A. Barratt-Due & E. Langesæter svarer:

Andreas Barratt-Due, Eldrid Langesæter Om forfatterne
Artikkel

Ellen Blix hevder at vi på nær sagt ideologisk grunnlag promoterer epidural som det eneste saliggjørende. Vi har aldri hevdet at alle fødende trenger epiduralbedøvelse – vi vet at det viktigste for kvinnen er god og trygg fødselsomsorg med tilstedeværende jordmor. Dersom situasjonen likevel fordrer intervensjon, er epidural et godt og sikkert valg og uomtvistelig den smertelindringsmetoden som har best effekt.

Blix’ påstand om at anestesileger ikke kjenner til uheldige virkninger av epiduralbedøvelse er usaklig. I det anestesiologiske miljøet er det mye oppmerksomhet omkring bivirkninger, komplikasjoner og kontraindikasjoner ved bruk av epiduralanalgesi. Heldigvis skjer komplikasjoner svært sjelden. I denne sammenheng er det nødvendig å gjøre Blix oppmerksom på at så sent som i 1995 brukte man ved 97 % av landets fødeavdelinger petidin. Dette ga dårlig analgesi og var ledsaget av hyppige bivirkninger, ikke minst respirasjonsdepresjon hos den nyfødte. Epidural versus petidin er et betydelig fremskritt.

Cochrane-oversikten som det refereres til, baserer seg på gamle studier (hovedsakelig fra 1990-årene, og helt tilbake til 1974!) der man brukte mye «tyngre» epiduralløsninger (1). I dag brukes lavdose kombinasjonsepidural som ikke er assosiert med høyere grad av operativ forløsning, verken keisersnitt eller vakuum/tang. Dette er godt dokumentert i Wong og medarbeideres studie (2). NICE-anbefalingen er også basert på studier med «tunge» epiduralløsninger, men her presiseres det samtidig at man bør bruke «lette» løsninger (3).

Et historisk tilbakeblikk viser at epiduralbedøvelse feilaktig har fått skylden for bl.a. økt forekomst av ryggsmerter, økt forekomst av keisersnitt og temperaturstigning. Alle disse påstandene er blitt grundig avkreftet med nyere studier av bedre forskningsmessig kvalitet. Når Blix hevder at epiduralbedøvelse fører til økt bruk av oksytocinstimulering, illustrerer dette problemet med feilaktige konklusjoner. Hun refererer til en retrospektiv populasjonsstudie (4) som ikke kan gi svar på årsak-virkning-spørsmålet – det kan bare en veldesignet randomisert studie gjøre.

Anbefalte artikler