Forskningsetikk og Universitetet i Oslo

Haakon Breien Benestad, Finn Wisløff Om forfatterne

Det er fascinerende hvordan en god historie kan konstrueres ved å klippe og lime fra avisartikler, uten at forfatteren søker til kildene, men derimot tilsynelatende tror at en avisartikkel gjengir et saksforhold nokså fullstendig.

Redaktør Charlotte Haug skriver i sin lederartikkel i Tidsskriftet nr. 10/2008 om Ph.D.-studentene som ble mistenkt for plagiat ved besvarelsen av en hjemmeeksamen i etikk (1). Haug gir inntrykk av at en av oss (HBB) «ikke ønsker å innføre noen generelle fuskeregler for studenter på doktorgradsnivå», og at den andre (FW) unnskylder det hele, bl.a. med at det ikke var tale om fabrikkering av forskningsresultater. Dette blir helt forkjært.

Haug stiller det retoriske spørsmål om «hva slags signaler dekanus Finn Wisløff sender ut når han understreker overfor Aftenposten at det ikke dreier seg om fabrikkering av forskningsresultater slik den mye omtalte Sudbø-saken gjorde». Dette var ikke noe signal, det var rett og slett en presisering av hva saken gjaldt, nemlig kopiering av tekster fra Internett. Haug har derfor ikke rett når hun skriver at denne saken føyer seg inn i samme rekke av vitenskapelig uredelighet og sviktende publiseringsetikk som Sudbø-saken. Vi skylder både offentligheten og de anklagede kandidatene å omtale saken korrekt.

Den som leser presseoppslagene om saken, vil se at det verste som kunne skje for dem som hadde plagiert, var utestenging for ett år fra opplæringsdelen av doktorgradsløpet. Man vil skjønne at det må foreligge en hjemmel for slike tiltak, og den ligger i de generelle bestemmelser om fusk i universitets- og høgskoleloven, siden Ph.d.-kandidatene betraktes som studenter når de tar eksamener som gir studiepoeng. Dette blir nå gjort enda tydeligere på våre nettsider.

Forskningskomiteen ved Universitetet i Oslo har arbeidet mye med kvalitetssikringen av forskeropplæringen de aller siste årene. Haug vil vite hva som står om etikk på pensumlisten for Ph.d.-opplæringen. Dette og tilgrensende problemområder er viktige, og vi vil gjerne komme tilbake til dem i nær fremtid i en kommentarartikkel i Tidsskriftet.

I den aktuelle saken går nå eksamensbesvarelsene til sensur. Vurdering av selvstendighet er en del av den faglige evaluering av en eksamensbesvarelse, og det er betydelig risiko for at kandidatene stryker.

1

Haug C. Forskningsetikk på pensumlisten Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 1161.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler