Background.
We examined prescription of the opioids used most often in cancer pain relief in the Norwegian counties, doctors’ use of the law section concerning reimbursement of medicine to incurable far advanced cancer patients, and the prescription of analgesics with codein to this patient group.
Material and method.
Data were retrieved from The Norwegian prescription database for the period 01.01.04 to 31.08.05 (NorPD) on every prescription of slow and instant release morphine and oxycodone for oral administration and of transdermal fentanyl patches. SPSS was used for analyses.
Results.
5 675 038 Defined Daily Doses (DDD) of strong opioids were prescribed to 20 797 patients (46 % of these to cancer patients) from 01.01.04 to 31.08.05. The county that prescribed most had prescribed 2.83 times more opioids than the county that had prescribed the least. Use of the law section concerning prescription of opioids indicates that these are prescribed as much for non-malignant diseases as for cancer. «Codein analgesics» are also commonly prescribed to cancer patients.
Interpretation.
Prescription of strong opioids varies substantially in Norway’s counties. Doctors’ knowledge, attitude, geographical and cultural differences may be some reasons for this. Knowledge about and use of the law section concerning reimbursement is probably not good enough. Increased awareness of how to treat cancer pain is important go give a good treatment offer to all in Norway.
Tabell
Hovedbudskap |
|
Selv om kreftpasienter lever lenger og bedre, vil omtrent halvparten i dag ikke kunne kureres for sykdommen (1). For denne gruppen er god lindrende (palliativ) behandling i livets sluttfase viktig.
Smerter er rapportert hos 20 – 50 % av kreftpasienter ved diagnosetidspunktet, og tallet øker til 75 % ved fremskredet kreftsykdom (2). Smertetrappen, som ble introdusert av WHO i 1986, er en enkel veileder i behandling av kreftsmerter fra tidlig til sen fase (3). De sterke opioidene er grunnpilaren i smertebehandling av kreftpasienter. Disse introduseres på smertetrappens tredje trinn.
Som et verktøy for å sammenlikne forbruk av legemidler har WHO beregnet definerte døgndoser (DDD) for flere medikamenter (4). En definert døgndose er den mengden av et medikament som normalt blir forskrevet for bruk i løpet av ett døgn. Morfinforbruk i DDD per million innbyggere er brukt som en indikator på hvor god smertebehandlingen av kreftpasienter er i ulike land (5). Forbruket av opioider varierer svært mye internasjonalt (6).
Nasjonalt reseptbasert legemiddelregister (Reseptregisteret) ved Folkehelseinstituttet ble opprettet 1.1. 2004 (7). Registeret gir pålitelige tall for utlevering av reseptpliktige legemidler uavhengig av refusjonsordning. Vi har sett nærmere på forskjeller i fylkesvis forskrivning av opioidene som vanligvis blir ordinert til kreftpasienter ved peroral og transdermal administrering. I tillegg har vi undersøkt i hvilken grad leger ved forskrivning benytter seg av § 5-22 kfr. § 9 pkt. 9, paragrafen i Folketrygdloven som gir kreftpasienter i uhelbredelig fase fullt bidrag for blant annet disse legemidlene (fra 3.3. 2008 refusjonskode -90 i blåreseptordningens § 2) (8). Vi belyser også forskrivning av kodeinkombinasjoner til kreftpasienter, indikert ved at forskrivningen var gjort på § 5-22 kfr. § 9 pkt. 9.
Materiale og metode
Informasjon fra Reseptregisteret gir detaljopplysninger om legemidler utlevert fra alle norske apotek. Inneholder en resept forskrivning av to eller flere medikamenter, lagres resepten som to eller flere ordinasjoner. Registeret gir ikke informasjon om salg av legemidler fra apotek til sykehus og andre institusjoner. Reseptregisteret inneholder informasjon om pasientens kjønn, alder, bosted, forskrivers spesialitet, apotek, dato for utlevering og detaljert informasjon om legemidlet som er utlevert. Er en refusjonsparagraf brukt, registreres dette.
