Er det sammenheng mellom psykiske belastninger og ønske om keisersnitt?

Lotta Halvorsen; Hilde Nerum; Pål Øian; Tore Sørlie

Originalartikkel

Er det sammenheng mellom psykiske belastninger og ønske om keisersnitt?

Lotta Halvorsen, Hilde Nerum, Pål Øian, Tore Sørlie

Se alle artikler

Lotta Halvorsen

Email: lotta.halvorsen@unn.no

Se alle artikler

Hilde Nerum

Kvinneklinikken

Universitetssykehuset Nord-Norge

Postboks 100

9038 Tromsø

Se alle artikler

Pål Øian

Orcid

Kvinneklinikken

Universitetssykehuset Nord-Norge

og

Institutt for klinisk medisin

Universitetet i Tromsø

Se alle artikler

Tore Sørlie

Avdeling for klinisk psykiatri

Institutt for klinisk medisin

Universitetet i Tromsø

Abstract

Bakgrunn.

Årsakene til økningen i keisersnittfrekvens i Norge og hele den vestlige verden siden begynnelsen av 1970-årene er bare delvis kartlagt. Vi ønsket å avdekke eventuelle forskjeller i demografiske forhold eller psykiske belastninger hos kvinner med fødselsangst med og uten et uttrykt ønske om planlagt keisersnitt.

Materiale og metode.

I perioden 2000 – 02 ble 164 kvinner med fødselsangst henvist til samtaler med to jordmødre med spesialutdanning i psykisk helse ved fødepoliklinikken, Universitetssykehuset Nord-Norge. Data ble innhentet fra samtalene og fra svangerskaps- og fødejournaler og henvisningsskriv. Gruppen som ønsket planlagt keisersnitt (n = 86) ble sammenliknet med dem uten et slikt ønske (n = 78).

Resultater.

80 % oppga at de tidligere hadde hatt angst/depresjon, 32 % hadde hatt spiseforstyrrelser og 72 % hadde vært utsatt for overgrep. I gruppen som ønsket keisersnitt, var det flere med alvorlig fødselsangst, tidligere angst og depresjon, traumatiske fødselsopplevelser og mistillit til helsepersonell og færre som hadde fått behandling for psykiske problemer enn i den andre gruppen. Ved fødselsstart hadde 86 % av dem som opprinnelig ønsket keisersnitt endret innstilling og var innstilt på vaginal fødsel. I hele materialet var keisersnittfrekvensen 32 %.

Fortolkning.

Kvinnene med fødselsangst hadde store psykiske belastninger, mest uttalt blant dem som ønsket keisersnitt. Kartlegging og bearbeiding av disse antas å være av vesentlig betydning for valg av fødemåte.

Abstract

Results.

80 % of the women had previously experienced anxiety and/or depression, 32 % had eating disturbances and 72 % reported having been abused. In the group requesting caesarean section the women had more severe fear of childbirth, previous traumatic birth experiences, previous anxiety and depression, lack of confidence in the professional staff and fewer had been treated for their psychological problems. At the onset of labour, 86 % who initially requested a caesarean delivery were prepared for a vaginal birth. The overall caesarean rate for both groups was 32 %.

Main findings

Tabell

Hovedbudskap
Det er viktig å identifisere underliggende psykiske belastninger hos kvinner med fødselsangst og et ønske om keisersnitt I denne studiepopulasjonen endret 86 % sin holdning til keisersnitt etter kriseorienterte konsultasjoner Resultatene må tolkes varsomt, da utvalget er lite og sterkt selektert

Artikkel

Innledning

Siden begynnelsen av 1970-årene har keisersnittfrekvensen i Norge og hele den vestlige verden økt sterkt. Årsakene er mange og bare delvis kartlagt. Økt bruk av keisersnitt ved seteleie og etter ønske fra kvinnen og mer liberal praksis på grunn av legale aspekter synes å være viktig (1, 2). Tall fra Norge, Danmark og Storbritannia viser at 7 – 9 % av alle keisersnitt blir utført uten medisinsk indikasjon (1, 3, 4). En studie fra Sverige viste en økning i keisersnitt etter ønske fra kvinnen fra 8,9 % i 1994 til 15,8 % i 1999 (5).

Internasjonale studier har vist at rundt 20 % av alle gravide føler sterk uro for fødselen, og 5 – 10 % av disse har invalidiserende fødselsangst (6) – (9). Fødselsfobi har vært registrert hos 2,4 % (10). Hos flergangsfødende er tidligere traumatisk fødselsopplevelse og mistillit til helsepersonell angitt som en vanlig grunn (4, 7, 8). Flere studier har vist at generell angst, depresjon (7) – (15) og overgrep (9, 15) ligger bak fødselsangsten. Ofte leder fødselsangst til et ønske om å bli forløst ved planlagt keisersnitt (1, 4, 8) – (15). I svangerskapet og tiden etter fødselen er det spesielt viktig å identifisere psykisk sykdom, da konsekvensene av ubehandlet tilstand kan være betydelige både for kvinnen, barnet og den øvrige familien (16, 17).

Hensikten med denne studien var å kartlegge om det var forskjell i demografiske forhold eller psykiske belastninger hos kvinner med fødselsangst med og uten et uttrykt ønske om planlagt keisersnitt.

Materiale og metode

Ved Kvinneklinikken, Universitetssykehuset Nord-Norge, var det 4 218 fødsler i treårsperioden 2000 – 02. Studiepopulasjonen utgjorde 164 kvinner (3,9 %) henvist fra primærhelsetjenesten til fødepoliklinikken pga. fødselsangst. Av disse ønsket 86 planlagt keisersnitt. 155 hadde norsk bakgrunn, av dem var det 11 med samisk og tre med kvensk kulturell tilhørighet. Dessuten var det seks kvinner fra andre europeiske land, to fra Afrika og én fra Asia.

Kvinnene fikk et individuelt tilpasset kriseorientert samtaletilbud av to jordmødre med spesialutdanning innen psykisk helse (15). I tillegg ble obstetriske problemstillinger ivaretatt av overlege. Første samtale hadde en tidsramme på to klokketimer. Videre oppfølging ble individuelt tilpasset. Tilnærmingen var pasientorientert, med vekt på kontakt og allianse. Følelser og bekymringer rundt fødselen ble kartlagt, herunder identifisering av tidligere kompliserte og traumatiske opplevelser knyttet til reproduktiv helse og overgrep samt andre belastende forhold som kunne være aktivert av den forestående fødselen. Angstrelaterte livshendelser og livstemaer som utløsende hendelser og årsaker til fødselsangsten ble formulert og påbegynt bearbeidet. Jordmødrene fikk faglig veiledning 1,5 timer annenhver uke.

Datainnsamling

I den første samtalen ble det tatt opp en systematisk sykehistorie som omfattet nåværende livssituasjon, nåværende og tidligere psykisk og somatisk helse samt obstetrisk risiko. Data ble innhentet retrospektivt fra journalførte samtaler med jordmødrene, henvisningsskriv og svangerskaps- og fødejournaler. Samtalene ga strukturert informasjon, som fortløpende ble journalført, om kvinnens nåværende og tidligere livssituasjon og hennes psykiske helse. Et spesiallaget registreringsskjema som omhandlet somatiske, psykiske og psykososiale forhold ble fylt ut av jordmor. Interraterreliabiliteten ble testet ved at begge jordmødrene uavhengig av hverandre fylte ut skjemaer for et tilfeldig utvalg på 12 kvinner og sammenliknet disse. Det var ingen uenighet dem imellom.

Studien var godkjent av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste og tilrådd av regional etisk komité for medisinsk forskning i Nord-Norge.

Variabler

Fødselsangsten ble i samtalene med jordmødrene gradert som moderat eller alvorlig ut fra følgende fem kriterier:

Søvnvansker (uro og mareritt) og konsentrasjonsvansker som påvirket dagliglivet
Fysiologiske manifestasjoner av angst, som skjelving, svetting, økt puls og respirasjon eller diffuse kroppslige smerter som reduserte livskvaliteten
Liten eller manglende innsikt i hva fødselsangsten representerte, f.eks. ubearbeidede traumatiske livsopplevelser
Stor opplevd svikt i kontroll over og forutsigbarhet ved den forestående fødselen
Angst for selv å dø i svangerskapet eller under fødselen

Disse kriteriene ble registrert som dikotome variabler. Ved 4 – 5 oppfylte kriterier ble fødselsangsten definert som alvorlig, ved tre som moderat.

