29.07.2025: Det er underlig at man kan pålegge helsevesenet forberedelser til krig, uten å ta ansvar for sikkerheten til helsepersonellet som møter på jobb. Beredskap i norske sykehus har lenge vært synonymt med forberedelser for akutte ulykker og massetilstrømning av pasienter. Det har vært realiteten i mange tiår under en sikkerhetspolitisk forutsetning om dyp fred i Europa. Nå er forutsetningene endret. Ordlydene i kommisjonsrapporter og stortingsmeldinger de siste fem årene har endret seg fra «bør», til «må» og «skal». Totalberedskapsmeldingen, som ble presentert i januar 2025 (1), ber sivilsamfunnet...

23.06.2025: Det finnes svært få evidensbaserte indikasjoner for plasmatransfusjon. Inadekvat bruk av plasma har vært avdekket i flere land, og det skjer sannsynligvis også i Norge. Plasma er en begrenset ressurs, med risiko for komplikasjoner. Vi mangler nasjonale anbefalinger for transfusjon av blodprodukter, men det finnes internasjonale retningslinjer. I tråd med disse har antall transfusjoner av erytrocyttkonsentrater i Norge gått betraktelig ned de siste årene, mens det sees ingen tilsvarende nedgang i antall plasmatransfusjoner. Det er vårt inntrykk at plasma ofte blir transfundert utenfor...

23.05.2025: En mann i 40-årene opplevde synkope, økte smerter og noe høyere puls enn vanlig dagen etter en total ekstraperitoneal brokkplastikk. CT-undersøkelse viste subkutan gass, samt gass i mediastinum ved hjertet og store kar, intraperitonealt og retroperitonealt. En slank og frisk mann i 40-årene gjennomgikk en venstresidig total ekstraperitoneal brokkplastikk for et lyskebrokk ved dagkirurgisk enhet. Inngrepet ble utført i narkose og med larynksmaske. Standard åpning av venstre rektuslosje infraumbilikalt for plassering av kameraporten, og videre innføring av de to arbeidsportene i midtlinjen, var...

29.04.2025: Det er vårt felles ansvar å unngå at avmakten får gro og kompetansen flykte. Noe annet vil være sjakk matt for et trygt offentlig helsevesen. Et solid offentlig helsevesen trues av kompetansetap. Årsakene til legeflukt fra norske sykehus er flere, men legers mangel på innflytelse over egen arbeidshverdag er nok avgjørende. Dette er mine erfaringer og observasjoner i innspurten av spesialiseringsløpet. Kremen av norsk ungdom «Dere er kremen av norsk ungdom», var introduksjonen til legelivet da jeg begynte å studere ved Universitetet i Oslo. Nå er det flere år siden enn det jeg ønsker å innrømme...

21.04.2025: Bruk av opioider mot langvarige smertetilstander som ikke skyldes kreft, er i hovedsak ikke anbefalt på grunn av risikoen for avhengighetssyndrom, overdose og andre alvorlige bivirkninger (1). Faren for overdose øker med vedvarende bruk av opioider over tid, økende døgndoser og samtidig bruk av andre sentraldempende legemidler, som benzodiazepiner og z-hypnotika (2). Av den grunn anbefaler den amerikanske «Guideline for Prescribing Opioids for Chronic Pain» at leger nøye vurderer fordeler og risikoer før dosen økes til ≥ 50 mg orale morfinekvivalenter, og at man bør unngå å øke dosen til ≥ 90...

18.03.2025: Kronisk tromboembolisk pulmonal hypertensjon er en sjelden komplikasjon til lungeembolisme som medfører høy sykelighet og dødelighet. Gullstandarden for behandling er pulmonal endarterektomi, som bedrer hemodynamikken og arbeidskapasiteten og er potensielt kurativt. For de ca. ⅓ av pasientene som er inoperable, er perkutan behandling med pulmonal ballongarterioplastikk og medisinsk behandling alternativer. Målet med denne artikkelen er å gi en klinisk oversikt over den medisinske, endovaskulære og kirurgiske behandlingen av tilstanden. Kronisk tromboembolisk pulmonal hypertensjon ( chronic...

