Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Jørgen Valeur, Arnold Berstad Om forfatterne

I 1901 introduserte Schmidt & Strasburger begrepet «gjæringsdyspepsi» for å beskrive et syndrom som i dag ville bli oppfattet som irritabel tarm (1). Diagnosen er fremdeles kjent blant eldre kolleger, men betegnelsen har for lengst forsvunnet fra lærebøkene. Det er kanskje synd, for som Hurst & Knott påpekte allerede i 1931, ser fermenteringsforstyrrelser ut til å være et hyppig, men oversett problem hos mange med uforklarlige mageplager (2). Fiberhypotesen til Denis Parson Burkitt (1911–93), som postulerer at de fleste vestlige velferdssykdommer skyldes mangel på kostfiber, har trolig mye av skylden for at gjæringsdyspepsien ble borte som begrep – men neppe som fenomen. Snarere tvert imot.

Rundt 20 % av karbohydratene vi spiser passerer normalt tynntarmen uten å bli absorbert. Denne «fysiologiske» malabsorpsjonen tåles vanligvis godt av friske, men kan skape problemer hos pasienter med funksjonelle tarmlidelser. Alle mennesker vil ved overdrevet inntak av tungt fordøyelige karbohydrater oppleve ubehag fra magen, i form av oppblåsthet, rumling, flatulens, smerter og diaré, men av ukjent årsak er toleransegrensen lavere hos dem med irritabel tarm. Vi har nylig vist at inntak av en lav dose av det ufordøyelige disakkaridet laktulose reproduserer hverdagsplagene til pasienter med uforklarlig, selvrapportert matoverfølsomhet, mens friske forsøkspersoner ikke utvikler symptomer (3). Andre har vist at pasienter med irritabel tarm blir bedre av å spise mat med redusert innhold av fermenterbare karbohydrater (4) og mindre strukturfiber (5). Vi vet forholdsvis lite om de tilgrunnliggende mekanismene, men forstyrrelser i tykktarmens bakterieflora er absolutt en mulighet.

Inntak av frukt og grønt har en rekke positive helseeffekter. «Fem om dagen»-forkjempere, fiberentusiaster og ortorektikere må likevel ikke glemme at de gamle klinikerne anbefalte skånekost for følsomme mager. Moderasjon og nyansering av anbefalingene er nok klokt: Å innføre gratis frukt og grønt i alle skoler kan føre til mye skrik og skrål. Vi vil tillate oss å minne om at Burkitts fiberhypotese fremdeles er en hypotese. Vi har tykktarm for at vi skal kunne spise gress (6) – men personer med irritabel tarm bør ikke spise som en hest.

1

Schmidt A, Strasburger J. Ueber die intestinale Gährungsdyspepsie der Erwachsenen (Insufficienz der Stärkeverdauung). Deutsch Arch Klin Med 1901; LXIX: 570–605.

2

Hurst AF, Knott FA. Intestinal carbohydrate dyspepsia. Quart J Med 1931; 24: 171–80.

3

Valeur J, Morken MH, Norin E et al. Carbohydrate intolerance in patients with self-reported food hypersensitivity: comparison of lactulose and glucose. Scand J Gastroenterol 2009; akseptert for publisering.

4

Shepherd SJ, Parker FC, Muir JG et al. Dietary triggers in patients with irritable bowel syndrome: randomized placebo-controlled evidence. Clin Gastroenterol Hepatol 2008; 6: 765–71.

5

Francis CY, Whorwell PJ. Bran and irritable bowel syndrome: time for reappraisal. Lancet 1994; 344: 39–40.

6

Valeur J, Berstad A. Hvorfor har vi tykktarm? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 1298-300.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler

Annonse
Annonse