Vi hentet to datamaterialer fra Reseptregisteret fra perioden 1.1. 2004 – 31.8. 2005. Det første materialet er ordinasjoner av sterke opioider, det vil si Dolcontin og Morfin (N02AA01 Morfin), OxyContin og OxyNorm (N02AA05 Oksykodon) og Durogesic depotplaster (N02AB03 Fentanyl). Vi opererer med en undergruppe i dette materialet, kalt «kreftpasienter», hvor inklusjonskriteriet er at pasientene har fått én eller flere ordinasjoner på § 5-22 kfr. § 9 pkt. 9 i perioden. Det andre materialet er ordinasjoner av kodeinpreparater der § 5-22 kfr. § 9 pkt. 9 er påført resepten. Fylkesvise befolkningstall per 1.1. 2005 ble hentet fra Statistisk sentralbyrå (9).
SPSS versjon 15.0 ble brukt til analyser. Ut ifra pasientenes bosted, splittet vi filene fylkesvis og regnet ut sum av DDD for alle ordinasjonene medikamentvis.
Resultater
Vi hentet ut 216 059 ordinasjoner for perioden 1.1. 2004 – 31.8. 2005 som inneholdt Dolcontin og OxyContin depottabletter, Durogesic depotplaster, samt de hurtigvirkende opioidene Morfin og OxyNorm. Disse ordinasjonene er fordelt på 20 797 pasienter nasjonalt. Tabell 1 viser fylkesvis forskrevne DDD for hvert opioid og summen av DDD for alle opioidene. Fordi det er forskjellig befolkningstall i landets fylker, er ikke forskrevne antall DDD sammenliknbare. Figur 1 viser DDD/døgn/1 000 innbyggere fylkesvis beregnet ut i fra summen av DDD for alle opioidene fra tabell 1. Tabell 2 viser fordeling av antall kreftpasienter fylkesvis som hadde fått én eller flere ordinasjoner av opioid på § 5-22 kfr. § 9. pkt. 9 og den fylkesvise forskrivningen av opioidene til disse pasientene, hvert opioid enkeltvis og i sum som DDD. Videre viser tabellen fylkesvis gjennomsnittlig DDD/kreftpasient. Kreftpasientene fikk forskrevet 46 % av det totale antall DDD av sterke opioider. Forbruket viser en forskjellsfaktor på 2, 23 fra fylket med minst til fylket med mest forskrivning.

Tabell
Tabell 1 Fylkesvis oversikt over forskrivning av sterke opioider i DDD, enkeltvis og totalt i perioden 1.1. 2004 – 31.8. 2005 | |||||||
Befolkning |
OxyContin |
Durogesic |
Dolcontin |
OxyNorm |
Morfin |
Totalt DDD |
|
Østfold |
258 542 |
53 170 |
114 257 |
260 257 |
7 724 |
20 037 |
455 445 |
Akershus |
494 218 |
97 389 |
137 238 |
209 398 |
15 600 |
14 831 |
474 456 |
Oslo |
529 846 |
151 153 |
108 965 |
433 247 |
24 090 |
14 375 |
731 830 |
Hedmark |
188 376 |
32 977 |
69 345 |
49 332 |
8 454 |
4 957 |
165 065 |
Oppland |
183 174 |
56 976 |
72 252 |
68 423 |
13 109 |
7 444 |
218 204 |
Buskerud |
243 491 |
58 655 |
90 147 |
247 869 |
11 067 |
8 373 |
416 111 |
Vestfold |
220 736 |
73 443 |
150 872 |
120 849 |
12 101 |
20 096 |
377 361 |
Telemark |
166 289 |
48 913 |
73 991 |
102 915 |
9 299 |
17 144 |
252 262 |
Aust-Agder |
103 596 |
17 809 |
45 324 |
58 267 |
5 407 |
3 888 |
130 695 |
Vest-Agder |
161 276 |
45 574 |
69 600 |
95 494 |
9 981 |
10 433 |
231 082 |
Rogaland |
393 104 |
200 664 |
130 320 |
89 167 |
48 379 |
17 169 |
485 699 |
Hordaland |
448 343 |
104 977 |
98 063 |
121 042 |
30 616 |
11 807 |
366 505 |
Sogn og Fjordane |
107 032 |
25 825 |
17 400 |
15 090 |
5 543 |
2 486 |
66 344 |
Møre og Romsdal |
244 689 |
84 541 |
41 166 |
86 097 |
12 795 |
5 955 |
230 554 |
Sør-Trøndelag |
272 567 |
49 378 |
51 663 |
329 579 |
8 970 |
21 952 |
461 542 |
Nord-Trøndelag |
128 444 |
28 213 |
36 452 |
82 081 |
5 782 |
5 295 |
157 823 |
Nordland |
236 825 |
74 156 |
69 480 |
129 380 |
12 286 |
5 047 |
290 349 |
Troms |
152 741 |
22 286 |
44 312 |
39 817 |
4 878 |
1 574 |
112 867 |
Finnmark |
73 074 |
8 608 |
15 743 |
22 352 |
1 764 |
2 130 |
50 597 |
Fylke «Missing» |
255 |
255 |
|||||
Hele landet |
4 606 363 |
1 234 707 |
1 436 845 |
2 560 656 |
247 845 |
194 993 |
5 675 046 |
Tabell
Tabell 2 Antall kreftpasienter som fikk én eller flere ordinasjoner av sterke opioider på § 5-22 kfr. § 9 pkt 9, fylkesvis, som DDD enkeltvis og totalt, og fylkesvis gjennomsnittlig forskrevet DDD/kreftpasient for perioden 1.1. 2004 – 31.8. 2005 | ||||||||
Antall kreftpasienter |
OxyContin |
Durogesic |
Dolcontin |
OxyNorm |
Morfin |
Totalt |
Gjennomsnitt DDD/kreftpasient |
|
Østfold |
669 |
24 965 |
80 490 |
97 564 |
6 780 |
16 914 |
226 713 |
339 |
Akershus |
956 |
52 497 |
82 848 |
47 685 |
11 981 |
8 127 |
203 138 |
212 |
Oslo |
931 |
90 509 |
58 677 |
70 851 |
18 232 |
11 442 |
249 711 |
268 |
Hedmark |
572 |
25 937 |
49 118 |
31 269 |
7 486 |
3 607 |
117 417 |
205 |
Oppland |
505 |
39 680 |
52 508 |
22 015 |
10 533 |
2 132 |
126 868 |
251 |
Buskerud |
546 |
36 146 |
59 783 |
52 816 |
8 485 |
5 116 |
162 346 |
297 |
Vestfold |
682 |
40 173 |
98 025 |
43 381 |
8 195 |
11 008 |
200 782 |
294 |
Telemark |
527 |
22 290 |
49 725 |
29 504 |
6 244 |
9 131 |
116 894 |
222 |
Aust-Agder |
279 |
11 164 |
33 398 |
20 316 |
4 896 |
2 646 |
72 420 |
260 |
Vest-Agder |
446 |
22 616 |
38 558 |
41 115 |
6 326 |
7 194 |
115 809 |
260 |
Rogaland |
973 |
96 846 |
78 713 |
27 940 |
32 249 |
12 302 |
248 050 |
255 |
Hordaland |
874 |
50 852 |
69 260 |
34 862 |
23 856 |
10 686 |
189 516 |
217 |
Sogn og Fjordane |
238 |
14 494 |
14 693 |
3 361 |
3 286 |
446 |
36 280 |
152 |
Møre og Romsdal |
496 |
50 318 |
25 290 |
24 726 |
9 125 |
4 377 |
113 836 |
230 |
Sør-Trøndelag |
559 |
34 580 |
27 848 |
64 599 |
7 098 |
8 432 |
142 557 |
255 |
Nord-Trøndelag |
265 |
21 964 |
14 903 |
8 472 |
4 429 |
973 |
50 741 |
191 |
Nordland |
557 |
57 625 |
48 510 |
21 386 |
8 838 |
2 997 |
139 356 |
250 |
Troms |
253 |
16 989 |
37 395 |
13 039 |
4 295 |
1 548 |
73 266 |
290 |
Finnmark |
128 |
3 695 |
11 288 |
7 817 |
584 |
1 376 |
24 760 |
193 |
Hele landet |
10 456 |
713 340 |
931 030 |
662 718 |
182 918 |
120 454 |
2 610 460 |
250 |
16 078 (77,3 %) av alle pasientene i hele materialet fikk flere enn én ordinasjon med sterke opioider i perioden. 585 (3,6 %) av disse pasientene fikk utskrevet sterke opioider uten refusjonsparagraf etter at de tidligere i registreringsperioden hadde fått en resept der § 5-22 kfr. § 9 pkt. 9 var påført.