06.03.2025: Pasienter som blir behandlet av kvinnelige leger, har lavere dødelighet enn de som blir behandlet av mannlige leger, ifølge en ny metaanalyse. En av de første studiene som undersøkte problemstillingen, ble publisert i 2017 (1). Forfatterne analyserte pasientjournaler fra rundt 1,5 millioner eldre voksne som hadde vært innlagt i sykehus i USA i perioden 2011–14. Pasienter som var behandlet av en kvinnelig lege, hadde omtrent 4 % lavere sannsynlighet for både å dø og å bli reinnlagt i sykehus innen 30 dager, sammenlignet med de som hadde en mannlig lege (1). Senere samme år publiserte forskere...

18.02.2025: En kald dag på senhøsten 1928 ble distriktslegen Kjeld Fridrichsen tilkalt til det som lå an til å bli en vanskelig fødsel. Den fødende 42-åringen hadde trangt bekken og dessverre også fire dødfødsler bak seg. På denne tiden var kloroform fortsatt i bruk ved narkose, og etter hvert som fødselen dro ut i tid, holdt det på å gå riktig galt med legen også. En voldsom hoste overmannet han så brillene fløy og hendene glapp alt. Situasjonen ble beskrevet av legen selv i Tidsskriftet nr. 3/1929 (Tidsskr Nor Lægeforen 1929; 49: 124–5). Kloroform i landspraksis De fleste landslæger er nødt til å...

10.01.2025: Prehospital hjertestans er en kritisk tilstand som krever umiddelbar hjerte-lunge-redning om pasienten skal ha sjanse til å overleve. I sjeldne tilfeller kan pasienten få hjerterytme og begynne å puste igjen etter at gjenopplivingsforsøket er avsluttet. For helsepersonell som jobber med akuttmedisin, kan det være nyttig å kjenne til fenomenet. En hjemmeboende kvinne i 90-årene sa til sin svigerdatter at «nå tror jeg at jeg dør» og segnet livløst om. Svigerdatteren ringte umiddelbart 113, og alarm med melding om hjertestans ble sendt ut til legevaktlege, ambulanse og lokale førstehjelpere...

19.12.2024: Delirium er en akutt endring i oppmerksomhet og bevissthet som fluktuerer og ledsages av kognitiv svikt. Pasienter med delirium kan ha persepsjonsforstyrrelser som hallusinasjoner og vrangforestillinger. Tilstanden utløses av akutt sykdom eller skade, og risikoen er størst hos syke eldre og intensivpasienter. Da delirium er forbundet med dårlig prognose, er det viktig å forebygge delirium, raskt identifisere pasienter som likevel utvikler tilstanden, samt å behandle utløsende årsaker. I denne kliniske oversiktsartikkelen presenterer vi oppdatert kunnskap om delirium hos eldre i og utenfor...

13.11.2024: Epidural ryggmargsstimulering er et kostbart behandlingstilbud for utvalgte pasienter med langvarige smertetilstander. Offentlig støtte til slik behandling bør revurderes. Behandlingen har vært i bruk i over 40 år i Norge, og bruken øker internasjonalt (1). Det er likevel ikke ensbetydende med at den er virkningsfull. De metodologisk beste studiene sår sterk tvil om en reell behandlingseffekt. To Cochrane-metaanalyser (2, 3), to placebokontrollerte studier (4, 5), en studie med langtidsoppfølging (6) og en systematisk litteraturgjennomgang (1) gir ikke holdepunkter for noen effekt ut over...

24.10.2024: Intensivpersonell som behandlet pasienter med covid-19 i det første pandemiåret, skåret lavt på målinger av utbrenthet. Vi har fulgt en kohort med 484 intensivleger, intensivsykepleiere og deres ledere gjennom det første året av koronapandemien. Deltagerne arbeidet ved 27 av 28 norske sykehus med intensivavdeling. Målet var å undersøke arbeidsforhold og psykisk belastning. I denne studien kartla vi forekomsten av utbrenthet (1). Det har i flere år vært rapportert om høye nivåer av utbrenthet blant helsepersonell (2–4). Pandemien forverret flere risikofaktorer, blant annet økt arbeidsmengde...

