Artikkel
I nr. 18/2010 omtalte Veierød og medarbeidere sammenhengen mellom solarier og hudkreft (1) . Vi har i 30 år hevdet at soling, særlig bråsoling, er hovedårsaken til hudkreft og vist det ved nord–sør-gradienter i insidens, kroppsfordeling osv. (2) . Dette er nå allment akseptert.
For melanomer er epidemiologien mer komplisert (2, 3) . Utearbeidende bønder og fiskere har forbausende lav risiko. Ikke-melanomer skyldes mest UV-B (280 – 315 nm), mens vi trodde at melanomer kunne forårsakes av både UV-B og UV-A (315 – 400 nm) (2) , og at UV-A var særlig melanominduserende (3) . Setlows banebrytende fiskeeksperimenter fra 1993 (som bekreftet UV-A-strålingens melanominduserende effekt) kan imidlertid være feil (4) . Melanomer kan induseres i transgene mus og Monodelphis domestica ved UV-B, men ikke ved UV-A (2, 5) . Flere nyere epidemiologiske undersøkelser synes å gå i motsatt retning (6) – (8) .
Bruk av solarier (som gir relativt mye UV-A) synes å gi økt risiko for melanom. Tidligere epidemiologiske studier, utført med sterkere solarier enn nå, viste ingen klar melanomrisiko (9) . Vi får imidlertid tro at de nyere undersøkelsene er best. Nye dyreforsøk viser altså at UV-A ikke gir melanomer, mens nye epidemiologiske solariestudier antyder det motsatte (1, 6) – (8) . Problemet er altså ikke løst, og vi må vente på ny forskning, som vil være av stor helsemessig betydning, siden både sol og solarier gir mye D-vitaminer (5) , solen bare om sommeren. D-vitaminets mange helsevirkninger er nå lærebokstoff.