Er det sammenheng mellom psykiske belastninger og ønske om keisersnitt?

Originalartikkel Fødselshjelp og kvinnesykdommer Psykiatri
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract
    Bakgrunn.

    Bakgrunn.

    Årsakene til økningen i keisersnittfrekvens i Norge og hele den vestlige verden siden begynnelsen av 1970-årene er bare delvis kartlagt. Vi ønsket å avdekke eventuelle forskjeller i demografiske forhold eller psykiske belastninger hos kvinner med fødselsangst med og uten et uttrykt ønske om planlagt keisersnitt.

    Materiale og metode.

    Materiale og metode.

    I perioden 2000 – 02 ble 164 kvinner med fødselsangst henvist til samtaler med to jordmødre med spesialutdanning i psykisk helse ved fødepoliklinikken, Universitetssykehuset Nord-Norge. Data ble innhentet fra samtalene og fra svangerskaps- og fødejournaler og henvisningsskriv. Gruppen som ønsket planlagt keisersnitt (n = 86) ble sammenliknet med dem uten et slikt ønske (n = 78).

    Resultater.

    Resultater.

    80 % oppga at de tidligere hadde hatt angst/depresjon, 32 % hadde hatt spiseforstyrrelser og 72 % hadde vært utsatt for overgrep. I gruppen som ønsket keisersnitt, var det flere med alvorlig fødselsangst, tidligere angst og depresjon, traumatiske fødselsopplevelser og mistillit til helsepersonell og færre som hadde fått behandling for psykiske problemer enn i den andre gruppen. Ved fødselsstart hadde 86 % av dem som opprinnelig ønsket keisersnitt endret innstilling og var innstilt på vaginal fødsel. I hele materialet var keisersnittfrekvensen 32 %.

    Fortolkning.

    Fortolkning.

    Kvinnene med fødselsangst hadde store psykiske belastninger, mest uttalt blant dem som ønsket keisersnitt. Kartlegging og bearbeiding av disse antas å være av vesentlig betydning for valg av fødemåte.

    Abstract

    Background.

    Caesarean section rates have increased in Norway, as in the rest of the western world since the beginning of the 1970s, and further explanations are needed to understand this development. The study aimed to examine whether demographic or psychological burdens differed among women who feared childbirth, according to whether or not they requested caesarean section.

    Material and methods.

    In the period 2000 – 02, 164 pregnant women who feared childbirth were referred for counselling with two midwives (specialized in mental health) at the antenatal clinic at the University Hospital of North Norway. Data were retrieved from counselling sessions, referral letters, antenatal and intrapartum care records. The group that wished to have caesarean sections (n = 86) was compared with the one that did not (n = 78).

    Results.

    80 % of the women had previously experienced anxiety and/or depression, 32 % had eating disturbances and 72 % reported having been abused. In the group requesting caesarean section the women had more severe fear of childbirth, previous traumatic birth experiences, previous anxiety and depression, lack of confidence in the professional staff and fewer had been treated for their psychological problems. At the onset of labour, 86 % who initially requested a caesarean delivery were prepared for a vaginal birth. The overall caesarean rate for both groups was 32 %.

    Interpretation.

    The women who feared childbirth generally had a larger burden of psychosocial and psychiatric problems than others, and those who requested a caesarean delivery had most. Charting and processing these burdens is presumably of significance for the birth outcome.

    Main findings
    Tabell

    Hovedbudskap

    • Det er viktig å identifisere underliggende psykiske belastninger hos kvinner med fødselsangst og et ønske om keisersnitt

    • I denne studiepopulasjonen endret 86 % sin holdning til keisersnitt etter kriseorienterte konsultasjoner

    • Resultatene må tolkes varsomt, da utvalget er lite og sterkt selektert

    Artikkel
    Innledning

    Siden begynnelsen av 1970-årene har keisersnittfrekvensen i Norge og hele den vestlige verden økt sterkt. Årsakene er mange og bare delvis kartlagt. Økt bruk av keisersnitt ved seteleie og etter ønske fra kvinnen og mer liberal praksis på grunn av legale aspekter synes å være viktig (1, 2). Tall fra Norge, Danmark og Storbritannia viser at 7 – 9 % av alle keisersnitt blir utført uten medisinsk indikasjon (1, 3, 4). En studie fra Sverige viste en økning i keisersnitt etter ønske fra kvinnen fra 8,9 % i 1994 til 15,8 % i 1999 (5).

    Internasjonale studier har vist at rundt 20 % av alle gravide føler sterk uro for fødselen, og 5 – 10 % av disse har invalidiserende fødselsangst (6) – (9). Fødselsfobi har vært registrert hos 2,4 % (10). Hos flergangsfødende er tidligere traumatisk fødselsopplevelse og mistillit til helsepersonell angitt som en vanlig grunn (4, 7, 8). Flere studier har vist at generell angst, depresjon (7) – (15) og overgrep (9, 15) ligger bak fødselsangsten. Ofte leder fødselsangst til et ønske om å bli forløst ved planlagt keisersnitt (1, 4, 8) – (15). I svangerskapet og tiden etter fødselen er det spesielt viktig å identifisere psykisk sykdom, da konsekvensene av ubehandlet tilstand kan være betydelige både for kvinnen, barnet og den øvrige familien (16, 17).

    Hensikten med denne studien var å kartlegge om det var forskjell i demografiske forhold eller psykiske belastninger hos kvinner med fødselsangst med og uten et uttrykt ønske om planlagt keisersnitt.

    Materiale og metode

    Materiale og metode

    Ved Kvinneklinikken, Universitetssykehuset Nord-Norge, var det 4 218 fødsler i treårsperioden 2000 – 02. Studiepopulasjonen utgjorde 164 kvinner (3,9 %) henvist fra primærhelsetjenesten til fødepoliklinikken pga. fødselsangst. Av disse ønsket 86 planlagt keisersnitt. 155 hadde norsk bakgrunn, av dem var det 11 med samisk og tre med kvensk kulturell tilhørighet. Dessuten var det seks kvinner fra andre europeiske land, to fra Afrika og én fra Asia.

    Kvinnene fikk et individuelt tilpasset kriseorientert samtaletilbud av to jordmødre med spesialutdanning innen psykisk helse (15). I tillegg ble obstetriske problemstillinger ivaretatt av overlege. Første samtale hadde en tidsramme på to klokketimer. Videre oppfølging ble individuelt tilpasset. Tilnærmingen var pasientorientert, med vekt på kontakt og allianse. Følelser og bekymringer rundt fødselen ble kartlagt, herunder identifisering av tidligere kompliserte og traumatiske opplevelser knyttet til reproduktiv helse og overgrep samt andre belastende forhold som kunne være aktivert av den forestående fødselen. Angstrelaterte livshendelser og livstemaer som utløsende hendelser og årsaker til fødselsangsten ble formulert og påbegynt bearbeidet. Jordmødrene fikk faglig veiledning 1,5 timer annenhver uke.

    Datainnsamling

    Datainnsamling

    I den første samtalen ble det tatt opp en systematisk sykehistorie som omfattet nåværende livssituasjon, nåværende og tidligere psykisk og somatisk helse samt obstetrisk risiko. Data ble innhentet retrospektivt fra journalførte samtaler med jordmødrene, henvisningsskriv og svangerskaps- og fødejournaler. Samtalene ga strukturert informasjon, som fortløpende ble journalført, om kvinnens nåværende og tidligere livssituasjon og hennes psykiske helse. Et spesiallaget registreringsskjema som omhandlet somatiske, psykiske og psykososiale forhold ble fylt ut av jordmor. Interraterreliabiliteten ble testet ved at begge jordmødrene uavhengig av hverandre fylte ut skjemaer for et tilfeldig utvalg på 12 kvinner og sammenliknet disse. Det var ingen uenighet dem imellom.

    Studien var godkjent av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste og tilrådd av regional etisk komité for medisinsk forskning i Nord-Norge.

    Variabler

    Variabler

    Fødselsangsten ble i samtalene med jordmødrene gradert som moderat eller alvorlig ut fra følgende fem kriterier:

    • Søvnvansker (uro og mareritt) og konsentrasjonsvansker som påvirket dagliglivet

    • Fysiologiske manifestasjoner av angst, som skjelving, svetting, økt puls og respirasjon eller diffuse kroppslige smerter som reduserte livskvaliteten

    • Liten eller manglende innsikt i hva fødselsangsten representerte, f.eks. ubearbeidede traumatiske livsopplevelser

    • Stor opplevd svikt i kontroll over og forutsigbarhet ved den forestående fødselen

    • Angst for selv å dø i svangerskapet eller under fødselen

    Disse kriteriene ble registrert som dikotome variabler. Ved 4 – 5 oppfylte kriterier ble fødselsangsten definert som alvorlig, ved tre som moderat.

    Ønske om keisersnitt ble registrert når dette fremgikk av henvisningsskrivet eller kvinnen spontant i samtalen med jordmor uttrykte et slikt ønske. Høy obstetrisk risiko betydde kronisk somatisk lidelse med betydning for svangerskapet eller svangerskapskomplikasjoner som preeklampsi eller intrauterin vekstretardasjon. For flergangsfødende innebar det at tidligere operative eller vaginale fødsler hadde vært kompliserte, med f.eks. perinealruptur grad 3 og 4, blødninger over 1 500 ml eller skulderdystoki. Lav obstetrisk risiko ble definert som der kvinnen hadde vært fysisk frisk og gjennomgått et normalt svangerskap. For flergangsfødende betydde det at det ved tidligere fødsler ikke hadde vært forhold som angitt for høy obstetrisk risiko.

    Tidligere angst og depresjon ble registrert når dette fremgikk av henvisningen, var beskrevet i sykehusjournalen eller ble kartlagt av jordmor under samtalen. Spiseforstyrrelse ble registrert når kvinnen beskrev et følelsesmessig forstyrret forhold til mat og kropp eller tidligere hadde fått diagnostisert anoreksi, bulimi eller overspisingslidelse. Andre psykiske lidelser inkluderte diagnosene posttraumatisk stressforstyrrelse, personlighetsforstyrrelse, psykose og schizofreni når disse fremgikk av journal eller henvisningsskriv. Tidligere psykiske problemer innebar forekomst av en eller flere av de overnevnte psykiske problemer. Behandlet for psykiske problemer betydde samtalebehandling i spesialisthelsetjenesten, medikamentell behandling, institusjonsbehandling eller en kombinasjon av disse.

    Overgrep ble registrert der kvinnen oppga fysiske, psykiske eller seksuelle overgrep i samtalene. Mistillit til helsepersonell ble registrert der kvinnen spontant uttrykte negative erfaringer fra møter med helsepersonell som medførte at hun hadde mistillit til å få hjelp i den forestående fødesituasjonen. Det ble også laget en sumskår for oppgitte overgrep og mistillit til helsepersonell.

    Statistisk analyse

    Statistisk analyse

    Resultatene ble bearbeidet i SPSS for Windows 14.0. Pearsons r ble brukt til å beregne korrelasjonskvotientene mellom de ulike variablene. Khikvadrattest ble brukt til å teste signifikans av fordeling av kategoriske variabler og stratifisert analyse av fødselsutfallet. Enveis-ANOVA ble brukt til å sammenlikne gruppegjennomsnitt. Logistisk regresjon ble brukt til å analysere hvordan de sosiodemografiske, psykososiale og medisinske variablene påvirket det å ønske å bli forløst ved keisersnitt. Prediktorer som var signifikante i de univariate analysene ble analysert multivariat. Følgende variabler som var med i univariate analyser falt ut før man gikk videre til multivariate: alder, sivilstand, utdanning, røykevaner, andre psykiske lidelser og spiseforstyrrelser. Sammenhengenes styrke ble angitt som oddsratio med tilhørende 95 % konfidensintervaller.

    Resultater

    Resultater

    Det var ingen signifikant forskjell i gjennomsnittlig antall samtaler som ble gitt kvinnene med og kvinnene uten ønske om keisersnitt (3,5 versus 3,9). Gruppen som ønsket keisersnitt, fikk gjennomsnittlig flere samtaletimer (5,0 t versus 4,3 t). Det var ikke signifikante forskjeller mellom gruppene ut fra sosiodemografiske variabler. Det var en større andel flergangsfødende enn førstegangsfødende som ønsket keisersnitt (e-tab 1).

