E. Blix og medarbeidere svarer:

Ellen Blix, Merethe Kumle, Pål Øian Om forfatterne

Vår oversiktsartikkel er basert på åtte lærebøker, sju retningslinjer og ni vitenskapelige artikler, de siste med data om til sammen mer enn 40 000 kvinner (1). Litteraturen ble kvalitetsvurdert og inkludert etter forhåndsbestemte kriterier, blant annet bestemte vi oss for å begrense oss til litteratur fra 1995 og senere for å unngå for store variasjoner i syn på fødselen basert på endringer over tid. Per Bergsjø kritiserer oss for ikke å ha kontaktet ham for å avklare hva de manglende referansene i læreboken Obstetrikk og gynekologi (2) viser til. I en systematisk oversikt skal man behandle all litteratur likt, og i så fall måtte vi ha kontaktet alle forfatterne av inkludert og ekskludert litteratur for om mulig å få beskrevet manglende referanser og andre uklare punkter. At læreboken ble vurdert som «ikke kunnskapsbasert» skyldes at man konsekvent ikke viser til referanser. «Kunnskapsbasert» er den norske betegnelsen for det engelske begrepet «evidence-based». Vi har ikke avfeid resultatene, dem har vi gjort grundig rede for i tabell 1 (1), men vi har bemerket at datasettet er mangelfullt beskrevet. Med referanser i boken kunne det enkelt vært henvist til en grundigere beskrivelse. Bergsjø hevder at litteraturreferanser ikke hører hjemme i en bok beregnet for studenter. Dette er vi uenige i.

Bergsjø hevder også at de tre artiklene som datasettet i Obstetrikk og gynekologi stammer fra (3 – 5), gir svar på de fleste av spørsmålene våre. Problemstillingen er at en tredel av alle fødende får medikamenter fordi fødselen blir vurdert til å gå for langsomt. Bruken av ristimulerende medikamenter ser ut til øke, og vi mener det er grunn til å undersøke dette nærmere. Vårt formål var å gjøre en kritisk gjennomgang av lærebøker, retningslinjer og studier for å finne beskrivelser av hvordan fødselens faser defineres, hvordan fødselsvarigheten beskrives og hvilket kunnskapsgrunnlag som ligger bak. Vi er uenige med Bergsjø i at tre 30 år gamle studier, i hovedsak fra ett sykehus, gir svaret på dette.

Det norske fagmiljøet vil ha nytte av å bli mer «kunnskapsbasert» i den forstand at man i litteratur og retningslinjer gjør rede for hva man bygger påstander og anbefalinger på. Vi håper at redaktørene i neste utgave av Obstetrikk og gynekologi endrer sin oppfatning om at litteraturreferanser ikke er nødvendig.

1

Blix E, Kumle M, Øian P. Hvor lenge kan en normal fødsel vare? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 686 – 9.

2

Bergsjø P, Maltau JM, Molne K et al, red. Obstetrikk og gynekologi. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2004.

3

Bergsjø P, Bakketeig LS, Eikhom SN. Varighet av spontant inntredende fødsel. Tidsskr Nor Lægeforen 1977; 97: 442 – 5.

4

Bergsjø P, Bakketeig L, Eikhom SN. Duration of labor with spontaneous onset. Acta Obstet Gynecol Scand 1979; 58: 129 – 34.

5

Bergsjø P, Halle C. Duration of the second stage of labor. Acta Obstet Gynecol Scand 1980; 59: 193 – 6.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler