()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract
    Bakgrunn.

    Bakgrunn.

    En undersøkelse fra år 2000 viste høy andel infeksjoner og høyt antibiotikaforbruk hos barnehagebarn i Oslo: 65 % hadde fått antibiotika siste året, og ved legekontakt fikk 80 % antimikrobielle midler. En identisk undersøkelse ble gjennomført seks år senere for å se hvorvidt forbruket var endret.

    Materiale og metode.

    Materiale og metode.

    Foreldre i et tilfeldig utvalg fra 22 barnehager i Oslo besvarte et anonymt spørreskjema om barnas infeksjoner, legekontakt og antibiotikabruk.

    Resultater.

    Resultater.

    Totalt besvarte 605 foreldre (53 %). Antall infeksjoner var lavere enn i år 2000, og antall legekonsultasjoner per barn var færre. Barn behandlet med antibiotika var redusert fra 65 % (95 % KI 61 – 69 %) til 50 % (95 % KI 46 – 54 %). Infeksjoner som ble behandlet, var redusert fra 29 % (95 % KI 26 – 32 %) til 20 % (95 % KI 17 – 23 %). Ørebetennelse og halsbetennelse var behandlet hos henholdsvis 62 % og 53 % av barna, mot 75 % og 85 % i år 2000. Ved legekonsultasjon fikk 50 % forskrevet antibiotika, en nedgang på 30 %.

    Fortolkning.

    Fortolkning.

    Resultatet tyder på færre infeksjoner og nedsatt forbruk av antibiotika hos barnehagebarn i Oslo i 2006 sammenliknet med 2000.

    Abstract

    Background.

    Day-care children in Oslo had a high proportion of infections (97 %) and a high consumption of antibiotics (65 %) in 2000. The study from 2000 was repeated in 2006 to see if prescriptions for antibiotics had changed.

    Material and methods.

    Parents in 22 randomly chosen day-care centres in Oslo answered a questionnaire about their children (concerning infections, contact with physicians and antibiotic treatment).

    Results.

    605 parents (53 %) participated. The proportion of children treated for infections was reduced from 65 % (95 % confidence interval 61 – 69 %) in 2006 to 50 (46 – 54) % in 2000 and infections treated were reduced from 29 (26 – 32) % to 20 (17 – 23) %. Ear infections were treated in 62 % of the children in 2006 (75 % in 2000) and throat infections in 53 % (85 % in 2000) of the cases. Medical consultations resulted in prescription in 50 % of the cases in 2006 and 80 % in 2000.

    Interpretation.

    Day-care children in Oslo used significantly less antibiotics and had significantly fewer medical consultations in 2006 than in 2000.

    Main findings
    Tabell

    Hovedbudskap

    • Infeksjoner og antibiotikabruk ble kartlagt hos barnehagebarn i Oslo med seks års intervall

    • Andel barn med infeksjoner var uendret, men det var færre infeksjonsepisoder per barn

    • Færre leger forskrev antibiotika til barn med infeksjoner

    • Antibiotikaforbruket hos barna var klart redusert

    Artikkel
    Innledning

    Undersøkelser har vist at barn som går i barnehage er mer utsatt for infeksjoner enn andre barn, og de første månedene i barnehage medfører størst risiko (1, 2). En spørreundersøkelse blant foreldre med barn i barnehager i Oslo og Akershus vinteren 2000 viste at 97 % av barna hadde hatt en eller flere infeksjoner i løpet av siste år, og 65 % var blitt behandlet med antibiotika i samme periode (3). Fire av fem hadde kontaktet lege, og av disse var 80 % blitt behandlet med antimikrobielle midler. Vel vitende om at 70 – 80 % av luftveisinfeksjoner skyldes virus som ikke påvirkes av antibiotika, og at et viktig våpen i kampen mot resistens er redusert bruk av antibiotika, var dette foruroligende høye tall.

    Som et ledd i tiltaksplanen mot antibiotikaresistens 2000 – 04 (4) har helsemyndighetene de senere år lagt vekt på opplysninger og informasjon om riktig bruk av antibiotika både til befolkningen generelt og til leger og helsepersonell. Et av tiltakene var Folkehelseinstituttets kampanje «Riktig antibiotikabruk – det beste for barnet» som ble iverksatt i 2004 (5). Kampanjen var rettet mot småbarnsforeldre og helsepersonell med tanke på å redusere antibiotikaforbruket, og informasjonsbrosjyrer ble distribuert på helsestasjoner, legekontorer og apotek (6). Vi ønsket med denne undersøkelsen å kartlegge hvorvidt bruk av antibiotika hos barnehagebarn er redusert i forhold til resultatene fra tilsvarende studie i år 2000.

    Materiale og metode

    Materiale og metode

    Materialet er samlet inn ved hjelp av anonyme spørreskjemaer til foreldre med barn i barnehager i Oslo i januar – februar 2006. Undersøkelsen ble gjennomført på samme måte og med samme spørsmål som ble brukt i forrige undersøkelse, der foreldrene ble spurt om barnas infeksjoner og bruk av antibiotika de siste 12 måneder samt det totale antibiotikaforbruket i barnets levetid (3).

    I tillegg kom spørsmål om hvorvidt respondentene var kjent med Folkehelseinstituttets brosjyrer om infeksjoner og antibiotika og hvor de i så fall hadde fått kjennskap til disse. Skjema ble delt ut til alle foreldre i 22 barnehager i Oslo. Det ble trukket ut en tilfeldig barnehage fra hver av Oslos 15 bydeler pluss en til fra sju tilfeldig valgte bydeler. Kriterier for utvelgelse var barnehager med 30 eller flere barn i alderen 1 – 5 år. Både private og kommunale barnehager ble benyttet, og tillatelse ble innhentet fra bydelsadministrasjon og barnehagestyrere. Undersøkelsen omfattet 2,3 % av barna i Oslos barnehager i 2005 og 1,5 % av totalt antall barn i denne aldersgruppen i Oslo (7).

    Behandling av data er gjort med SPSS versjon 12.0, og i tillegg til sentraltendens og spredningsmål, er t-test benyttet til sammenlikninger med undersøkelsen i år 2000. Signifikansnivå er satt til 5 %, og for gjennomsnittsverdier og andeler er 95 % konfidensintervall (KI) oppgitt i parentes.

    Resultater

    Resultater

    Spørreskjemaet ble distribuert til 1 154 foreldre. 605 (53 %) besvarte, hvilket betyr at undersøkelsen omfatter data om 605 barn. Svarandelen i barnehagene varierte fra 31 % til 71 %. Utdanningsnivået var signifikant høyere blant informantene i 2006 enn i 2000 (p < 0,001) og det var flere ikke-etnisk norske foreldre (p < 0,05). Gjennomsnittsalder for barna var lavere enn i 2000, 3,1 år (95 % KI 2,9 – 3,3 år) mot 3,5 år (3,4 – 3,6 år). I tabell 1 vises respondentenes bakgrunn sammenliknet med undersøkelsen fra år 2000.

    Tabell 1

    Bakgrunnsdata for undersøkelsen i 2006 sammenliknet med data fra 2000

    Antall respondenter 2000 (563/1 126; 50 % besvart)

    Antall respondenter 2006 (605/1 164; 53 % besvart)

    Kjønn

    Menn

    10 %

    15 %

    Kvinner

    90 %

    85 %

    Alder (median)

    35 år

    35 år

    Forsørgeransvar

    Alene

    17 %

    13 %

    Delt

    83 %

    87 %

    Etnisk bakgrunn

    Norsk bakgrunn

    89 %

    82 %

    Minoritetsbakgrunn

    11 %

    18 %

    Høyeste utdanning

    Grunnskole

    4 %

    5 %

    Videregående skole

    38 %

    24 %

    Høgskole/universitet

    58 %

    71 %

    Kjønnsfordeling blant barna som undersøkelsen omfatter

    Gutter

    51,2 %

    51,2 %

    Jenter

    48,8 %

    48,8 %

    Infeksjoner og fravær

    Infeksjoner og fravær

    Av 605 barn hadde 586 (97 %) hatt en eller flere infeksjoner siste 12 måneder, i gjennomsnitt 6,2 (5,8 – 6,5) episoder hver. Gjennomsnitt for hele utvalget var 6,0 (5,6 – 6,4) episoder. Det var ingen signifikant forskjell i infeksjonsnivået hos gutter og jenter. Med unntak av øyeinfeksjoner var antall infeksjoner per barn lavere enn i år 2000 (p = 0,001) (tab 2). Urinveisinfeksjoner var ikke tatt med i forrige undersøkelse.

    Tabell 2

    Antall og type infeksjoner hos barna i 2006 sammenliknet med 2000

    Type infeksjon

    År 2000 (N = 563)

    År 2006 (N = 605)

    Barn med infeksjoner

    Totalt antall infeksjoner

    Barn med infeksjoner

    Totalt antall infeksjoner

    n (%)

    n (%)

    Forkjølelse

    481 (85)

    1 906

    519 (85)

    1 914

    Ørebetennelse

    202 (36)

    414

    158 (26)

    280

    Halsbetennelse

    149 (27)

    287

    145 (24)

    225

    Bihulebetennelse

    13 (2)

    14

    6 (1)

    7

    Bronkitt

    72 (13)

    127

    47 (8)

    79

    Lungebetennelse

    68 (12)

    82

    68 (12)

    82

    Øyeinfeksjon

    231 (41)

    371

    231 (41)

    371

    Mage-tarm-infeksjon

    354 (63)

    634

    354 (63)

    634

    Sårinfeksjon

    48 (9)

    65

    48 (9)

    65

    Urinveisinfeksjon

    30 (5)

    49

    Totalt antall

    548 (97)

    3 900

    586 (97)

    3 624¹

    [i]

    [i] ¹  Uten urinveisinfeksjoner: 3 575

    Ett av fem barn (21 %) hadde over ti dagers fravær fra barnehagen siste 12 måneder på grunn av infeksjoner. En tredel av foreldrene oppga å ha svært gode eller gode muligheter til å jobbe hjemme og stor fleksibilitet ved barns sykdom.

    Legekontakt

    Legekontakt

    Fire av fem foreldre (78 %) hadde kontaktet lege på grunn av barnas infeksjoner siste 12 måneder. Gjennomsnittet for utvalget var 2,2 (2,0 – 2,4) konsultasjoner per barn, mot 2,7 (2,5 – 3,0) i år 2000, mens gjennomsnittet for dem som hadde kontaktet lege var 2,8 (2,6 – 3,0) konsultasjoner mot 3,2 (2,9 – 3,5) i 2000. Fastlege var kontaktet i 83 % (80 – 86 %) av tilfellene, og legevakt eller tilfeldig lege utgjorde 17 % av konsultasjonene. I år 2000 kontaktet 48 % (44 – 52 %) fastlege.

    Bruk av antibiotika

    Bruk av antibiotika

    Av 605 barn hadde 330 (55 %) fått en eller flere behandlinger med antibiotika siste 12 måneder, i gjennomsnitt 2,2 (2,0 – 2,4) behandlinger per barn. For gutter var gjennomsnittet 2,4 (2,1 – 2,7) behandlinger og hos jenter 1,9 (1,7 – 2,1), mot henholdsvis 3,4 (3,0 – 3,9) og 2,7 (2,4 – 3,0) behandlinger i 2000.

    En mindre andel av barna var behandlet i 2006 enn i 2000 (tab 3). I barnas totale levetid var 70 % (66 – 74 %) behandlet med antimikrobielle midler, mot 80 % (77 – 83 %) i 2000. Av 3 624 infeksjonsepisoder i 2006 var 20 % (17 – 23 %) behandlet, mot 29 % (26 – 31 %) i 2000 (tab 3). Det var ingen forskjell i antibiotikaforbruk hos barn av etnisk norske foreldre og barn av foreldre med minoritetsbakgrunn.

    Tabell 3

    Tabellen viser antall barn og antall infeksjoner behandlet med antibiotika i år 2000 og år 2006

    Type infeksjon

    Barn behandlet med antibiotika

    Infeksjoner behandlet med antibiotika

    År 2000 (N = 563)

    År 2006 (N = 605)

    År 2000

    År 2006

    Gjennomsnittlig behandling per barn

    Gjennomsnittlig behandling per barn

    n (%)

    (95 % KI)

    n (%)

    (95 % KI)

    n (%)

    n (%)

    Forkjølelse

    59 (12)

    1,9 (1,6 – 2,2)

    35 (6)

    1,6 (1,4 – 1,8)

    112 (6)

    59 (3)

    Ørebetennelse

    157 (75)

    2,1 (1,7 – 2,4)

    99 (62)

    1,6 (1,4 – 1,8)

    316 (76)

    155 (56)

    Halsbetennelse

    127 (85)

    1,6 (1,5 – 1,8)

    77 (53)

    1,4 (1,2 – 1,6)

    204 (71)

    110 (43)

    Bihulebetennelse

    10 (77)

    1,3 (0,8 – 1,8)

    2 (29)

    ¹

    14 (93)

    2 (29)

    Bronkitt

    59 (82)

    1,7 (1,4 – 2,0)

    23 (49)

    1,3 (1,1 – 1,5)

    98 (77)

    29 (37)

    Lungebetennelse

    68 (100)

    1,1 (1,1 – 1,2)

    33 (87)

    1,2 (1,0 – 1,9)

    77 (94)

    40 (90)

    Øyeinfeksjon

    138 (58)

    1,6 (1,5 – 1,8)

    166 (66)

    1,5 (1,3 – 1,6)

    227 (61)

    244 (60)

    Mage-tarm-infeksjon

    13 (4)

    1,8 (1,3 – 2,4)

    1 (0,3)

    ¹

    24 (4)

    1 (0,2)

    Sårinfeksjon

    35 (73)

    1,4 (1,1 – 1,7)

    22 (58)

    1,9 (0,5 – 3,2)

    48 (65)

    41 (56)

    Urinveisinfeksjon

    24 (80)

    1,4 (1,0 – 1,9)

    34 (70)

    Totalt

    365 (65)

    3,1 (2,8 – 3,4)

    330 (55)

    2,1 (2,0 – 2,4)

    1 121 (29)

    714 (20)

    [i]

    [i] ¹ For små tall til beregning

    Av dem som kontaktet lege, fikk 50 % (45 – 55 %) antibiotika, mot 80 % (76 – 84 %) i 2000. Ett av fire barn (25 %) var behandlet mer enn tre ganger. Tilsvarende tall for 2000 var 40 %. Forrige undersøkelse viste at 47 % av foreldrene antok at leger skriver ut antibiotika for ofte mens funnene her viser at dette tallet har sunket til 36 %.

    Diskusjon

    Diskusjon

    Forbruket av antibiotika i Oslo-barnehager synes lavere i 2006 enn i samme type utvalg i år 2000. Våre funn viser også at antall infeksjoner, med unntak av øyeinfeksjoner, var lavere og at antall legekonsultasjoner per barn var redusert. Antibiotika ble gitt til ett av to barn som oppsøkte lege, mens det i år 2000 ble gitt til fire av fem barn.

    Lav svarprosent og stor variasjon mellom utvalgsenhetene samt undersøkelsens retrospektive karakter er faktorer som kan påvirke påliteligheten. Udanningsnivået synes høyere i vårt utvalg enn i Oslos befolkning i denne aldersgruppen. Utdanning utover videregående er imidlertid ikke spesifisert, og det er derfor vanskelig å si noe om representativitet i forhold til dette. Retrospektive studiers pålitelighet kan variere, og ved dataene er det usikkerhet knyttet til om det er stilt korrekt medisinsk diagnose, da trivielle betegnelser og foreldrenes «diagnose» er brukt på infeksjonene. Samme betenkninger som er fremsatt i forrige undersøkelse, gjelder for øvrig også her (3).

