Allogen stamcelletransplantasjon ved akutt myelogen leukemi

Lorentz Brinch, Geir Tjønnfjord, Tobias Gedde-Dahl, Dag Heldal, Pål André Holme, Ingunn Dybedal Om forfatterne
Artikkel

Jon-Magnus Tangen og medarbeidere beskrev i Tidsskriftet nr. 10/2008 resultatene av et norsk behandlingsprogram for akutt myelogen leukemi (1). Siktemålet med arbeidet var ikke å kartlegge verdien av allogen stamcelletransplantasjon ved akutt myelogen leukemi, men allogen stamcelletransplantasjon vies likevel stor oppmerksomhet i diskusjonen. Verken materialets størrelse eller metoden som er brukt, tillater en god analyse av dette spørsmålet.

Vi mener at pasientene bør ha mulighet til å foreta et valg mellom stamcelletransplantasjon og kjemoterapi sammen med behandlende lege. Stamcelletransplantasjon gir best sjanse for å bli frisk. Kjemoterapi gir mindre sannsynlighet for å bli frisk, men lavere risiko for å dø eller få langvarige plagsomme komplikasjoner av behandlingen. Hvordan forløpet vil bli hos den enkelte pasient med middels eller høy risiko for residiv, kan ikke legen vite med sikkerhet på forhånd. Alternativet til stamcelletransplantasjon i første remisjon for pasienter med familiegiver vil være å vente med stamcelletransplantasjon til residiv. Det er ikke sikkert at forholdene da ligger til rette for å gjennomføre slik transplantasjon.

En metaanalyse av studier med genetisk randomisering (donor versus ikke-donor) og analyse etter prinsippet om behandlingshensikt (intention to treat) viste en signifikant bedre overlevelse hos høyrisikopasienter som gjennomgikk stamcelletransplantasjon i første remisjon, enn hos pasienter som ble behandlet med kjemoterapi alene (2). Overlevelsen hos pasienter med intermediær risiko var også bedre for dem som fikk foretatt transplantasjon, men denne overlevelsesgevinsten var ikke statistisk signifikant. Forfatterne mer enn antyder at dette også har gyldighet i det norske materialet.

For å kunne gjennomføre stamcelletransplantasjon i første remisjon er det viktig at HLA-typing av pasient og potensielle familiegivere gjøres tidlig. Gitt at en tredel av pasientene har en HLA-identisk familiegiver og at det er mulig å finne en HLA-identisk giver (beslektet eller ubeslektet) hos 80 % av etniske nordmenn, kunne eller burde i overkant av 70 pasienter gjennomgått stamcelletransplantasjon i første remisjon i studieperioden med de transplantasjonsanbefalinger som da forelå. Men bare 39 pasienter ble transplantert i første remisjon. Vi vet ikke i hvor stor grad og på hvilket tidspunkt HLA-typing ble utført hos norske pasienter under 60 år med akutt myelogen leukemi i den aktuelle tidsperioden. Vi vet heller ikke hvor stor andel av dem som hadde donor, som ble transplantert. Det er bra at slike data nå vil komme inn i leukemiregisteret slik forfatterne skriver i sin diskusjon.

Anbefalte artikler