Realistisk kommunikativ ledelse
Overfor personer som ikke har en medisinskfaglig bakgrunn vil det normalt være praktisk umulig for leger å formidle hele beslutningsgrunnlaget for en faglig vurdering. Målet blir å få til realistisk kommunikativ ledelse. Vi mener to grunnleggende betingelser må være innfridd for at dette målet skal være nådd. For leger handler god ledelse ofte om å formidle hva som er praktisk mulig – om å få andre til å forstå og godta premissene for medisinske beslutninger og prioriteringer så godt det lar seg gjøre. Men i tillegg blir det ofte nødvendig å oppnå den tillit som trengs for at andre trygt kan overlate en del av innsikten om hvorfor en medisinsk beslutning er velbegrunnet til legen.
Tilsvarende betingelser er relevante når leger i legerrollen er mottakere i kommunikasjonsrelasjoner, og spesielt når personer med økonomisk-administrativ bakgrunn skal formidle sine vurderinger til dem. For enkelhets skyld vil vi her primært konsentrere oss om leger som avsendere av medisinskfaglige vurderinger. Det vil være enkelt å forstå hvordan poengene kan generaliseres til kommunikasjonsutfordringer der det er forskjellig forståelse mer generelt. For leger har spørsmålet om hva det er mulig å kommunisere ofte vært assosiert med spørsmålet om hva det er mulig å formidle til pasienter (10). Men utfordringene rundt det å gjøre fullt ut rede for en medisinskfaglig begrunnelse kan like gjerne oppstå i forhold til andre i helsevesenet, som hjelpepersonell på legekontoret eller sykepleiere som ikke har den samme ekspertisen som en spesialist ved en sykehusavdeling. Som med pasienter er det ofte avgjørende at disse gruppene har tillit til at legen har, eller kan støtte seg på, relevant kunnskap som det ikke er mulig å formidle fullt ut.
Det er viktig å understreke at vi med dette ikke mener at leger skal komme frem med mindre enn det som er mulig. Poenget vårt er at en rekke begrensende faktorer ofte gjør det umulig å formidle hele innholdet i bakgrunnen for en vurdering. Selv om en mottaker gjerne skulle ha forstått «alt», så vil det normalt være umulig å innfri dette ønsket. Og så lenge det ikke er mulig, så blir også måten budskapet fremføres på eller andre forhold rundt konteksten man er i, avgjørende for om en mottaker slutter seg til vurderingene man gjør.
I en lang rekke tilfeller av samhandling mellom lege og pasient har pasienten tillit til legens vurderinger. Større utfordringer kan lett oppstå når leger forsøker å formidle en medisinskfaglig begrunnelse til personer som ikke bare mangler medisinsk kompetanse, men som heller ikke ser på legen som en ekspert innen saksforholdet det gjelder. Den nye utfordringen for leger i lederroller er at de nye helsebyråkratene med næringslivsfilosofi i ryggsekken langt på vei har sitt eget domene. De vurderer en rekke prinsipielle spørsmål om pasientbehandling og organisering av helsevesenet ut fra økonomiske og administrative perspektiver som tradisjonelt ligger legene fjernt. Denne gruppen er i mindre grad enn pasienter og annet helsepersonell villig til å innrette seg etter legers vurderinger.
Den andre avgjørende betingelsen i realistisk kommunikativ ledelse blir like fullt avgjørende. Det vil normalt være praktisk umulig å nå målet om full kommunikativ ledelse basert på en felles rasjonell forståelse, slik Eriksen (3) legger opp til. Mellommenneskelige forhold som tillit og åpenhet er det derimot ofte mulig å gjøre noe med. Man trenger ikke spesiell eller omfattende teoretisk kunnskap for å kunne se på en annen som en sympatisk ekspert. Det virker derfor rimelig å konkludere med at det å jobbe med denne delen av relasjonen ofte er nøkkelen til å skape god kommunikasjon for leger i lederroller.
Når det gjelder lege-pasient-forholdet, er det etter hvert blitt en god del oppmerksomhet omkring kommunikasjon, men innen helseledelse har man i liten grad satt dette på dagsordenen. Vi har skissert et prinsipielt perspektiv på kommunikasjon og ledelse som befinner seg mellom de to motsetningene strategisk helseledelse og kommunikativ helseledelse. Perspektivet kan utvikles videre og tilpasses forskjellige kontekster, men på et overordnet nivå virker kommunikasjonsbetingelsene i realistisk kommunikativ ledelse relevante i mange relasjoner der leger er involvert som ledere.