04.01.2022: Lege og professor Axel Holst (1860–1931) tok i Tidsskriftet nr. 16/1918 til orde for at man måtte utdanne og ansette flere faste epidemispesialister, i tillegg til den ene legen i Norge som allerede jobbet med det. På denne tiden var det vanlig med lokale utbrudd av forskjellige sykdommer, deriblant tyfus, og hvis det skulle bekjempes, måtte det tas på alvor (Tidsskr Nor Lægeforen 1918; 38: 712–3). Om ønskeligheten av at ansætte flere faste specialutdannede epidemilæger. Av Axel Holst, professor i hygiene. Paa en studiereise til Finmarken i 1916 var jeg en dags tid indom Mehavn. Ti jeg hadde...

10.12.2021: I Tidsskriftets utgave 34/35/36 i 1980 dukket det opp et lite dikt i Korrespondanser-spalten, med en dyster påminnelse om at man må leve i nuet, for hver dag kan være den siste (Tidsskr Nor Lægeforen 1980; 100: 2089). Bortkastet tid – – Detteer bortkastet tid,sa min alltidtravle vennsom lå på sykehusetog ikke vissteathan snart skulle dø –og at den tidensom var igjenvar den viktigste i hans liv. Allan Aarflot

07.12.2021: Parotitt er en betennelse i ørespyttkjertelen som vanligvis forårsakes av kusmavirus. Grunnet effektiv vaksinering ser vi ikke dette så ofte lenger, men det var jevnlig utbrudd i Norge tidligere. I Tidsskriftet nr. 5/1901 sto en beretning fra Steigen legedistrikt, der sykdommen også ble omtalt som «Kindtaske» (Tidsskr Nor Lægeforen 1901; 21: 243–8). «Kindtaske». Af H. Arnesen, Steigen. I betragtning av, at der aldrig i tidsskriftet sees noget om parotit, vil vel følgene oplysninger om sygdommen i Steigens lægedistrikt kunne påregne interesse som kuriositet. Distriktet omfatter Steigens – 2416...

08.11.2021: Spanskesyken traff Norge i 1918, og våren 1919 publiserte Tidsskriftet et «Influenza-nummer». Da var vi i tillegg allerede et par år inn i forbudstiden, og «alkoholspørsmålet» ble hyppig diskutert både i Tidsskriftet og andre steder. Nå begynte det også å dukke opp historier om at alkohol kunne beskytte mot influensaviruset. En lege ved Ullevål sykehus innledet temanummeret, utgave 6, med en artikkel om blant annet dette. Under følger et utdrag (Tidsskr Nor Lægeforen 1919; 39: 217–21). Influenza – særlig alkoholbehandlingen. Av K. J. Figenschau, Ullevaal sykehus, Kristiania. Som et uveir kom...

04.11.2021: I Tidsskriftets utgave 3/1915 kunne vi lese en kasuistikk om en mann som hadde inntatt arsenikk etter at han ble innkalt til militærtjeneste (Tidsskr Nor Lægeforen 1915; 35: 105–6). Akut arsenikforgiftning Av M. Reehorst Den 4de september 1914 om eftermiddagen ved 6-tiden blev jeg hentet i sykebesøk til en mand, som bodde omtrent 20 km. fra min bopæl, og som sagdes at lide av sterke mavesmerter forbundet med brækninger. Kommen frem fik jeg vite at vedkommende samme dags morgen ved ½8-tiden hadde drukket omtrent en teske av Sol. arsenical. concentrat. Medicinen hadde han faat av dyrlæge for et...

25.10.2021: I utgave 12/1918 dukket det opp en notis om en rettssak som hadde funnet sted i Preussen. En lege hadde nemlig hatt en annen lege som pasient, med 20 besøk og minst 300 konsultasjoner. Men da tiden var inne for å sende regningen, ville ikke pasienten betale. For var det ikke vanlig praksis at kolleger behandlet hverandre gratis? (Tidsskr Nor Lægeforen 1918; 35: 544–5) Honorar for behandling av kolleger. Spørsmaalet om, hvorvidt en læge kan ta sig betalt for at ha behandlet en kollega, har nylig været indbragt for domstolene i Preussen. Saken gjaldt behandling av en irit, som førte til næsten...

23.09.2021: Ikke så rent sjelden finner vi i Tidsskriftets arkiv innlegg fra leger som har funnet på eller lært noe lurt som kan hjelpe andre leger i sitt virke. I Tidsskriftet nr. 24/1919 kan vi lese et tips om en «plasterkorsetbandage» fra en Oslolege (Tidsskr Nor Lægeforen 1919; 39: 982–4). Plasterkorsetbandage for underarm og haand. Demonstration ved Nordisk kirurgisk forenings møte i Kristiania 1919. Av H Huitfeldt, Kristiania. Jeg skal faa fremvise en immobiliserende bandage for underarm og haand, som jeg i en række tilfælder har fundet mig vel tjent ved. Bandagen lægges av plaster og vanlige...

21.09.2021: I Tidsskriftets utgave nr. 2/1930 kunne vi lese en notis om en tysk artikkel der forfatterne mente å ha løsningen på «et vanskelig seksualproblem». Problemet det er snakk om er seksualforbrytelser, og løsningen er tilsynelatende kastrasjon. Hvorfor? Fordi forbryterens testikler er «syke og avsondrer giftige hormoner». Tidsskriftets redaksjon stilte seg tvilende til konklusjonen i en anmerkning nederst (Tidsskr Nor Lægeforen 1930; 50: 77). Borters: Løsningen av et vanskelig seksualproblem. Seksualforbrydere ber ofte om å bli kastrert for å bli kvitt den plagsomme abnorme drift, som volder dem...