Opiatavhengige LAR-pasienter bør behandles for hepatitt C

Olav Dalgard, Steinar Skrede Om forfatterne

Avdelingsdirektør Aavitsland ved Statens folkehelseinstitutt konkluderer i en leder i Tidsskriftet nr. 16/2009 at opiatavhengige stort sett ikke bør få behandling for hepatitt C-virusinnfeksjon (1). Etter vår oppfatning grunngir han sitt standpunkt med en uheldig fremstilling av flere forhold. Vi er bekymret for konsekvenser av utspillet.

Vedrørende sykdommens naturlige forløp legger Aavitsland vekt på en populasjonsbasert prospektiv studie av unge irske kvinner med iatrogen HCV-smitte og beroliger oss med at kun 3 % av disse utviklet cirrhose i løpet av 17 år. Vi har dokumentert et mer alvorlig forløp av sykdommen for opiatavhengige. I en norsk behandlingsstudie, hvor de fleste var smittet gjennom rusmisbruk og gjennomsnittsalderen var kun 37 år, hadde omtrent hver fjerde rukket å få brodannende fibrose eller cirrhose (2). Epidemiologer vil nok peke på henvisningsskjevhet, men dette er status for pasientgruppen vi møter i sykehuspoliklinikkene. Hvorvidt vi anbefaler behandling er basert på dette, ikke på populasjonsbaserte studier av undergrupper. I en norsk populasjonsbasert tverrsnittsundersøkelse kom det frem at 80 % av de med norsk opprinnelse og hepatitt C-virus var smittet gjennom sprøytemisbruk (3). Median alder var 40 år, og 25 % av biopsiene viste brodannende fibrose eller cirrhose.

Dagens standardbehandling av HCV-infeksjon med pegylert interferon og ribavirin er ikke fullt så ineffektiv eller så krevende for pasienten som Aavitsland synes å tro. De fleste i Norge har genotype 2- eller genotype 3-infeksjon. Helbredelse oppnås hos vel 80 % av disse etter 3–6 måneders behandling. Av dem med genotype 1 oppnår 40 % helbredelse, men en betydelig andel av dem som ikke svarer på behandlingen kan identifiseres allerede etter tre måneder, slik at unødig terapi kan unngås. At HCV-behandling ikke har dokumentert langtidseffekt, slik Aavitsland hevder, er feil (4).

På ett punkt synes Aavitsland å overvurdere betydningen av HCV-epidemien, idet han hevder at så å si alle opiatavhengige er bærere av viruset etter en viss tid med misbruk. Folkehelseinstituttet årlige undersøkelse viste i 2002 at prevalensen av kronisk hepatitt C var om lag 50 % hos dem med mer enn fem års injeksjonserfaring (5).

Vi anbefaler at alle LAR-pasienter blir undersøkt for HCV-antistoff og HCV-viremi. Alle som blir funnet HCV-RNA-positive, bør tilbys vurdering hos spesialist for utredning og behandling av virale hepatitter.

1

Aavitsland P. Er hepatitt C viktig for stoffmisbrukerne? Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 1623.

2

Dalgard O, Bjøro K, Hellum K et al. Short (14 weeks) treatment with pegylated interferon alpha-2b and ribavirin in patients with hepatitis C genotype 2/3 virus infection. Hepatology 2004; 40: 1260–5.

3

Dalgard O, Jeansson S, Skaug K et al. Hepatitis C in the general adult population of Oslo: prevalence and clinical spectrum. Scand J Gastroenterol 2003; 38: 864–70.

4

Yoshida H, Arakawa Y, Sata M et al. Interferon therapy prolonged life expectancy among chronic hepatitis C patients. Gastroenterology 2002; 123: 483–91.

5

Dalgard O, Egeland A, Ervik R et al. Risikofaktorer for hepatitt C-smitte blant sprøytemisbrukere i Oslo. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 101-4.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler