Diskusjon
Vi ønsket å avklare om det var mulig å gjennomføre en undersøkelse blant alderspsykiatriske pasienter med WAS-skjemaet og fikk inn minst fem pasientbesvarelser ved hver post, et antall Røssberg & Friis fant tilstrekkelig for å oppnå reliable gjennomsnittsverdier for psykosepostene (10). Noen pasienter brukte lang tid på å fylle ut skjemaet, og pasienter med lettere redusert kognisjon hadde vanskeligheter med å forstå spørsmålene. Ved hjelp av bistand og et betydelig motiveringsarbeid klarte likevel mange å gjennomføre undersøkelsen.
Det er rimelig å tro at nivået av orden og organisasjon er reelt høyere i de alderspsykiatriske avsnittene enn ved psykosepostene. At avsnittene ikke har plikt til å ta akuttinnleggelser, gir forutsigbarhet. Det legges vekt på en ordnet hverdag med fast rytme og konkrete aktiviteter, bl.a. grunnet begynnende kognitiv svikt hos en del pasienter.
At det er et lavere nivå av sinne og aggressiv atferd, virker også plausibelt. Mange eldre har er langsommere tempo og lavere energinivå, noe som sammen med svekket somatisk helse kan gjøre at de oppfattes som mindre truende eller gir et mer dempet uttrykk for sinne. Videre vil uoverensstemmelser med demente pasienter oftere oppfattes som forvirring og manglende forståelse enn som reelle konflikter. Det er trolig av betydning at utagerende pasienter innlegges i akuttavdelingene og først overføres når de er mer stabile.
Pasientene ved tre alderspsykiatriske avsnitt opplevde et langt lavere nivå av personalkontroll, mens den blandede posten (C) avvek lite fra psykosepostene. Avsnitt C hadde større innslag av tvangsinnlagte, noe som erfaringsmessig medfører hyppigere diskusjoner om regler og kontroll. Psykotiske pasienter vil antakelig oftere oppleve personalet som mer negative og kontrollerende pga. manglende sykdomsinnsikt. I andre undersøkelser ligger pasientskåren langt høyere enn personalskåren (9, 10), og vi finner det interessant at det ikke var slik ved de alderspsykiatriske avsnittene.
Høy pasientskår for støtte er et mindre robust, men likevel interessant funn. Man kan tenke seg at psykotiske pasienter i mindre grad er i stand til å oppfatte støtten som gis, eller det kan være at eldre pasienter gis en annen type omsorg, en omsorg som lettere oppfattes som støtte.
Behandlingsmiljøet preges av mange faktorer. Friis fant at andelen psykotiske pasienter og pasientenes gjennomsnittsalder var de faktorene som var sterkest assosiert med pasientenes WAS-skår (12). Hvilke bakgrunnsvariabler som er sterkest assosiert med WAS-skårene ved alderspsykiatriske poster, må imidlertid gjøres til gjenstand for en egen studie med langt flere deltakere.
De alderspsykiatriske pasientenes høyere grad av tilfredshet med postene generelt og med personalet er slående. Deres generasjon setter muligens større pris på omsorg enn yngre pasientgrupper. Dessuten går pasientskårene for orden og organisasjon, sinne og aggressiv atferd, støtte og personalkontroll hovedsakelig i en retning som ved psykosepostene er funnet å gi god trivsel (4, 5, 8). Disse variablene regnes for å være blant de viktigste for pasienttilfredshet ved psykosepostene, og kan tenkes å være betydningsfulle ved alderspsykiatriske poster også.
Konklusjonen er at bruk av WAS-skjemaet i alderspsykiatriske avsnitt er mulig med en del hjelp fra personalet. De alderspsykiatriske postene avvek fra psykosepostene ved en høyere grad av orden og organisasjon samt pasienttilfredshet og en lavere grad av sinne og aggressiv atferd. Det må tas forbehold om at antall deltakere fra hvert avsnitt var lavt. Studien bør følges opp med undersøkelser av postmiljø, trivsel og arbeidsmiljø ved flere alderspsykiatriske avdelinger.