Våre data viser fylkesvis variasjon av alle ordinasjoner av legemidler som inneholder kodein forskrevet på § 5-22 kfr. § 9. pkt. 9 i perioden 1.1. 2004 – 31.8. 2005. Totalt består materialet av 28 372 ordinasjoner, 757 203 DDD, fordelt på 8 466 pasienter. Dette gir et gjennomsnitt på 89,5 DDD/kreftpasient.
Diskusjon
Kompetanse i smertebehandling, organisering av behandlingstilbudet og tilgjengelighet av effektive analgetika er tre grunnleggende forutsetninger for at kreftpasienter skal få tilfredsstillende smertelindring.
Tilgjengeligheten av analgetika til kreftpasienter burde formelt sett være uproblematisk i Norge. Pasienter med uhelbredelig kreft får dessuten fullt bidrag til analgetika og annen lindrende medikasjon dersom legen påfører resepten refusjonspunkt, en stor kontrast til mange andre land der bruk av sterke opioider nærmest er tabubelagt (6).
I 2003 ga tall fra Folkehelseinstituttet en indikasjon på at bruken av sterke opioider, omregnet i morfinekvivalenter, varierte med en faktor på ca. 2,5 fra fylket som brukte minst til det fylket som brukte mest (Stig Ottesen, personlig meddelelse). Før vi fikk Reseptregisteret, var det imidlertid mange usikkerhetsmomenter rundt slike tall.
Bruk av sterke opioider og refusjonsparagrafen
I 2002 utga Statens legemiddelverk en terapianbefaling om bruk av sterke opioider ved behandling av langvarige, ikke-maligne smertetilstander (10). Selv om dette ga faglig grunnlag for bruk av narkotiske legemidler til pasienter som ikke har kreft, er kreftpasienter i Norge «storforbrukerne» av sterke opioider. Det er fortsatt ikke blitt vanlig å forskrive disse midlene til pasienter uten kreft, kanskje med unntak av fentanylplaster (smerteplaster) i noen behandlingsmiljøer. Våre data fra Reseptregisteret viser at flertallet ordinasjoner av sterke opioider ble gjort uten bruk av refusjonsparagraf. Dette gjelder ifølge våre data ikke bare fentanylplaster, men også morfin og oksykodon.
Inklusjonskriteriet til bruk av refusjonsparagraf er at sykdommen ikke lenger kan helbredes (8). Det betyr ikke at leveutsiktene er svært korte. Erfaringsmessig forskrives relativt lite sterke opioider i kurativ fase. Vi antar derfor at det høye antall forskrivning av sterke opioider uten refusjonsparagraf ikke inkluderer så mange pasienter i denne fasen, men at leger ofte unnlater å bruke refusjonsparagraf til syke i palliativ fase. Hvis dette er riktig, er det alvorlig fordi pasienter med kreft i denne fasen ikke har fått det bidrag fra trygden som de har krav på. Kobling av dataene fra Reseptregisteret til Kreftregisteret ville gjort det mulig å dokumentere påstanden.
Likevel, resultatene våre viser at ca. 3,6 % av pasientene som hadde fått flere enn én resept i perioden, hadde fått opioider uten at refusjonsparagraf var påført, til tross for at de tidligere i perioden hadde fått forskrevet sterke opioider med full refusjon. Dette tyder på at slik unnlatelse ikke er uvanlig.
1.1. 2008 kom en viktig endring i blåreseptforskriften. Legemidler nødvendige for lindrende behandling i livets sluttfase ble lagt under et nytt punkt 47 – kfr. § 9, som erstatning for § 5-22 kfr. § 9 pkt. 9. Fra 3.3. 2008 ble dette punkt 47 hetende refusjonskode -90 krf. § 2 fordi sykdomspunktene i blåreseptforskriften ble erstattet av refusjonskoder basert på kodeverkene ICPC-2 og ICD-10. Håpet er at disse endringene vil forenkle forskrivningsrutinene og muligheten for å studere forskrivningsmønstre.
