Kontroll i ulike faser
Fusket til Joachim Boldt føyer seg inn i et mønster – det jukses med moderne legemidler. De er ofte patenterte og gir gode inntekter for produsenter, som kjemper for å få disse til å erstatte gamle, rimeligere preparater. Det er sjelden at et firma er direkte involvert i eller kjent med jukset. Dedikerte firmainitierte prosjekter blir vanligvis svært nøye kontrollert under hele prosessen med godkjenning, gjennomføring og datakvalitet. Dog har man sett eksempler på at forskere selv ønsker å lage studier som setter firmaprodukter i et gunstig lys, slik at de lettere kan søke om penger fra firmaet og andre til sin videre forskning (11). Når det gjelder slike studier, er kontrollen vesentlig knyttet opp til regelverk og prosedyrer i forkant av studien og forhold rundt publisering av artikkel i etterkant.
Kontrollrutinene i forkant av en studie vil variere mye fra land til land, men anerkjente tidsskrifter krever erklæring om at det foreligger etisk vurdering og godkjenning på institusjonsnivå. Ettersom slike erklæringer består av enkel avkryssing på et skjema som sjelden blir kontrollert, er det fullt mulig å jukse her, slik som i Boldts tilfelle. I de siste årene er det også blitt vanlig å kreve at studier er meldt til et åpent internasjonalt register (f.eks. ClinTrials.gov) før man starter opp. Dette er bl.a. for å sikre seg mot at studier med negative eller skuffende resultater gjemmes bort eller unndras publisering eller at man i ettertid «pynter» på metodikk og formål.
I Norge er kontrollrutinene i forkant av en studie omfattende, men dessverre ikke godt nok samordnet ennå. Mange steder må man forholde seg til 4 – 5 forskjellige skjemaer og instanser før man kan gå i gang: regional etisk komité, personvernombud, Statens legemiddelverk, biobanktilsyn samt godkjenning i egen institusjon. Det siste omfatter både administrativ godkjenning og faglig/etisk vurdering av prosjektet. Det kan være ulike forklaringer på at man ikke innhenter godkjenning – man vil unngå bryderi og arbeid, ønsker å slippe innblanding, vil unngå deling av økonomisk støtte, ønsker å holde medforfatterne utenfor (av strategiske grunner eller for å unngå kontroll). Imidlertid vil manglende godkjenning også gjøre det lettere å jukse. En forhåndsgodkjenning innebærer at ledelse og kolleger i miljøet vet om prosjektet mens det pågår, hvilket straks gjør det vanskeligere å fabrikkere et datasett og bruke medikamenter eller metoder som er oppdiktet.
At kolleger kjenner til prosjektet, kan motvirke forskningsjuks av den type som ble avdekket i Bezwoda-saken, hvor en avdelingssjef nærmest på egen hånd gjennomførte en angivelig studie og presenterte oppsiktsvekkende resultater for høydosebehandling ved brystkreft. Bezwodas påstander førte til at Helsedepartementet valgte å sende norske pasienter til utlandet for slik behandling (12), noe som ble uaktuelt da en uavhengig gruppe gjorde et tilsyn ved Bezwodas avdeling og avdekket omfattende feilrapportering.