    Tabell 1

    Demografiske variabler hos 164 kvinner med fødselsangst, vurdert etter ønske om keisersnitt

    Ønsker keisersnitt n = 86 (%)

    Ønsker ikke keisersnitt n = 78 (%)

    Totalt N = 164 (%)

    P-verdi

    Paritet

    7,5

    0,006

    Para 0

    13 (15)

    26 (33)

    39 (24)

    Para 1+

    73 (85)

    52 (67)

    125 (76)

    Alder (år)

    2,9

    0,408

    15 – 26

    15 (17)

    20 (26)

    35 (21)

    27 – 30

    22 (26)

    16 (21)

    38 (23)

    31 – 34

    25 (29)

    26 (33)

    51 (31)

    35 – 44

    24 (28)

    16 (21)

    40 (24)

    Pregravid BMI (kg/m²)

    3,0

    0,391

    Under 18,5

    2 (2)

    6 (8)

    8 (5)

    18,6 – 25,0

    58 (67)

    46 (59)

    104 (63)

    25,1 – 30,0

    18 (21)

    18 (23)

    36 (22)

    Over 30,1

    8 (9)

    8 (10)

    16 (10)

    Utdanning

    6,0

    0,113

    Grunnskole

    15 (17)

    8 (10)

    23 (14)

    Videregående

    23 (27)

    33 (42)

    56 (34)

    Høyskole mindre enn 4 år

    36 (42)

    24 (31)

    60 (37)

    Høgskole/universitet mer enn 4 år

    12 (14)

    13 (17)

    25 (15)

    I lønnet arbeid

    0,6

    0,441

    Ja

    60 (70)

    50 (64)

    110 (67)

    Nei

    26 (30)

    28 (36)

    54 (33)

    Sivilstand

    0,8

    0,363

    Gift/samboer

    74 (86)

    63 (81)

    137 (84)

    Enslige

    12 (14)

    15 (19)

    27 (16)

    Røyker

    0,1

    0,696

    Ja

    23 (27)

    23 (30)

    46 (28)

    Nei

    63 (73)

    55 (71)

    118 (72)

    I gruppen som ønsket keisersnitt, var det en større andel enn i den andre gruppen som anga psykiske problemer i form av alvorlig fødselsangst og tidligere angst og depresjon. Av disse var det færre som oppga at de hadde fått behandling for dette. I hele studiepopulasjonen var det 84 kvinner (72 %) som rapporterte en eller annen form for overgrep, flest blant dem som ikke ønsket keisersnitt.

    I hele studiegruppen var det 107 (65 %) som uttrykte mistillit til helsepersonell, flest blant dem som ønsket keisersnitt (tab 2). Av flergangsfødende som ønsket keisersnitt var det flere som tidligere hadde opplevd en eller flere traumatiske fødsler (e-tab 3).

    Tabell 2  

    Psykiske problemer og tidligere behandling, overgrep, grad av fødselsangst samt mistillit til helsepersonell hos 164 kvinner med fødselsangst, vurdert etter ønske om keisersnitt

    Ønsker keisersnitt n = 86 (%)

    Ønsker ikke keisersnitt n = 78 (%)

    Totalt N = 164 (%)

    P-verdi

    Psykiske problemer

    Tidligere angst/depresjon

    77 (90)

    54 (69)

    131 (80)

    10,5

    0,001

    Posttraumatisk stressforstyrrelse, personlighetsforstyrrelse, psykose

    18 (21)

    14 (18)

    32 (20)

    0,2

    0,630

    Spiseforstyrrelse¹

    26 (31)

    23 (33)

    49 (32)

    0,04

    0,840

    Andel med psykiske problemer

    78 (91)

    58 (74)

    136 (83)

    7,7

    0,005

    Andel behandlet for psykiske problemer ²

    13,7

    < 0,001

    Ja

    20 (26)

    33 (57)

    53 (39)

    Nei

    58 (74)

    25 (43)

    83 (61)

    Overgrep

    Fysiske overgrep³

    31 (48)

    31 (63)

    62 (54)

    2,7

    0,098

    Psykiske overgrep⁴

    32 (49)

    39 (77)

    71 (61)

    8,9

    0,003

    Seksuelle overgrep⁵

    31 (48)

    24 (57)

    55 (52)

    0,8

    0,380

    Overgrep samlet⁶

    41 (63)

    43 (84)

    84 (72)

    6,4

    0,011

    Grad av fødselsangst

    52,9

    < 0,001

    Moderat

    28 (33)

    69 (89)

    97 (59)

    Alvorlig

    58 (67)

    9 (12)

    67 (41)

    Mistillit til helsepersonell

    Oppstått i forbindelse med reproduktiv helse

    71 (83)

    29 (37)

    100 (61)

    35,4

    < 0,001

    Oppstått i andre møter med helsepersonell

    61 (71)

    32 (41)

    93 (57)