Fylkesvise variasjoner
Resultatene viste store fylkesvise variasjoner i forskrivning av sterke opioider. Våre data viser at i det fylket der det forskrives mest sterke opioider, forskrives 2,83 ganger så mange DDD/døgn/1000 innbyggere som i det fylket der det forskrives minst. Mulige feilkilder gjør at forskjellen kanskje ikke er så stor likevel. Alle tall fra Oslo er for lave i og med at data fra apoteket ved Radiumhospitalet mangler for åtte av de 20 månedene. Vi har i vår studie valgt ikke å justere for ulik alderssammensetning i fylkene, for pasienters flytting eller for uthenting av resepter i fylker der de ikke er bosatt. Forskjeller i kreftinsidens og prevalens i Norges fylker, 2,8 – 4,0 % (1), kan også tenkes å ha en innvirkning på forbruket. At noen fylker er mer urbanisert enn andre, at det kan være stor avstand til forskrivende lege, onkologisk avdeling eller smerteklinikk i grisgrendte strøk, at det kan forekomme tilfeldige variasjoner i holdninger til bruk av opioider, av og til «opiofobi», varierende moter, trender og rutiner hos forskrivende leger, kan også spille en rolle. Det er viktig å huske at individuell tilnærming, god kontinuitet, evaluering av effekt og bivirkninger ved opioidbruk kan bety vel så mye for kvaliteten som mengden opioid som brukes.
Manglende bevisstgjøring omkring kreftpasienters behov kan også spille en viktig rolle. Ved Bærum sykehus ble utlevering av sterke opioider fra apotek til sykehusets avdelinger registrert for årene 1983 – 90 (11). Omregnet i morfinekvivalenter var det en 12-dobling av utlevering av morfin per pasient i disse årene, sannsynligvis som resultat av en bevisstgjøringsprosess om kreftpasienters behov for bedre smertelindring. Det er ikke usannsynlig at mange behandlingsmiljøer i Norge ennå ikke har gjennomgått en tilsvarende bevisstgjøringsprosess.
Tallene fra reseptregisteret viser at opioidene forskrives i ulik grad til kreftpasienter i landets fylker. I flere fylker er fentanylplaster «favorittopioidet», mens forbruket av perorale sterke opioider fordelte seg omtrent likt mellom morfin og oksykodon. Det var imidlertid bemerkelsesverdig store forskjeller i type opioid som ble forskrevet til kreftpasientene sett i sammenheng med hele materialet. Mens Dolcontin ble desidert mest forskrevet totalt sett, var Durogesic og OxyContin mer forskrevet enn Dolcontin til kreftpasientene. I vår relativt tidlige registreringsperiode var det en tendens til at oksykodon (OxyContin og OxyNorm) var i ferd med å bli det mest brukte sterke perorale opioid i landet. Nyere data viser at denne tendensen gradvis blir tydeligere (12), til tross for at en nyere utredning fra Kunnskapssenteret konkluderer med at morfin bør være gullstandard (13).
Legemidler med kodein
Det diskuteres om trinn 2 på WHOs smertetrapp er overflødig (14). På dette trinnet brukes ofte en kombinasjon av paracetamol og kodein. Kodein metaboliseres til morfin og kan derfor ev. erstattes med en lav dose morfin fra trinn 3. Til tross for dette viser våre data at det ofte forskrives legemidler med kodein til norske kreftpasienter. Dette kan ha ulike årsaker. Leger er vant til å bruke paracetamol-kodein-kombinasjoner til pasienter uten kreft. Pasienter tror at de er mindre farlige enn sterke opioider, og det gir noen pasienter inntrykk av ikke å være så syke.
