På tide med mer spesifikk diagnostikk?

Nina Langeland Om forfatteren
Artikkel

Kunnskapen om virale årsaker til myokarditt har i mange år vært preget av usikkerhet med tanke på direkte sammenheng mellom spesifikke virusinfeksjoner og inflammasjon i hjertet. Rapporter om hvilke agenser som forårsaket myokarditt, var oftest serologisk basert. Etter som spesifikk antiviral behandling utvikles for flere virusinfeksjoner, blir det stadig viktigere å identifisere hvilke virus som gir infeksjon i myokard.

I dette nummer av Tidsskriftet presenteres en kasuistikk hvor en akutt myokarditt førte til hjertestans. Hvor ofte skjer dette? Under- eller overestimerer vi forekomsten? Vi vet for lite, men nyere studier begynner å avdekke noen årsaksforhold. I 2003 ble en større amerikansk studie publisert hvor det ved hjelp av PCR ble påvist virus i myokard hos 239 av 624 pasienter, hovedsakelig barn, med myokarditt og dilatert kardiomyopati (1). Forfatterne påviste adenovirus i om lag halvparten av tilfellene og virus i herpesgruppen hos 10 %. Året etter ble en studie publisert i Circulation, hvor mer enn 25 % av virus påvist i myokard hos pasienter med dilatert kardiolyopati var Epstein-Barr-virus (2), som også var årsak til sykdom hos pasienten i kasuistikken. En europeisk studie rapporterte året etter at parvovirus B19 var dominerende i deres pasientpopulasjon med dilatert kardiomyopati (3), mens en italiensk gruppe fant enterovirus som viktigste årsak ved akutt myokarditt (4).

Den innbyrdes variasjonen av spesifikke agenser kan sikkert forklares både med geografiske forhold, årstidsvariasjon og ulikheter i pasientsammensetning både med hensyn på alder og sykdommens kronisitet. Det vesentlige er at kunnskapstilfanget øker, behandlingsmulighetene likeså, og vi må aktivt lete etter virale årsaker til myokarditt, både akutte og kroniske former. De neste årene vil ganske sikkert gi både ny kunnskap og nye behandlingsmuligheter, og den uspesifikke diagnosen «sannsynlig virusmyokarditt» vil forhåpentligvis forsvinne. Kasuistikken viser at også relativt sikker diagnostikk hos enkeltpasienter ved norske sykehus er mulig allerede nå.

Anbefalte artikler