    14,9

    < 0,001

    Mistillit samlet

    71 (83)

    36 (46)

    107 (65)

    23,9

    < 0,001

    [i]

    [i] ¹  Data fra 153 kvinner

    ²  Av 136 kvinner med psykiske problemer

    ³  Data fra 114 kvinner

    ⁴  Data fra 116 kvinner

    ⁵  Data fra 106 kvinner

    ⁶  Data fra 116 kvinner

    Tabell 3  

    Tidligere traumatisk fødsel hos 125 flergangsfødende henvist med fødselsangst, vurdert etter ønske om keisersnitt

    Ønsker keisersnitt n = 73 (%)

    Ønsker ikke keisersnitt n = 52 (%)

    Totalt N = 125 (%)

    P-verdi

    Tidligere traumatisk fødsel

    30,9

    < 0,001

    Nei

    4 (5)

    25 (48)

    29 (23)

    Ja

    69 (95)

    27 (52)

    96 (77)

    Vaginal

    61

    23

    84

    Keisersnitt

    8

    4

    12

    Multippel logistisk regresjonsanalyse viste at tidligere traumatiske fødselsopplevelser, tidligere angst og depresjon og alvorlig fødselsangst var positivt forbundet med et ønske om keisersnitt, mens sum rapporterte overgrep var negativt assosiert med dette (tab 4). I de univariate analysene var også paritet, tidligere psykiske problemer, å ha fått behandling for psykiske problemer og mistillit til helsepersonell signifikant forbundet med et ønske om keisersnitt. Mistillit til helsepersonell var korrelert med traumatisk fødselsopplevelse.

    Tabell 4  

    Univariat og multivariat logistisk regresjon av prediktorer for et ønske om keisersnitt hos 164 kvinner med fødselsangst

    Univariat regresjon

    Multivariat regresjon

    95 % KI for OR

    95 % KI for OR

    OR

    P-verdi

    Nedre

    Øvre

    OR

    P-verdi

    Nedre

    Øvre

    Tidligere traumatisk fødselsopplevelse

    16,0

    < 0,001

    5,081

    50,213

    8,7

    0,010

    1,663

    45,037

    Tidligere angst eller depresjon

    3,8

    0,002

    1,639

    8,820

    19,4

    0,011

    1,969

    191,066

    Sum overgrep

    0,3

    0,013

    0,128

    0,787

    0,2

    0,002

    0,002

    0,225

    Alvorlig fødselsangst

    15,9

    < 0,001

    6,937

    36,355

    8,5

    < 0,001

    2,223

    32,499

    Ved fødselens start var 74 (86 %) av de 86 som opprinnelig ønsket keisersnitt innstilt på vaginal fødsel (15). Det var 12 kvinner, to førstegangsfødende og ti flergangsfødende, som ikke endret holdning, og ti av disse hadde høy obstetrisk risiko. Av figur 1 fremgår det at ved lav obstetrisk risiko var keisersnittfrekvensen lav i begge grupper, ved høy obstetrisk risiko var den noe høyere blant dem med ønske om keisersnitt.

    Diskusjon

    Diskusjon

    I studiepopulasjonen, som altså besto av kvinner henvist for fødselsangst, var det stor total psykisk belastning. Multippel logistisk regresjonsanalyse viste at tidligere angst og depresjon, alvorlig fødselsangst og tidligere traumatiske fødselsopplevelser var positivt forbundet med et ønske om keisersnitt, mens rapporterte overgrep var negativt assosiert med dette (tab 4).

    Også i tidligere studier er det vist forbindelse mellom fødselsangst og ønske om keisersnitt (1, 4, 8) – (15) og høy forekomst av angst og depresjon (7) – (15), men ikke i så stor grad som i denne studien. Dette kan ha sammenheng med at studiepopulasjonen var en sterkere selektert gruppe, den utgjorde kun 3,9 % av fødepopulasjonen. Av disse utgjorde gruppen med alvorlig fødselsangst 1,6 %. Dette er lavere tall enn i andre studier og kan tilsvare forekomsten av fødselsfobi på 2,4 % beskrevet i en annen studie (10). En fødselsfobi kan innebære at kvinnen unngår å bli gravid, at hun tar abort grunnet fødselsangst eller ikke vil føde vaginalt. Andre studier opererer med en hyppighet av invalidiserende fødselsangst på 5 – 10 % av fødepopulasjonen (6) – (8). I en studie ble det påvist en forekomst av alvorlig fødselsangst på 5,5 %, dette ble undersøkt ved hjelp av spørreskjema i svangerskapsuke 18 (9).