Sykehus versus kommunehelsetjenesten
Kreftpasienter i palliativ fase tilbringer mye av den siste levetiden i sykehus. Våre data fra Reseptregisteret registrerer opioider utlevert fra apotek ved eller etter utskrivning fra sykehus og utgjør sannsynligvis en relativt liten del av totalt opioidforbruk. Likevel mener vi at våre data gjenspeiler totalsituasjonen av rutinene i opioidbruk, også mens pasienten er innlagt i sykehus der behandling med sterke opioider ofte startes. Vi har veldig god tilgang på analgetika til norske kreftpasienter. Vår undersøkelse gir gode holdepunkter for at dette potensialet er ujevnt og sannsynligvis for dårlig utnyttet, og kan medvirke til at kreftpasienten ofte ikke får god nok smertebehandling.
Fremtidige undersøkelser
Reseptregisteret gir en unik mulighet til å undersøke forskrivning av legemidler i Norge. Ved å koble data fra Reseptregisteret med Kreftregisteret vil det være mulig å nyansere og kvalitetssikre opplysninger ytterligere. For eksempel vil det være mulig å skaffe mer detaljerte demografiske pasientdata med blant annet kreftdiagnoser som kan knyttes pseudonymt opp mot forskrivende lege og spesialitet. Ønsket er ikke å kåre «flinke leger, kommuner og fylker», men bruke opplysningene som ledd i en nødvendig bevisstgjøringsprosess med bedre smertelindring som mål.
Konklusjon
Dataene våre viser at det er fylkesvise forskjeller i forskrivning av opioider til norske kreftpasienter. Det er også indikasjoner på at bruk av refusjonsparagraf kan være mangelfull. Forskrivning av kodeinpreparater til kreftpasienter er utbredt. Økt bevisstgjøring om smertebehandling av kreftpasienter er viktig for at alle kreftpasienter i Norge skal få like god behandling.
Oppgitte interessekonflikter:
Stig Ottesen mottok i 2005 reisestøtte til verdenskongressen i IASP (Verdens smerteforening) i Sydney i Australia av legemiddelfirmaet Mundipharma. Anders Storhaug Olsen har ingen oppgitte interessekonflikter.
- 1.
Cancer in Norway 2005. Cancer incidence, mortality, survival and prevalence. Oslo: Kreftregisteret, 2005.
- 2.
Twycross R. Cancer pain syndromes I: Sykes N, Fallon MT, Patt RB, red. Clinical pain management – cancer pain. London: Arnold, 2003: 3.
- 3.
World Health Organisation. Cancer pain relief Genève: WHO, 1996 Modifisert: Borchgrevink PC, Klepstad P, Kongsgaard UE et al Bruk av opioider mot sterke kreftrelaterte smerter Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 337 – 8.
- 4.
WHO Collaborating Centre for Drug Statistics Methodology. www.whocc.no/atcddd/ (11.9.2007).
- 5.
Looking forward to cancer pain relief for all. International Consensus on the Management of Cancer Pain. WHO collaborating Centre for Palliative Cancer Care, Oxford, UK. Oxford: CBC, 1997: 11.
- 6.
International Narcotics Control Board. Table XI Average daily consumption of defined daily doses per million inhabitants, 1997 – 2001. New York: INCB, 2002.
- 7.
Nasjonalt folkehelseinstitutt. Norsk reseptbasert legemiddelregister. http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainArea_5661&MainArea_5661=5631:0:15,3791:1:0:0:::0:0 (11.9.2007).
- 8.
Lov om folketrygd. LOV-2007 – 06 – 15 – 25.
- 9.
Statistisk sentralbyrå. http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/Default_FR.asp?PXSid=0&nvl=true&PLanguage=0&tilside=selectvarval/define.asp&Tabellid=03026 (1.5.2008).
- 10.
Terapianbefaling: Bruk av opioider ved langvarige, non-maligne smertetilstander. Statens legemiddelverk publikasjon 2002: 3. Oslo: Statens legemiddelverk, 2002.
- 11.
Ottesen S. Underbehandles kreftsmerter? Tidsskr Nor Lægeforen 1992; 112: 1814 – 6.
- 12.
Farmastat 2007. www.farmastat.no (11.9.2007).
- 13.
Lindring av smerter hos kreftpasienter. Rapport nr. 9 – 2005. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter, 2005.
- 14.
Terapianbefaling: Palliativ behandling på sykehus og i hjemmet. Statens legemiddelverk publikasjon 2001: 2. Oslo: Statens legemiddelverk, 2001: 6.