet. Artikkelen kan leses i sin helhet her, under følger et utdrag om skjebnen til fire av legene (Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 3540–2). Utfordringene for legene ved polarekspedisjoner omkring år 1900 Carl Severin Albretsen Fram i Nordishavet Henrik Blessing (1866–1916) avla embetseksamen like før Frams avgang i 1893. Han hadde interesser innen...

07.11.2022: I Tidsskriftet nr. 30/2001 finnes en artikkel om Origanum vulgare, bedre kjent som bergmynte på norsk. Den blir vanligvis rundt 40 cm høy, er flerårig, og her i landet er den vanligst rundt Oslofjorden og på Østlandet – selv om den også er å finne i lune og beskyttede strøk på Vestlandet og oppover mot Nordland. Og som det latinske navnet gir et hint om, kjenner du den muligens best som krydderet oregano (Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: 3667). Bergmynte – en lege- og krydderplante Kjell A Nøkleby (...) Bergmynte hører til leppeblomstfamilien. Blomstene er rødlilla, og hele planten har en...

24.10.2022: I Tidsskriftet nr. 30/1985 finner vi en studie av hvordan helsevesenet møter kvinner som hadde blitt mishandlet. Et spørreskjema ble sendt ut til kvinner som hadde oppsøkt krisesentre i Oslo og Tromsø i perioden 1. oktober 1982–20. april 1983 samt til kvinner som responderte på annonser fra Helsedirektoratet. 67 spørreskjemaer ble besvart. Resultatet tydet på at helsevesenet ikke var godt nok forberedt på å møte disse kvinnene på en god nok måte. Under følger et utdrag av diskusjonsdelen av artikkelen (Tidsskr Nor Lægeforen 1985; 30: 2148–51). Kvinnemishandling og helsevesenet Irene Fossheim...

26.09.2022: I Tidsskriftet nr. 2/1950 finnes en artikkel om parasitten Diphyllobothrium latum, også kjent som bendelorm. Den hadde vært observert i nord, men nå hadde den også dukket opp hos en ung mann som aldri hadde reist utenfor Østlandet. Heldigvis påvises bendelormen fortsatt sjelden her i Norge, men den er utbredt i andre deler av verden. Under følger et utdrag av artikkelen (Tidsskr Nor Lægeforen 1950; 70: 38–9). Diphyllobothrium latum (syn.: Bothriocephalus latus) i Norge Av K. H. Torp (Fra Universitetets Institutt for Patologi, Oslo) (…) Den 1. oktober i år ble det imidlertid til Universitetets...

25.08.2022: Tidligere i år ble det i Spania fremmet forslag om at sterke menstruasjonsplager skal være gyldig grunn til sykefravær – en ordning som fra før kun finnes i Zambia, Japan, Sør-Korea og Indonesia. Problemstillingen var også oppe til diskusjon i Tidsskriftet nr. 10/1970, der en fabrikkdirektør ser ut til å mene at hans kvinnelige ansatte hadde for høyt fravær på grunn av dette. Under følger en lederartikkel og konklusjonen fra en vitenskapelig artikkel om temaet (Tidsskr Nor Lægeforen 1970; 90: 1010 og 1093–5). Dysmenoré som årsak til sykefravær Haakon Natvig En direktør ved en...

24.06.2022: I Tidsskriftet nr. 9/1901 kunne vi lese om ei lita jente som hadde funnet «erter» i hagen. Rundt en time etter at hun hadde spist dem, ble hun dårlig. «Ertene» viste seg å være belger fra alpegullregn (Tidsskr Nor Lægeforen 1901; 21: 467–8). Et tilfælde af guldregnforgiftning. Af C. Michelet, Kristiania Under den paa denne aarsens tid lidt overraskende overskrift tillader jeg mig at meddele et tilfælde af praktisk interesse saavel for læger som familier. En 5 aar gammel ellers frisk og sund pige begyndte pludselig at klage over mavesmerter, kastede op, følte sig mat og frøs. Da hun ca. 1 time...

13.06.2022: Før røntgenundersøkelser gjorde sitt inntog i helsevesenet, var det vanskelig å vite sikkert akkurat hvor brudd hadde oppstått. I Tidsskriftet nr. 7/1901, bare få år etter røntgenstråler ble oppdaget i 1895 av tyskeren Wilhelm Conrad Röntgen, forteller lege Reinhardt Natvig om viktigheten av å sette riktig diagnose tidlig ved håndrotsbrudd – og hvor mye enklere det kunne gjøres ved hjelp av røntgen. Under følger et utdrag av artikkelen (Tidsskr Nor Lægeforen 1901; 21: 339–43). Brud af haandrodsben. Af Reinhardt Natvig, Kristiania. Det er først de sidste aars radiografering, som har givet os...

02.05.2022: I Tidsskriftet nr. 18/1997 spør Finn Egil Tønnessen, dr.philos. i psykologi, om det faktisk er mulig å oppnå et smertefritt liv. Og er det egentlig et mål i seg selv? Under følger et utdrag (Tidsskr Nor Lægeforen 1997; 117: 2642–3). Livets smerte En av de mest kjente – og mest omdiskuterte – definisjonene av «helse» ble gitt av Verdens helseorganisasjon i 1946. «Helse er en tilstand av fullstendig fysisk, mentalt og sosialt velvære, og ikke bare fravær av sykdom eller svakhet». Hvis vi legger denne til grunn, er det vanskelig å se at smerte og ubehag kan ha noen plass i det sunne liv. Men hva...

04.04.2022: Historier om mennesker som spontant har tatt fyr, uten noen form for tennkilde fra utsiden, har blitt fortalt i flere hundre år. Tilstanden, kanskje best kjent under navnet spontaneous human combustion, har blitt beskrevet i 200–300 tilfeller, men man regner vanligvis med at det simpelthen fantes en ekstern tennkilde man ikke kjente til. I 1925 forsøkte en lege å ta knekken på denne «merkelige gamle overtroen» i Tidsskriftets spalter. Det skal sies at anekdoter har fortsatt å dukke opp helt opp til vår tid, så helt vellykket var det ikke. Under følger et utdrag fra artikkelens første del...

28.02.2022: I Tidsskriftets utgave 9/1925 ble en fransk artikkel sammenfattet i spalten Oversigter, referater og praktiske notiser. Her kunne vi lese om de første pasientene som ble fraktet med fly. Ikke overraskende var det snakk om soldater i krigsrammede områder. Skribenten hadde stor tro på at fly burde tas mer aktivt i bruk for å frakte pasienter (Tidsskr Nor Lægeforen 1925; 45: 461). P. Defosses: Flyvemaskiner til transport av saarede. Da Blériot 1910 (sic) gjorde det dumdristige forsøk at flyve over kanalen, nævnte den hollandske medicinaldirektør De Mooy, at man i fremtiden muligens vilde kunne...