Genital chlamydiainfeksjon blant elever i videregående skole

Originalartikkel
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract
    Bakgrunn.

    Bakgrunn.

    Forekomsten av genital Chlamydia er økende i Norge. Tilstanden er asymptomatisk hos de fleste, og screeningundersøkelser synes å være den beste måten å fange opp chlamydiainfeksjon på.

    Materiale og metode.

    Materiale og metode.

    Undersøkelsen omfattet 905 registrerte elever i avgangsklassene ved de videregående skolene i Bærum kommune. Informasjon om seksuelt overførbare sykdommer ble gitt direkte fra helsepersonell samme dag som spørreskjema og urinprøvetakingsutstyr ble utlevert. Skjema ble utfylt anonymt. Urinprøve ble levert umiddelbart og undersøkt for Chlamydia trachomatis med polymerasekjedereaksjon (PCR). Ved positivt resultat ble eleven kontaktet per mobiltelefon og behandling og oppfølging gitt på Folkehelsekontoret.

    Resultater.

    Resultater.

    Av 905 elever deltok 673 (74 %), hvorav 571 (63 %) leverte urinprøve. Deltakelse var lik mellom kjønnene, men guttene leverte noe hyppigere urinprøve. Chlamydiainfeksjon ble påvist hos åtte elever, seks jenter og to gutter. Dette gir en prevalens på 1,4 %, 2,2 % for jenter og 0,7 % for gutter. Av elevene som deltok, oppga 457 (69 %) at de hadde debutert seksuelt. Blant disse var prevalensen 2,0 %. For 53 % var debutalder under 17 år.

    Fortolkning.

    Fortolkning.

    Undersøkelsen viste lav chlamydiaforekomst blant avgangsklasseelevene, men en høy seksuell aktivitet og begrenset bruk av kondom. Screeningundersøkelse av elever ved videregående skoler i Norge lar seg gjennomføre og kan være et godt redskap i kampen mot chlamydiainfeksjoner.

    Abstract

    Background.

    The prevalence of genital chlamydial infection is increasing in Norway. The condition is usually asymptomatic, and screening seems to be the best way of finding infected persons. Our aim was to establish the prevalence of genital chlamydial infection among senior high school pupils in a Norwegian municipality and to link individual results with information on sexual behaviour.

    Material and method.

    All registrated 905 senior high school pupils in Bærum municipality were invited to participate in the study. Health care workers informed all classes about sexually transmitted infections, requested students to participate in the study, distributed anonymized questionnaires and laboratory requistions with containers for urine sampling and collected the urine samples; all on the same day in the different classes. The urinary samples were analysed for Chlamydia trachomatis by polymerase chain reaction. Pupils with positive results were contacted by mobile phone and given treatment and follow-up by the municipal medical officer.

    Results.

    673 (74 %) of 905 invited pupils participated in the study and 571 (63 %) delivered a urine sample. Chlamydia infection was detected in 8 (1.4 %) pupils; 6 (2.2 %) girls and 2 (0.7 %) boys. The prevalence was 2.0 % among the 457 (69 %) who had had sexual intercourse. The sexual debut age was below the age of 17 for 53 % of the pupils.

    Discussion.

    This study showed a low prevalence of chlamydia infection among high school pupils, but much sexual activity and limited use of condom. The timing for giving information was therefore regarded as favourable. The participation rate was high, but lower than we had hoped for. Screening for chlamydia among high school pupils in Norway is feasible and may be a valuable tool for limiting the spread of genital chlamydia infections.

    Main findings
    Tabell

    Hovedbudskap

    • Urinbasert screeningundersøkelse med tanke på chlamydiapåvisning lar seg gjennomføre i videregående skoler

    • Oppslutningen om urinprøvetaking var høy i forhold til andre undersøkelser hvor ungdom er oppfordret til å ta prøve og levere eller sende inn testmaterialet

    • Bare en av 50 elever som hadde debutert, hadde chlamydiainfeksjon

    Artikkel
    Innledning

    Genital infeksjon med C trachomatis er den vanligste seksuelt overførte sykdom i Norge og representerer et stort folkehelseproblem (ramme 1). I 2005 ble det ved laboratorieanalyser påvist 19 973 chlamydiatilfeller i Norge (1). Antallet har vært økende de siste seks årene.