    Nedgang i antall infeksjoner per barn kan skyldes årlig variasjon i klima og værforhold, noe som kan påvirke frekvensen av luftveisinfeksjoner. Årlige epidemier som influensa varierer både i tid og virulens og kan ha direkte eller indirekte betydning på infeksjonsnivået. Nyere undersøkelser tyder i tillegg på at antall tilfeller av øre- og luftveisinfeksjoner generelt kan være redusert de senere år (8, 9). Færre legehenvendelser kan delvis forklares av færre infeksjonsepisoder, men kan også skyldes at terskelen for å søke legehjelp er blitt høyere, slik andre studier antyder (8, 9). Det er likevel signifikant nedgang både i antall barn og antall infeksjoner som er behandlet med antibiotika, noe som kan ha mange forklaringer. Da svært få foreldre kjente til informasjonsbrosjyrene, synes ikke disse å ha hatt direkte sammenheng med nedsatt forbruk, men indirekte kan kampanjen ha hatt betydning i form av informasjon og påminning til leger og annet helsepersonell. Tidligere informasjonskampanjer har vist seg å ha innvirkning både på helsepersonell og foreldre (10, 11), men det er ikke alltid enkelt for foreldre å huske hvor de har informasjonen fra.

    Massemedienes oppmerksomhet på resistensutvikling de senere år kan ha påvirket indirekte, samtidig som Internett synes å være av økende betydning som kilde for kunnskap og hjelp i helsespørsmål. En nyere intervjuundersøkelse viser at 58 % av befolkningen bruker Internett i helsesammenheng og at kvinner er hyppigere brukere enn menn (12). Økt kunnskap og informasjon om barns infeksjoner fører med stor sannsynlighet til økt trygghet hos foreldre, slik at de ikke finner det like nødvendig med legekontakt og eventuelt antibiotika ved ukompliserte infeksjoner. I tillegg kan større fleksibilitet i arbeidssituasjon og bedre muligheter til å utføre arbeid hjemmefra bidra til mindre stress i forhold til behandling av syke barn. Utvalgets skjevfordeling med henblikk på utdanning kan også ha påvirket resultatet i form av mindre ønske om antibiotika. Lavere gjennomsnittsalder på barna kan ha hatt betydning i form av færre behandlinger.

    Fastlegeordningen fra 2001 har trolig medvirket til nedsatt forbruk. Legevakt og tilfeldige leger som ikke kjenner pasienten har tidligere vist tendens til å forskrive antibiotika hyppigere enn fastleger (13, 14), og færre foreldre oppgir å ha brukt tilfeldig lege enn i 2000 (3). Over halvparten oppgir også at de har fått informasjon om temaet fra legen, og i kommentarer til legebesøk sier foreldrene at fastleger er mer restriktive enn legevaktleger. Dette underbygges ved at færre foreldre nå enn i forrige undersøkelse tror leger skriver ut for mye antibiotika. I tillegg kan «vent og se»-resept ha vært mer brukt, uten at dette nevnes spesifikt. Andre studier har vist at slik resept medvirker til mindre bruk av antibiotika (15, 16).

    Våre resultater fra Oslos barnehager viser at antibiotikaforbruket hos barn har gått ned, noe som indikerer mer restriktiv forskrivningspraksis. Tallene tyder likevel på at en del infeksjoner fortsatt behandles unødvendig. På verdensbasis vil resistensproblemet etter all sannsynlighet øke i kommende år, noe som ytterligere understreker nødvendigheten av nøktern bruk av antimikrobielle midler.

    Konklusjon

    Konklusjon

    Antibiotikaforbruket blant barnehagebarn i Oslo i 2006 var redusert sammenliknet med år 2000. Det kan tyde på mer restriktiv forskrivningspraksis, noe fastlegeordningen kan ha bidratt til. En stor andel småbarnsforeldre er vel informert om infeksjoner og eventuelle ulemper med overforbruk av antibiotika. Denne undersøkelsen tyder likevel på at virusinfeksjoner og raskt selvhelbredende bakterielle infeksjoner fortsatt behandles og at antibiotikaforbruket ytterligere kan reduseres.

    Oppgitte interessekonflikter: Ingen

    PDF
    Skriv ut
    Relaterte artikler

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media