Ulike syn på sammenslåing

Bjørn Moum, Olav Sandstad Om forfatterne
Artikkel

Det kan bli bedre samhandling og mer robuste enheter når gastromedisinske og gastrokirurgiske fagområder slås sammen, men det kan også bli problemer på grunn av kulturforskjeller.

Per Sandvei (t.v) ved gastromedisinsk avdeling, Sykehuset Østfold, Fredrikstad, debatterte avdelingssammenslåing med blant andre Eirik Kittang, gastromedisinsk avdeling, Sykehuset Vestfold, Arild Horn, gastrokirurgisk avdeling, Haukeland Universitetssjukehus og Idar Lygren, gastromedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus. Foto Bjørn Moum

Dette kom frem under debatten på årsmøteseminaret til Norsk gastroenterologisk forening. Deltakerne diskuterte bl.a. fordeler og ulemper ved avdelingssammenslåing av gastromedisinske og gastrokirurgiske fagområder. Fagpersoner fra en rekke sykehus fortalte om sine erfaringer. Flere steder, som i Stavanger, hadde man avslått sammenslåing på grunn av identitetsforskjeller mellom medisinere og kirurger, på andre sykehus hadde man forsøkt å slå sammen, men det hadde ikke fungert som man hadde håpet. Ved enkelte sykehus, som St. Olavs Hospital, ønsket man å høre mer om andres erfaringer før man ville se på sammenslåing. Flere mente at det ved sammenslåing oppsto en del samarbeidsproblemer som bunner i forskjeller i legekulturer. Blant dem var Peter Coll, gastromedisiner ved Haukeland Universitetssjukehus.

– Kirurger og gastromedisinere har for eksempel forskjellige måter å håndtere tilsyn og overflytting på, sa han.

Arild Horn, gastrokirurg ved det samme sykehuset, nevnte at det er mange eksempler på vellykkede sammenslåinger, blant annet innenfor hjerte/thorax og i nevrofaget.

– Kulturforskjeller vokser man av seg, men man må tørre å forsøke, mente han.

Fungerte dårlig

De fremmøtte fikk høre erfaringer fra Sykehuset Østfold, Fredrikstad, hvor gastromedisinerne ønsket tettere samarbeid. De trodde gastrofaget ville stå sterkere samlet om man slo sammen avdelingene. Det var også et ønske om geografisk nær beliggenhet til gastrolaboratoriet.

– Også gastrokirurgene trodde man kunne bli sterkere sammen, og det var et ønske om å dra veksler på medisinernes forskningskompetanse. Funksjonen ble imidlertid dårlig sett fra medisin, og det ble ingen felles previsitter og ingen fellesundervisning. Timeplanene var svært forskjellige og lot seg ikke justere, fortalte Per Sandvei, seksjonsoverlege ved gastromedisinsk avdeling.

Etter ett og et halvt år ble det nye opplegget lagt på is, fordi man jobbet ved siden av hverandre, og ikke sammen. Sandvei mente at for å kunne lykkes må spesialistene involveres i prosessen og være positive. – Det må være felles forpliktelser og klare kjøreregler. Man bør også ha en plan for felles forskning, sa han.

Ulike former for sammenslåing

Det ble en diskusjon om forskjellige former for sammenslåing, og hva som ville være mest gunstig. Idar Lygren, gastromedisiner og avdelingsoverlege ved Ullevål universitetssykehus, fortalte om styrevedtaket i 2006 om å opprette et eget gastrosenter.

– Pasientene får ett sted å henvende seg og behandles multidisiplinært av medisiner, kirurg, onkolog og radiolog. Fordelene for pasientene vil kunne være kortere utredningstid, kortere tid til behandling, bedre organisert drift og at de har ett sted å forholde seg til. Faglige fordeler vil være nærhet, et sterkt miljø og muligheter for forskning, sa han.

Arild Horn ved Haukeland fortalte at de ønsket en fordøyelsesklinikk bestående av medisin, kirurgi, akuttfunksjoner og gastrolab/intervensjon.

– I tillegg ønsker vi en fordøyelsesrehabiliteringsenhet etter mønster fra andre lidelser. Samlet vil man da få en stor og robust enhet, sa han.

Anbefalte artikler