Ønske om keisersnitt ble registrert når dette fremgikk av henvisningsskrivet eller kvinnen spontant i samtalen med jordmor uttrykte et slikt ønske. Høy obstetrisk risiko betydde kronisk somatisk lidelse med betydning for svangerskapet eller svangerskapskomplikasjoner som preeklampsi eller intrauterin vekstretardasjon. For flergangsfødende innebar det at tidligere operative eller vaginale fødsler hadde vært kompliserte, med f.eks. perinealruptur grad 3 og 4, blødninger over 1 500 ml eller skulderdystoki. Lav obstetrisk risiko ble definert som der kvinnen hadde vært fysisk frisk og gjennomgått et normalt svangerskap. For flergangsfødende betydde det at det ved tidligere fødsler ikke hadde vært forhold som angitt for høy obstetrisk risiko.

Tidligere angst og depresjon ble registrert når dette fremgikk av henvisningen, var beskrevet i sykehusjournalen eller ble kartlagt av jordmor under samtalen. Spiseforstyrrelse ble registrert når kvinnen beskrev et følelsesmessig forstyrret forhold til mat og kropp eller tidligere hadde fått diagnostisert anoreksi, bulimi eller overspisingslidelse. Andre psykiske lidelser inkluderte diagnosene posttraumatisk stressforstyrrelse, personlighetsforstyrrelse, psykose og schizofreni når disse fremgikk av journal eller henvisningsskriv. Tidligere psykiske problemer innebar forekomst av en eller flere av de overnevnte psykiske problemer. Behandlet for psykiske problemer betydde samtalebehandling i spesialisthelsetjenesten, medikamentell behandling, institusjonsbehandling eller en kombinasjon av disse.

Overgrep ble registrert der kvinnen oppga fysiske, psykiske eller seksuelle overgrep i samtalene. Mistillit til helsepersonell ble registrert der kvinnen spontant uttrykte negative erfaringer fra møter med helsepersonell som medførte at hun hadde mistillit til å få hjelp i den forestående fødesituasjonen. Det ble også laget en sumskår for oppgitte overgrep og mistillit til helsepersonell.

Statistisk analyse

Resultatene ble bearbeidet i SPSS for Windows 14.0. Pearsons r ble brukt til å beregne korrelasjonskvotientene mellom de ulike variablene. Khikvadrattest ble brukt til å teste signifikans av fordeling av kategoriske variabler og stratifisert analyse av fødselsutfallet. Enveis-ANOVA ble brukt til å sammenlikne gruppegjennomsnitt. Logistisk regresjon ble brukt til å analysere hvordan de sosiodemografiske, psykososiale og medisinske variablene påvirket det å ønske å bli forløst ved keisersnitt. Prediktorer som var signifikante i de univariate analysene ble analysert multivariat. Følgende variabler som var med i univariate analyser falt ut før man gikk videre til multivariate: alder, sivilstand, utdanning, røykevaner, andre psykiske lidelser og spiseforstyrrelser. Sammenhengenes styrke ble angitt som oddsratio med tilhørende 95 % konfidensintervaller.

Resultater

Det var ingen signifikant forskjell i gjennomsnittlig antall samtaler som ble gitt kvinnene med og kvinnene uten ønske om keisersnitt (3,5 versus 3,9). Gruppen som ønsket keisersnitt, fikk gjennomsnittlig flere samtaletimer (5,0 t versus 4,3 t). Det var ikke signifikante forskjeller mellom gruppene ut fra sosiodemografiske variabler. Det var en større andel flergangsfødende enn førstegangsfødende som ønsket keisersnitt (e-tab 1).

