Dødsårsaker ved snøskredulykker

Mette Sagsveen Om forfatteren
Artikkel

Kvelning og traumer er de vanligste dødsårsakene ved snøskredulykker. Fordelingen mellom disse varierer for ulike typer aktivitet. Det viser en kanadisk studie.

De vanligste dødsårsakene ved skredulykker var asfyksi (75 %), traume (24 %) og hypotermi (1 %). Studien dekket perioden 1984 – 2005 og omfattet 204 døde, hvorav 117 ble obdusert og 87 ble rettsmedisinsk undersøkt (1). Av isklatrerne var andelen traumatisk døde 42 %, mot kun 9 % av snøscooterkjørerne. Av heliskikjørerne døde 30 % av traumer. Thoraxtraumer (46 %) og hodeskader (42 %) var vanligst blant døde med skade i én region. Nakketraumer og abdominaltraumer sto for hhv. 8 % og 4 % av skadene. Traume var medvirkende dødsårsak ved 10 % av asfyksidødsfallene. Blant traumeofrene var 48 % fullstendig nedgravd, mot 92 % av asfyksiofrene.

– Det er ikke gjort noen studier på dødsårsaken hos dem som blir tatt av skred i Norge, men fra Alpene er det publisert en del. På bakgrunn av disse resultatene har det vært konsensus i det internasjonale medisinske snøskredmiljøet at ca. 95 % av de omkomne dør av kvelning eller hypotermi og bare 5 % direkte av traume, sier lege Øyvind Thomassen ved Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland universitetssykehus.

– Denne ulikheten i dødsårsak mellom snøskredofre i Europa og Canada kan skyldes både metodiske, geografiske og kulturelle årsaker. I Canada går flere skred i skogsterreng, der det er større risiko for at den som blir tatt av skredet treffer fysiske hindringer. Bruken av søker- og mottakerutstyr og profesjonelle guider er høyere i Canada enn i Europa, hvilket medfører at median tid før fremgraving er kortere der. Dette resulterer i at flere overlever fordi de blir funnet før kvelningsdøden inntrer, sier Thomassen.

Anbefalte artikler