Er trafikkdød forbundet med sosiale forskjeller?

Thomas Kristiansen, Petter Kristensen Om forfatterne
Artikkel

Risikoen for å dø i trafikken varierer ikke bare med kjønn og alder, men også med sosioøkonomisk bakgrunn, ifølge ny norsk studie.

Figur 1  Alders- og kjønnsspesifikk forekomst av dødelige trafikkskader blant 626 928 personer født i Norge i perioden 1967 – 76

Forekomsten av dødelige trafikkskader er mangedoblet etter fylte 16 år (fig 1). Økningen er mest markant blant menn, hvor ulykker er den største dødsårsaken frem til fylte 40 år.

Vi har studert forekomsten av dødelige trafikkskader blant alle som var født i Norge i tiårsperioden 1967 – 76 (1). Studien omfattet 611 654 personer, som ble fulgt fra 16 – 21 års alder. Under oppfølgingen døde 676 etter veitrafikkhendelser (insidensrate 22,2 per 100 000 personår).

Den totale dødeligheten etter trafikkskader var halvert i høyinntektskommuner sammenliknet med lavinntektskommuner. På individnivå var det imidlertid ikke signifikant sammenheng mellom foreldrenes inntekt og risikoen for trafikkdød. For ikke-kollisjonsdød, der kjøretøyet kjører av veien uten å støte sammen med annet kjøretøy, var det uttalte sosiale ulikheter på individnivå for guttene i studien: Lavt utdanningsnivå hos foreldrene var sterkt assosiert med økt risiko for dødelige trafikkskader.

Studien viser nyanser i risiko for trafikkskader som tidligere har vært ukjent og som bør vektlegges i det videre arbeidet mot trafikkdød i denne aldersgruppen.

Anbefalte artikler