Var Sveits tilbakestående?

Brev til redaktøren
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Takk til Aina Schiøtz for en artig artikkel i Tidsskriftet nr. 16/2011 (1). Det er imidlertid et par punkter som jeg har lyst til å kommentere fordi de vakte minner om min sveitstiske mor som et par ganger kom ulykkelig hjem etter å ha blitt verbalt ganske så hatsk angrepet av kjente kvinner i det norske politiske miljø: «Er De fra Sveits! Ja det går ikke an at de ikke har stemmerett, det er en skam.»

    Du skriver «vi er vant til å betrakte Sveits som noe tilbakestående når det gjelder kvinners rettigheter» (1). Hvem er «vi»? Denne setningen skriver du i presens: Mener du at du fremdeles betrakter Sveits som noe tilbakestående når det gjelder kvinners rettigheter? Det artige klippet du presenterte tyder ikke på «tilbakeståendehet».

    Om man kjenner litt til forholdene i Sveits og hva de (tidligere) mektige «Frauenverein» oppnådde, tror jeg de var ganske flinke til å ta seg av kvinnepolitikk, familiepolitikk og barn og unges forhold. Jeg vil ikke dømme om hvem som var «best» eller «tilbakestående». Og som bare halvt norsk vil jeg ikke være med på den utrolig utbredte tanke at Norge leder i så meget. («Det er typisk norsk å være god»). Du skriver «Sveitsiske kvinner fikk for eksempel stemmerett først i 1971». Ja, riktig, men kan du nevne flere eksempler?

    Før 1971 spurte jeg ofte slektninger om hvordan de i all verden kunne godta ikke å ha stemmerett. Det ble referert to praktiske grunner: nemlig at Sveits har utstrakt bruk av referendum i lokale eller nasjonale saker. En borger må ofte stemme flere ganger i året og med deres sparsommelige sans synes de at en dobling av stemmene ville «bli svært dyrt». Stemmetallet ved disse stadige voteringer – også nå når kvinnene stemmer- er for tiden utrolig lavt, men det er deres problem. Inntil 1970-årene var det også enkelte små kantoner der man fortsatt stemte ved håndsopprekning på torget.

    Det argumentet som ikke var offisielt, men som jeg selv har størst tro på, var at de gifte kvinner stort sett ville doble mannens stemme, men at de unge, single i større grad ville velge venstresidens argumenter. Jeg ser det derfor slik at å holde kvinnene utenfor stemmerett var en klassisk høyre/venstre-konflikt, og jeg er ikke med på ditt «vi» som mener at sveitsere var tilbakestående når det gjelder kvinners rettigheter generelt. Det kan også nevnes at tanken om en internasjonal kvinnedag (8. mars) først ble tenkt i USA i 1909, deretter vedtatt på Kjøbenhavnmøte i 1910 og tiltrådt av Sveits, Tyskland, Østerrike og Danmark året etter. «Vi» ventet til 1915.

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media