Tabell 1

Demografiske variabler hos 164 kvinner med fødselsangst, vurdert etter ønske om keisersnitt

	Ønsker keisersnitt n = 86 (%)	Ønsker ikke keisersnitt n = 78 (%)	Totalt N = 164 (%)	X²	P-verdi
Paritet				7,5	0,006
Para 0	13 (15)	26 (33)	39 (24)
Para 1+	73 (85)	52 (67)	125 (76)
Alder (år)				2,9	0,408
15 – 26	15 (17)	20 (26)	35 (21)
27 – 30	22 (26)	16 (21)	38 (23)
31 – 34	25 (29)	26 (33)	51 (31)
35 – 44	24 (28)	16 (21)	40 (24)
Pregravid BMI (kg/m²)				3,0	0,391
Under 18,5	2 (2)	6 (8)	8 (5)
18,6 – 25,0	58 (67)	46 (59)	104 (63)
25,1 – 30,0	18 (21)	18 (23)	36 (22)
Over 30,1	8 (9)	8 (10)	16 (10)
Utdanning				6,0	0,113
Grunnskole	15 (17)	8 (10)	23 (14)
Videregående	23 (27)	33 (42)	56 (34)
Høyskole mindre enn 4 år	36 (42)	24 (31)	60 (37)
Høgskole/universitet mer enn 4 år	12 (14)	13 (17)	25 (15)
I lønnet arbeid				0,6	0,441
Ja	60 (70)	50 (64)	110 (67)
Nei	26 (30)	28 (36)	54 (33)
Sivilstand				0,8	0,363
Gift/samboer	74 (86)	63 (81)	137 (84)
Enslige	12 (14)	15 (19)	27 (16)
Røyker				0,1	0,696
Ja	23 (27)	23 (30)	46 (28)
Nei	63 (73)	55 (71)	118 (72)

I gruppen som ønsket keisersnitt, var det en større andel enn i den andre gruppen som anga psykiske problemer i form av alvorlig fødselsangst og tidligere angst og depresjon. Av disse var det færre som oppga at de hadde fått behandling for dette. I hele studiepopulasjonen var det 84 kvinner (72 %) som rapporterte en eller annen form for overgrep, flest blant dem som ikke ønsket keisersnitt.

I hele studiegruppen var det 107 (65 %) som uttrykte mistillit til helsepersonell, flest blant dem som ønsket keisersnitt (tab 2). Av flergangsfødende som ønsket keisersnitt var det flere som tidligere hadde opplevd en eller flere traumatiske fødsler (e-tab 3).

Tabell 2

Psykiske problemer og tidligere behandling, overgrep, grad av fødselsangst samt mistillit til helsepersonell hos 164 kvinner med fødselsangst, vurdert etter ønske om keisersnitt

	Ønsker keisersnitt n = 86 (%)	Ønsker ikke keisersnitt n = 78 (%)	Totalt N = 164 (%)	X²	P-verdi
Psykiske problemer
Tidligere angst/depresjon	77 (90)	54 (69)	131 (80)	10,5	0,001
Posttraumatisk stressforstyrrelse, personlighetsforstyrrelse, psykose	18 (21)	14 (18)	32 (20)	0,2	0,630
Spiseforstyrrelse¹	26 (31)	23 (33)	49 (32)	0,04	0,840
Andel med psykiske problemer	78 (91)	58 (74)	136 (83)	7,7	0,005
Andel behandlet for psykiske problemer ²				13,7	< 0,001
Ja	20 (26)	33 (57)	53 (39)
Nei	58 (74)	25 (43)	83 (61)
Overgrep
Fysiske overgrep³	31 (48)	31 (63)	62 (54)	2,7	0,098
Psykiske overgrep⁴	32 (49)	39 (77)	71 (61)	8,9	0,003
Seksuelle overgrep⁵	31 (48)	24 (57)	55 (52)	0,8	0,380
Overgrep samlet⁶	41 (63)	43 (84)	84 (72)	6,4	0,011
Grad av fødselsangst				52,9	< 0,001
Moderat	28 (33)	69 (89)	97 (59)
Alvorlig	58 (67)	9 (12)	67 (41)
Mistillit til helsepersonell
Oppstått i forbindelse med reproduktiv helse	71 (83)	29 (37)	100 (61)	35,4	< 0,001
Oppstått i andre møter med helsepersonell	61 (71)	32 (41)	93 (57)	14,9	< 0,001
Mistillit samlet	71 (83)	36 (46)	107 (65)	23,9	< 0,001
[i]