    Tidligere traumatiske fødselsopplevelser predikerte et ønske om keisersnitt. Når disse opplevelsene ble utredet i samtalene med jordmødrene, kom det ofte frem at kvinnen hadde med seg andre belastende og ubearbeidede livsopplevelser som på ulikt vis bidro til selve fødselsangsten og ønsket om keisersnitt. Fordi traumatiske fødselsopplevelser var korrelert med mistillit til helsepersonell, inngikk ikke begge variablene i den endelige multivariate regresjonslikningen. Mistilliten ble ofte knyttet til uheldige opplevelser i forbindelse med behandling allerede som barn eller ungdom og var blitt aktualisert og forsterket i nye møter med helsepersonell, f.eks. ved gynekologiske undersøkelser eller fødsler. I samtalene anga kvinnene at de ikke var blitt hørt eller tatt på alvor, at de var blitt utsatt for respektløse handlinger eller at det hadde vært konflikter og usikkerhet blant personalet. Gjennom samtalene fikk kvinnen tid og anledning til å ta frem sine tidligere erfaringer. At opplevelsene ble hørt og tatt på alvor ga mulighet for gjenoppretting av tillit og bevisstgjøring omkring de psykiske problemene som lå til grunn for fødselsangsten. Dette, mener vi, er en grunnleggende forutsetning for å bli i stand til å kunne gå fra et ønske om keisersnitt.

    Den negative sammenhengen mellom ønske om keisersnitt og overgrep er vanskelig å tolke. Hvilke konsekvenser overgrep kan ha for svangerskap og fødsel, er lite utforsket.

    Svakheter og styrker ved studien

    Svakheter og styrker ved studien

    Fødselsangsten ble kartlagt og gradert av jordmødrene etter kriterier med særlig relevans for fødesituasjonen. Disse kriteriene ble imidlertid ikke validert i relasjon til standardiserte instrumenter. Det er også en svakhet at det ikke ble brukt noe anerkjent strukturert diagnostisk intervju i kartleggingen av kvinnenes nåtidige og tidligere psykiske helse. Vurderingene var heller ikke reliabilitetstestet underveis i studien. Vi har undersøkt om det var forskjeller i demografiske forhold eller psykiske belastninger blant kvinner med fødselsangst med eller uten et ønske om planlagt keisersnitt. Gruppene er relativt små, og risikoen for type 2-feil er derfor til stede. Materialet er sterkt selektert og kan utgjøre de mest belastede kvinnene med alvorligst grad av fødselsangst.

    Noe av studiens styrke kan ligge i at jordmødrene hadde inngående kjennskap til den enkelte kvinne og at data systematisk ble nedtegnet gjennom samtalene før fødselen. En annen styrke kan ligge i at de over tid hadde jobbet tett sammen og i fellesskap hadde utviklet beskrevne kartleggings- og intervensjonsmetode. Dette kan øke sannsynligheten for at kartleggingsmetoden var praktisert noenlunde enhetlig. Den retrospektive systematiseringen av data var i stor grad basert på variabler som var definert på forhånd. Høy interraterreliabilitet i utprøvningen av registreringsskjemaet indikerer at jordmødrene skåret variablene i skjemaene på samme måte.

    Avslutning

    Avslutning

    Blant dem som ønsket keisersnitt var det flere med alvorlig fødselsangst, tidligere traumatiske fødselsopplevelser og mistillit til helsepersonell enn blant dem som ikke ønsket dette. Det var også flere som hadde hatt angst og depresjon og færre som hadde fått behandling for sine psykiske problemer. Blir kvinner møtt på en måte som gir dem mulighet til å uttrykke og bearbeide tidligere smertefulle erfaringer som er aktivert i forbindelse med den forestående fødselen, kan det legges et grunnlag for tillit til fødselshjelperne – og muligheten for at kvinnen skal ønske å føde vaginalt øker.

    Lotta Halvorsen og Hilde Nerum har bidratt like mye til denne artikkelen. Studien er finansiert via kliniske forskningsmidler fra Helse Nord.

    Oppgitte interessekonflikter:

    Ingen

    PDF
    Skriv ut
    Relaterte artikler

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media