Avhengighets- og misbrukspotensial
I et dokument fra den europeiske legemiddelmyndigheten EMEA hevdes det at avhengighets- og misbrukspotensialet til pregabalin er lavt. Dette er blant annet basert på dyrestudier som har vist at pregabalin ikke har effekter i hjernens belønningssenter på lik linje med vanedannende stoffer (8). En del av de farmakologiske virkningene likner effektene av angstdempende legemidler som diazepam og alprazolam, men er forbigående og opprettholdes ikke over tid ved kontinuerlig bruk. Data fra kliniske studier antyder at pregabalin kan misbrukes i perioder for å utløse en umiddelbar opplevelse av belønning, men dette skal ikke forsterke motivasjonen for gjentatt bruk (9). Muligens kan dette forklares av pregabalins angstdempende egenskaper uten at stoffet gir en ruseffekt.
I kontrollerte kliniske studier hos over 5 500 pasienter rapporterte 4 % av pregabalinbehandlede og 1 % av placebobehandlede pasienter eufori som en bivirkning (signifikant hyppigere, p < 0,05 i pregabalingruppen enn i placebogruppen). I noen populasjonsstudier har rapporteringsfrekvensen av denne bivirkningen variert fra 1 % til 12 % (7). I en studie ble de subjektive effektene av pregabalin undersøkt hos 15 personer som brukte angstdempende legemidler og alkohol for å slappe av (recreational use). Dette var en singeldose, kryssundersøkelse med fem behandlingsalternativer: placebo, diazepam 15 mg, diazepam 30 mg, pregabalin 200 mg og pregabalin 450 mg. Pregabalin sammenliknet med placebo ga positive psykologiske effekter inkludert velvære, men disse effektene var ulik dem ved behandling med diazepam. Dette kan indikere at pregabalin ikke har samme misbruksprofil som benzodiazepiner (8). Studien er imidlertid for liten og av for kort varighet til å kunne generalisere resultatene til større populasjoner.
Hvorvidt pregabalin kan forsterke eller forlenge ruseffekten av opiater eller benzodiazepiner, slik det er påstått av noen rusavhengige, er ukjent. En studie viser at pregabalin kan være effektivt i behandlingen av benzodiazepinabstinens (10). Dette begrunnes med pregabalins angstdempende effekt, som reduserer uro og søvnproblemer knyttet til abstinenstilstanden. Disse egenskapene kan muligens bidra til misbruk av pregabalin blant rusavhengige for å redusere abstinenssymptomer.
Symptomer på fysisk avhengighet som for eksempel søvnløshet, kvalme, hodepine og diaré er observert hos noen pasienter i kliniske studier etter brå seponering av pregabalin. Den korte halveringstiden kan tenkes å bidra til dette. Sannsynligvis gir pregabalin langt mindre grad av fysisk eller psykisk avhengighet enn benzodiazepiner (9). Snarere kan forekomsten av abstinenssymptomer etter seponering av pregabalin sammenliknes med den man får ved seponering av andre sentralnervøst virkende legemidler (for eksempel antidepressiver) (8).
Utvikling av toleranse for terapeutiske effekter kan bidra til potensielt misbruk av et legemiddel. Pasienter som opplever toleranse, kan på egen hånd øke dosen for å oppnå samme effekt. Toleranseutvikling for pregabalin er undersøkt i åpne langtidsstudier hos pasienter med nevropatiske smerter samt hos pasienter med angstlidelser. Det er ikke vist at pasientene brukte signifikant høyere doser enn anbefalt, og det er derfor ikke sannsynlig at det utvikles toleranse for den smertestillende eller angstdempende effekten av pregabalin (8).