[i] ¹ Data fra 153 kvinner

² Av 136 kvinner med psykiske problemer

³ Data fra 114 kvinner

⁴ Data fra 116 kvinner

⁵ Data fra 106 kvinner

⁶ Data fra 116 kvinner

Tabell 3

Tidligere traumatisk fødsel hos 125 flergangsfødende henvist med fødselsangst, vurdert etter ønske om keisersnitt

	Ønsker keisersnitt n = 73 (%)	Ønsker ikke keisersnitt n = 52 (%)	Totalt N = 125 (%)	X²	P-verdi
Tidligere traumatisk fødsel				30,9	< 0,001
Nei	4 (5)	25 (48)	29 (23)
Ja	69 (95)	27 (52)	96 (77)
Vaginal	61	23	84
Keisersnitt	8	4	12

Multippel logistisk regresjonsanalyse viste at tidligere traumatiske fødselsopplevelser, tidligere angst og depresjon og alvorlig fødselsangst var positivt forbundet med et ønske om keisersnitt, mens sum rapporterte overgrep var negativt assosiert med dette (tab 4). I de univariate analysene var også paritet, tidligere psykiske problemer, å ha fått behandling for psykiske problemer og mistillit til helsepersonell signifikant forbundet med et ønske om keisersnitt. Mistillit til helsepersonell var korrelert med traumatisk fødselsopplevelse.

Tabell 4

Univariat og multivariat logistisk regresjon av prediktorer for et ønske om keisersnitt hos 164 kvinner med fødselsangst

	Univariat regresjon				Multivariat regresjon
			95 % KI for OR				95 % KI for OR
	OR	P-verdi	Nedre	Øvre	OR	P-verdi	Nedre	Øvre
Tidligere traumatisk fødselsopplevelse	16,0	< 0,001	5,081	50,213	8,7	0,010	1,663	45,037
Tidligere angst eller depresjon	3,8	0,002	1,639	8,820	19,4	0,011	1,969	191,066
Sum overgrep	0,3	0,013	0,128	0,787	0,2	0,002	0,002	0,225
Alvorlig fødselsangst	15,9	< 0,001	6,937	36,355	8,5	< 0,001	2,223	32,499

Ved fødselens start var 74 (86 %) av de 86 som opprinnelig ønsket keisersnitt innstilt på vaginal fødsel (15). Det var 12 kvinner, to førstegangsfødende og ti flergangsfødende, som ikke endret holdning, og ti av disse hadde høy obstetrisk risiko. Av figur 1 fremgår det at ved lav obstetrisk risiko var keisersnittfrekvensen lav i begge grupper, ved høy obstetrisk risiko var den noe høyere blant dem med ønske om keisersnitt.

Diskusjon

I studiepopulasjonen, som altså besto av kvinner henvist for fødselsangst, var det stor total psykisk belastning. Multippel logistisk regresjonsanalyse viste at tidligere angst og depresjon, alvorlig fødselsangst og tidligere traumatiske fødselsopplevelser var positivt forbundet med et ønske om keisersnitt, mens rapporterte overgrep var negativt assosiert med dette (tab 4).

Også i tidligere studier er det vist forbindelse mellom fødselsangst og ønske om keisersnitt (1, 4, 8) – (15) og høy forekomst av angst og depresjon (7) – (15), men ikke i så stor grad som i denne studien. Dette kan ha sammenheng med at studiepopulasjonen var en sterkere selektert gruppe, den utgjorde kun 3,9 % av fødepopulasjonen. Av disse utgjorde gruppen med alvorlig fødselsangst 1,6 %. Dette er lavere tall enn i andre studier og kan tilsvare forekomsten av fødselsfobi på 2,4 % beskrevet i en annen studie (10). En fødselsfobi kan innebære at kvinnen unngår å bli gravid, at hun tar abort grunnet fødselsangst eller ikke vil føde vaginalt. Andre studier opererer med en hyppighet av invalidiserende fødselsangst på 5 – 10 % av fødepopulasjonen (6) – (8). I en studie ble det påvist en forekomst av alvorlig fødselsangst på 5,5 %, dette ble undersøkt ved hjelp av spørreskjema i svangerskapsuke 18 (9).

