Spermier og genetikk

Petter Gjersvik, Trine B. Haugen Om forfatterne

Engelskspråklige betegnelser på nye diagnostiske og terapeutiske metoder bør oversettes til norsk, og uforståelige forkortinger bør unngås.

Intracytoplasmatisk spermieinjeksjon. Foto Science Photo Library/GV-Press

I dette nummer av Tidsskriftet omtales en ny metode for behandling av infertilitet som følge av azoospermi (1, 2). To av delprosedyrene kalles i engelskspråklig litteratur for henholdsvis «testicular sperm extraction», forkortet TESE, og «intracytoplasmatic sperm injection», forkortet ICSI. Samlet omtales metoden ofte som TESE/ICSI.

I Tidsskriftet ønsker vi å fremme norsk medisinsk fagspråk og å begrense bruken av forkortinger. Overdreven bruk av forkortinger gir dårlig lesbarhet, særlig for lesere utenfor det aktuelle fagområdet, og begrenser dermed antallet lesere av en artikkel. I dette tilfellet har vi anbefalt å betegne de omtalte metodene for spermieuthenting fra testikler (eller kun spermieuthenting) og intracytoplasmatisk spermieinjeksjon og å unngå forkortingene TESE, ICSI og TESE/ICSI. Spermieekstraksjon og sædcelleuthenting er også anvendbare uttrykk.

En annen artikkel innen fagområdet assistert befruktning handler om genetisk diagnostikk av befruktet egg før innsetting i uterus (3). På engelsk kalles dette «preimplantation genetic diagnosis» (PGD), i Sverige «preimplantatorisk genetisk diagnostik» (PGD) og i Danmark «præimplantatorisk genetisk diagnostik», «præimplantationsgenetisk diagnostik» og «præimplantationsdiagnostik» (E. Ekerhovd, personlig meddelelse). I Norge har Bioteknologinemnda brukt uttrykket preimplantasjonsdiagnostikk (4), og på nettsiden til Helse- og omsorgsdepartementet er dette forkortet til PGD (!) (5). Også i bioteknologiloven brukes uttrykket preimplantasjonsdiagnostikk (6). Denne betegnelsen inneholder imidlertid ikke noe ledd som viser at det dreier seg om genetisk diagnostikk, noe som er vesentlig for å få frem viktige sider ved de medisinske og etiske problemstillingene som er knyttet til metoden. Dessuten gjøres jo ikke-genetisk diagnostikk, bl.a. basert på morfologi, rutinemessig ved all in vitro-fertilisering. I Tidsskriftet har vi derfor valgt å anbefale uttrykket preimplantatorisk genetisk diagnostikk, i samsvar med praksis i andre land. Forkortingen PGD bør unngås.

1

Hanevik HI, Friberg UM, Bergh A et al. Spermieuthenting fra testikkel for assistert befruktning ved azoospermi Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 2504 – 6.

2

Tanbo T. Når sæden mangler spermier Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 2503.

3

Ekerhovd E. Preimplantatorisk genetisk diagnostikk Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 2521 – 3.

4

Rogne S, red. Preimplantasjonsdiagnostikk. Oslo: Bioteknologinemnda, 2004. www.bion.no/publikasjoner (31.8.2007).

5

Preimplantasjonsdiagnostikk (PGD). http://www.bion.no/publikasjoner/WEB_Preimplantasjonsdiagnostikk3.pdf (31.8.2007).

6

Lov om endringer i bioteknologiloven (preimplantasjonsdiagnostikk og forskning på overtallige befruktede egg). www.lovdata.no (31.8.2007).

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler