Nyttig om anestesifagets anestesisøyle

Albert Castellheim Om forfatteren
Artikkel

Ræder, J.

Anestesiologi

En innføringsbok. 196 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2009. Pris NOK 395

ISBN 978-82-05-39497-1

Målgruppen er i hovedsak medisinstudenter. Anestesiologi består av fem deler – det er fire deler etter anestesifagets fire søyler (anestesi, intensivmedisin, akuttmedisin og smertebehandling) samt en femte del som omhandler etikk. I tillegg finnes det en innledning, en vedleggsdel, en side om forfatteren og en nyttig stikkordliste. Innledningen og nesten hele vedleggsdelen hører til anestesidelen.

Anestesidelen dominerer altså – sammen med innledningen utgjør den nesten et dobbelt så stort volum som de tre andre søylene til sammen. Den inneholder sju kapitler (åtte inklusive innledningen), de andre søylene er kun representert med ett kapittel hver. I anestesidelen kompletteres teksten med bilder, tabeller og faktarammer for å sikre kunnskapsoverføringen, i tillegg til pasienteksempler som aktualiserer innholdet. Disse pedagogiske finessere eksisterer kun i denne delen. De andre består bare av tekst og et fåtall bilder.

Intensivdelen er summarisk og for kort i henhold til intensivmedisinens kliniske, økonomiske og etiske tyngde i sykehusene og dens multidisiplinære karakter. Teksten i denne delen er et par steder mindre klar og kan skape forvirring. Eksempel på dette er tittelen Septisk sjokk eller SIRS. «Septisk sjokk eller SIRS-sjokk» hadde vært å foretrekke. Akuttdelen og smertedelen er også meget kortfattet, noe som rammer både den minimale mengde kunnskap som bør formidles og kvaliteten i kunnskapsoverføringen. Etikkdelen, som er ekstra kort (5 s.), gir en oversikt over etiske problemstillinger i de fire søylene og omhandler i virkeligheten mer helserett enn etikk. Etikk er av størst betydning i anestesifagets daglige liv, og det er gledelig at det i det minste er funnet plass til en etikkdel i denne utgivelsen.

Det er få referanser – totalt 37. Studenter er ikke interessert i tunge referanser som Miller’s Anaesthesia uten en balansert liste over bøker, artikler og de nyttigste nettsidene. Flere internasjonale og studentvennlige referanser hadde sikkert økt den pedagogiske tyngden.

Språket er klart, med for det meste korte og middelslange setninger. Mindre klar er frasen «livløs pasient» i stedet for «pasient uten respirasjon og sirkulasjon». Uklarhet skapes også av ordet «anestesør», som brukes som samlenavn på anestesileger og anestesisykepleiere, noe som toner ned identitetsskillet mellom leger og ikke-leger. Ifølge den norske presidenten i Scandinavian Society of Anaesthesiology and Intensive Care (SSAI) i nr. 2/2009 av Tidskrift for norsk anestesiologisk forening er anestesør (eng. «anaesthetist») en ikke-lege som er trent i å gi anestesi. Selv i denne betydningen er sannsynlig «anestetist» (i analogi med sosialist og humanist) en mer lempelig norsk benevning.

Dette er en utmerket innføringsbok for studenter innen anestesisøylen av anestesifaget. De andre søylene trenger økt omfang og kvalitet for å oppnå samme nivå som anestesisøylen.

Anbefalte artikler