Tidligere traumatiske fødselsopplevelser predikerte et ønske om keisersnitt. Når disse opplevelsene ble utredet i samtalene med jordmødrene, kom det ofte frem at kvinnen hadde med seg andre belastende og ubearbeidede livsopplevelser som på ulikt vis bidro til selve fødselsangsten og ønsket om keisersnitt. Fordi traumatiske fødselsopplevelser var korrelert med mistillit til helsepersonell, inngikk ikke begge variablene i den endelige multivariate regresjonslikningen. Mistilliten ble ofte knyttet til uheldige opplevelser i forbindelse med behandling allerede som barn eller ungdom og var blitt aktualisert og forsterket i nye møter med helsepersonell, f.eks. ved gynekologiske undersøkelser eller fødsler. I samtalene anga kvinnene at de ikke var blitt hørt eller tatt på alvor, at de var blitt utsatt for respektløse handlinger eller at det hadde vært konflikter og usikkerhet blant personalet. Gjennom samtalene fikk kvinnen tid og anledning til å ta frem sine tidligere erfaringer. At opplevelsene ble hørt og tatt på alvor ga mulighet for gjenoppretting av tillit og bevisstgjøring omkring de psykiske problemene som lå til grunn for fødselsangsten. Dette, mener vi, er en grunnleggende forutsetning for å bli i stand til å kunne gå fra et ønske om keisersnitt.

Den negative sammenhengen mellom ønske om keisersnitt og overgrep er vanskelig å tolke. Hvilke konsekvenser overgrep kan ha for svangerskap og fødsel, er lite utforsket.

Svakheter og styrker ved studien

Fødselsangsten ble kartlagt og gradert av jordmødrene etter kriterier med særlig relevans for fødesituasjonen. Disse kriteriene ble imidlertid ikke validert i relasjon til standardiserte instrumenter. Det er også en svakhet at det ikke ble brukt noe anerkjent strukturert diagnostisk intervju i kartleggingen av kvinnenes nåtidige og tidligere psykiske helse. Vurderingene var heller ikke reliabilitetstestet underveis i studien. Vi har undersøkt om det var forskjeller i demografiske forhold eller psykiske belastninger blant kvinner med fødselsangst med eller uten et ønske om planlagt keisersnitt. Gruppene er relativt små, og risikoen for type 2-feil er derfor til stede. Materialet er sterkt selektert og kan utgjøre de mest belastede kvinnene med alvorligst grad av fødselsangst.

Noe av studiens styrke kan ligge i at jordmødrene hadde inngående kjennskap til den enkelte kvinne og at data systematisk ble nedtegnet gjennom samtalene før fødselen. En annen styrke kan ligge i at de over tid hadde jobbet tett sammen og i fellesskap hadde utviklet beskrevne kartleggings- og intervensjonsmetode. Dette kan øke sannsynligheten for at kartleggingsmetoden var praktisert noenlunde enhetlig. Den retrospektive systematiseringen av data var i stor grad basert på variabler som var definert på forhånd. Høy interraterreliabilitet i utprøvningen av registreringsskjemaet indikerer at jordmødrene skåret variablene i skjemaene på samme måte.

Avslutning

Blant dem som ønsket keisersnitt var det flere med alvorlig fødselsangst, tidligere traumatiske fødselsopplevelser og mistillit til helsepersonell enn blant dem som ikke ønsket dette. Det var også flere som hadde hatt angst og depresjon og færre som hadde fått behandling for sine psykiske problemer. Blir kvinner møtt på en måte som gir dem mulighet til å uttrykke og bearbeide tidligere smertefulle erfaringer som er aktivert i forbindelse med den forestående fødselen, kan det legges et grunnlag for tillit til fødselshjelperne – og muligheten for at kvinnen skal ønske å føde vaginalt øker.

Lotta Halvorsen og Hilde Nerum har bidratt like mye til denne artikkelen. Studien er finansiert via kliniske forskningsmidler fra Helse Nord.