10.09.2024: Henging er alvorlig, men ikke ensbetydende med et negativt utfall. Henging er en av de mest vanlige metodene benyttet ved selvmord, især blant yngre personer og menn. I Norge har antallet registrerte selvmord de siste fem årene variert mellom 623 og 693 personer per år, og av disse skjedde om lag halvparten ved henging. Metoden er nesten tre ganger så vanlig som selvmord ved forgiftning (1). Sammenlignet med det store antallet innlagte pasienter med selvpåførte medikamentelle overdoser, er henging sjeldnere som skademekanisme, men langt hyppigere fatalt. Disse pasientene er oftere allerede...

09.09.2024: En andregangsfødende kvinne i 30-årene ble hemodynamisk ustabil og utviklet sterke brystsmerter etter fødselen. Årsaken til symptomene viste seg å være en alvorlig komplikasjon ved vaginal fødsel etter et tidligere keisersnitt, men omfanget ble ikke avklart før over en uke senere. Pasienten var en andregangsfødende kvinne med ukomplisert svangerskap, men var selektert til å føde ved kvinneklinikk grunnet tidligere keisersnitt. Etter eget ønske ble fødselen igangsatt i svangerskapsuke 41 + 3 med ballongkateter, og senere misoprostol 0,25 mg vaginalt uten at hun etablerte effektive rier...

08.05.2024: Sykehusene i Norge står overfor flere kriser forårsaket av helseledere og helsepolitikere som ignorerer fagmiljøenes anbefalinger. Nå er det nødvendig med aksjoner. Helseplattformen i Helse Midt-Norge er en varslet katastrofe. Flere år før datasystemet ble tatt i bruk, advarte fagmiljøene om dets mangler og sårbarheter. Advarslene ble ignorert, og resultatet er blitt alvorlige avvik, svekket pasientsikkerhet, ustyrlige kostnader og utslitte og desillusjonerte ansatte (1). Mens pasienter forsømmes og helsepersonell flykter, hevder de ansvarlige at det «ikke finnes alternativer» til å fortsette...

25.04.2024: Intensivpersonell i Norge rapporterte lite symptomer på angst, depresjon og posttraumatisk stressforstyrrelse under det første året av koronapandemien. Vi har undersøkt faglig kompetanse, arbeidsforhold og psykisk belastning blant intensivpersonell under koronapandemien i Norge. Undersøkelsen ble gjort med spørreskjema våren 2020, høsten 2020 og våren 2021. Studien omfattet 27 av 28 sykehus som hadde pasienter med covid-19 innlagt på intensivavdelinger. Vi inkluderte sykepleiere og leger som jobbet i intensivavdelingene, og deres nærmeste ledere. Totalt deltok 484 personer, hvorav flertallet...

04.04.2024: En frisk mann i 70-årene utviklet venstresidig overtrykkspneumothorax med fall i oksygenmetning og blodtrykk i forbindelse med en artroskopisk skulderkirurgi på samme side. Perioperativ ultralyd for å undersøke lungeglidning er en enkel metode for raskt å identifisere denne sjeldne, men potensielt farlige situasjonen. En lungefrisk, 180 cm høy, ikke-røykende og veltrent mann i 70-årene gjennomgikk i høyre sideleie en to timers artroskopisk sutur av skulderens rotatormansjett (rotatorcuff) på venstre side. Ingen nerveblokade ble utført, men 20 ml lokalbedøvelse ble satt i skulderleddet før og...

11.03.2024: Denne kliniske oversikten tar for seg behandling av status epilepticus, en tilstand der et epileptisk anfall varer lenge og medfører betydelig risiko for hjerneskade og død. Internasjonale retningslinjer anbefaler bruk av benzodiazepiner som førstelinjebehandling, og disse bør administreres raskt og i adekvate doser. Andrelinjebehandling innebærer bruk av høydoserte anfallsforebyggende medisiner for å stoppe og forebygge anfall. Ved fortsatt anfallsaktivitet bør generell anestesi startes så raskt som mulig. Alle nevrologiske sykehusavdelinger bør ha faste og innøvde rutiner for behandling av...

26.02.2024: Nekrotiserende bløtdelsinfeksjoner rammer hud, subkutant vev, overfladisk fascie, dyp fascie eller muskulatur. Infeksjonene er alvorlige, sprer seg hurtig og kan medføre omfattende vevstap. De er sjeldne, men har høy morbiditet og mortalitet. Tidlig klinisk gjenkjennelse er avgjørende for utfallet, og rask infeksjonskontroll med kirurgi og målrettet antibiotikabehandling er livreddende. Det er få prospektive behandlingsstudier rundt denne infeksjonstypen. Særlige utfordringer er rask identifikasjon av tilstanden og usikker effekt av flere behandlingsalternativer. I denne kliniske...