Oppgitte interessekonflikter:

Ingen

Litteratur

1.
Kolås T, Hofoss D, Daltveit AK et al. Indications for cesarean deliveries in Norway. Am J Obstet Gynecol 2003; 188: 864 – 70.
2.
Robson MS. Can we reduce the caesarean section rate? Best Pract Res Clin Obstet Gynaecol 2001; 15: 179 – 94.
3.
Gass CW. It is the right of every anaesthetist to refuse to participate in a maternal-request caesarean section. Int J Obstet Anesth 2006; 15: 33 – 7.
4.
Sundhedsstyrelsen, Center for evaluering og Medicinsk Teknologivurdering. Kejsersnit på moders ønske: en medicinsk teknologivurdering. København: Medicinsk Teknologivurdering, 2005; 7: nr. 4. www.cemtv.dk (24.7.2007).
5.
Florica M, Stephansson O, Nordström L. Indications associated with increased caesarean section rates in a Swedish hospital. Int J Gynecol Obstet 2006; 92: 181 – 5.
6.
Wiklund I, Edman G, Larsson C et al. Personality and mode of delivery. Acta Obstet Gynecol Scand 2006; 85: 1225 – 30.
7.
Sjögren B. Reasons for anxiety about childbirth in 100 pregnant women. J Psychosom Obstet Gynecol 1997; 18: 266 – 72.
8.
Saisto T, Halmesmäki E. Fear of childbirth: a neglected dilemma. Acta Obstet Gynecol Scand 2003; 82: 201 – 8.
9.
Heimstad R, Dahloe R, Laache I et al. Fear of childbirth and history of abuse: implications for pregnancy and delivery. Acta Obstet Gynecol 2006; 85: 435 – 40
10.
Zar M, Wijma K, Wijma B. Relations between anxiety disorders and fear and childbirth during late pregnancy. Clin Psychol Psychother 2002; 9: 122 – 30.
11.
Hildingsson I, Rådestad I, Rubertsson C et al. Few women wish to be delivered by caesarean section. BJOG 2002; 109: 618 – 23.
12.
Ryding EL. Investigation of 33 women who demanded a caesarean section for personal reasons. Acta Obstet Gynecol Scand 1993; 72: 280 – 5.
13.
Saisto T, Toivanen R, Salmela-Aro K et al. Terapeutic group psychoeducation and relaxation in treating fear of childbirth. Acta Obstet Gynecol Scand 2006; 85: 1315 – 9.
14.
Saisto T, Salmela-Aro K, Nurmi JE et al. A randomized controlled trial of intervention in fear of childbirth. Am J Obstet Gynecol 2001; 98: 820 – 6.
15.
Nerum H, Halvorsen L, Sørlie T et al. Maternal request for cesarean section due to fear of birth: can it be changed through crisis-oriented counseling? Birth 2006; 33: 221 – 8.
16.
Berle JØ, Spigset O. Behandling av svangerskapsrelatert psykisk sykdom Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 2037 – 40.
17.
Wickberg B, Hwang P. Bagatellisera inte nyblivna mammors depressionstecken! Läkartidningen 2001; 98: 1534 – 8. http://ltarkiv.lakartidningen.se/2001/temp/pda22664.pdf (24.7.2007).

Publisert: 12. juni 2008

Utgave 12, 12. juni 2008

Tidsskr Nor Legeforen 12. juni 2008

Manuskriptet ble mottatt 3.7. 2006 og godkjent 13.11. 2007. Medisinsk redaktør Erlend Hem.

128

:

1388-91

Publisert: 12. juni 2008

Utgave 12, 12. juni 2008

Tidsskr Nor Legeforen 2008

128

:

1388-91

Manuskriptet ble mottatt 3.7. 2006 og godkjent 13.11. 2007. Medisinsk redaktør Erlend Hem.

PDF

Skriv ut

Er det sammenheng mellom psykiske belastninger og ønske om keisersnitt?

Bakgrunn.

Materiale og metode.

Resultater.

Fortolkning.

Background.

Material and methods.

Results.

Interpretation.

Tabell

Materiale og metode

Datainnsamling

Variabler

Statistisk analyse

Resultater

Tabell 1

Tabell 2

Tabell 3

Tabell 4

Diskusjon

Svakheter og styrker ved studien

Avslutning

Oppgitte interessekonflikter:

Anbefalte artikler