26.02.2024: Innledning Sepsis defineres nå som en infeksjon som utløser en dysregulert immunrespons, og hvor immunresponsen fører til livstruende organsvikt målt ved reduksjon i Sequential Organ Failure Assessment-skår (SOFA-skår) på minst to poeng (1). Etter endt sykehusopphold for sepsis skal helseforetakene rapportere pasientenes diagnoser og prosedyrekoder til Norsk pasientregister. Hensikten med medisinsk koding er å sikre en entydig forståelse av sykdom, symptomer og prosedyrer på tvers av spesialiteter og organisasjoner. Rapporterte koder brukes blant annet til overvåkning av sykdomstilstander...

29.01.2024: Bruk av opioider ved langvarige ikke-kreftrelaterte smerter er omstridt og har vært økende i de fleste høyinntektsland de siste 20 årene. Evidensgrunnlaget for behandlingseffekt over tid er svakt, og det er fare for utvikling av problematisk bruk, avhengighetssyndrom og andre alvorlige komplikasjoner (1, 2). Siden 2008 har man kunnet forskrive opioider på blå resept for behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter (3). Psykiske lidelser er mer vanlig hos personer med langvarige smerter (4). Studier viser at psykiske lidelser gir økt risiko for langvarig smerte, og at langvarig smerte...

16.01.2024: Pandemien førte til økt maternell dødelighet i mange land, men ikke i Norge. I studien fra det intensivmedisinske miljøet ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet (1) som nå publiseres i Tidsskriftet, har forfatterne sett på forløpet hos 13 gravide med covid-19 og alvorlig respirasjonssvikt. Alle 13 overlevde, mens to av fostrene døde. Funnene er i tråd med en fersk skandinavisk registerstudie: I 2020–22 ble 143 gravide med alvorlig covid-19 innlagt på intensivavdeling, 31 av disse i Norge (2). Bare 7 % var vaksinerte med minst én dose mot SARS-CoV-2, men ingen maternelle dødsfall ble...

16.01.2024: Akutt, alvorlig respirasjonssvikt er en vanlig årsak til intensivmedisinsk behandling blant pasienter med covid-19. I Norge har dødeligheten blant kritisk syke vært moderat (1), men overlevende har økt risiko for senkomplikasjoner, kalt postintensivbehandlingssyndrom ( post-intensive care syndrome). Dette gjelder særlig pasienter som i forløpet av sykdommen utvikler ARDS (acute respiratory distress syndrome / akutt lungesviktsyndrom ) (2). I svangerskapet utgjør akutt respirasjonssvikt som komplikasjon til covid-19 en livstruende tilstand både for mor og for foster (3). Denne rapporten...

10.01.2024: Når et helsevesen konfronteres med flere pasienter enn det har kapasitet til, blir det nødvendig å prioritere. Å sortere symptomer og tilstander i et triageringssystem har historiske røtter tilbake til napoleonskrigene, da Dominique Jean Larrey (1766–1842) utviklet en kategorisk sortering av sårede soldater ut fra medisinske behov (1). Siden den gang har slik prioritering blitt vanlig i den kliniske hverdagen også i fredstid. Prioriteringen kan bidra til å optimalisere ressursbruk og sørge for at de sykeste får hjelp først. Sorteringssystemer må valideres slik at de virker etter intensjonen...

20.11.2023: I situasjoner der ambulanse rykker ut til hendelser og konsulterer legevaktslege eller andre leger, har det vært tvil om hvem som har ansvaret for at pasienten får forsvarlig og omsorgsfull behandling. En ambulanse rykker ut til en privat adresse. Der venter en pasient, sykehistorien kartlegges og undersøkelser utføres. En samlet vurdering tilsier at pasienten kanskje kan klare seg uten innleggelse, men er det nok informasjon til å ta avgjørelsen, og er en slik avgjørelse innenfor kompetansen til ambulansepersonellet? Det blir en telefon til vakthavende lege for rådgivning, og kanskje ligger...