    Ramme 1

    Chlamydia

    • Chlamydia er den vanligste seksuelt overførbare infeksjon i Norge

    • 60 – 80 % av tilfellene er asymptomatiske

    • Infeksjonen er antakelig en vanlig årsak til sterilitet og barnløshet

    • Infeksjonen er vanligst hos seksuelt aktive under 25 år

    • I 2005 ble det diagnostisert 19 973 tilfeller i Norge

    • Nordiske befolkningsbaserte studier har funnet prevalenser på 1 – 8 %

    Folkehelsekontoret i Bærum kommune har som mål å kontrollere og behandle seksuelt overførbare sykdommer. Vi ønsket å redusere smittepotensialet blant ungdom. Seksuell debutalder i Norge er gjennomsnittlig 16,7 år for jenter og 18,0 år for gutter i 2002 (2), og 60 % av alle påviste chlamydiatilfellene i Norge i 2005 var i aldersgruppen under 25 år (1). Derfor ville vi belyse forekomsten av chlamydiainfeksjon og gi informasjon om seksualatferd til avgangselevene ved de videregående skolene i kommunen. Så vidt vi vet, er det ikke utført screeningundersøkelse blant skoleelever i Norge tidligere. Vi ønsket også å vinne erfaringer om gjennomførbarheten av denne måten å drive forebyggende helsearbeid på.

    Materiale og metode

    Materiale og metode

    Undersøkelsen ble gjennomført fra november 2004 til april 2005 og omfattet alle de sju videregående skolene i Bærum kommune, med totalt 905 registrerte elever på siste skoletrinn. Dette utgjorde 71 % av totalt antall registrerte 18-åringer i kommunen. Elevene var gjennomgående født i 1986 og derfor 18 år på undersøkelsestidspunktet. Skriftlig og muntlig informasjon om prosjektet og forespørsel om deltakelse ble rettet til skolenes rektorer, som videreformidlet dette til lærere og elever. Alle skolene aksepterte å delta.

    Leger og helsesøstrer ved Folkehelsekontoret besøkte hver klasse og informerte generelt om smitte og forebygging av seksuelt overførbare infeksjoner og om prosjektet spesielt. Spørsmål fra elevene ble besvart. Det ble påpekt at deltakelse i prosjektet var frivillig, men alle ble oppfordret til å delta uavhengig av om de hadde debutert seksuelt eller ikke. Umiddelbart etter informasjonsmøtet fikk hver elev utlevert et sett med følgende elementer: Informasjonsskriv, spørreskjema med koblingsnummer, forhåndsutfylt laboratorierekvisisjon for chlamydiaanalyse påført koblingsnummeret, prøvetakingsutstyr bestående av plastbeger for oppsamling av initialurin ved vannlating, samt en propylenbeholder merket med koblingsnummeret for overføring og forsendelse av 10 ml urin.

    Spørreskjemaet inneholdt spørsmål om kjønn, seksuell debut og debutalder, antall seksualpartnere siste år, kondombruk og tidligere diagnostisert chlamydiainfeksjon. Deltakerne fylte ut spørreskjemaet uten personalia og laboratorierekvisisjonen med personalia og mobiltelefonnummer. Deretter avla deltakerne urinprøve ved toalettbesøk. Selve innsamlingen i den enkelte klassen tok om lag en halv time.

    Spørreskjemaene ble samlet inn for seg til Folkehelsekontoret, mens urinprøvene med rekvisisjoner ble levert samme dag til Mikrobiologisk seksjon, Sentrallaboratoriet, Sykehuset Asker og Bærum, hvor urinprøvene ble analysert fortløpende med en nukleinsyreamplifiseringstest for Chlamydia (Cobas Amplicor, Roche). Svarrapport for hver elev, uten koblingsnummer, ble sendt til smittevernlegen i Bærum kommune. Vi ringte mobiltelefonen til elever med positivt resultat og ga dem time ved Folkehelsekontoret til behandling, oppfølging og smitteoppsporing.

    Etter at alle analyser var utført, ble en anonym liste med analyseresultat relatert til koblingsnummer sendt fra laboratoriet til smittevernlegen. På denne måten ble resultat, men ikke navn, koblet til spørreskjemaene.

    Undersøkelsen var godkjent av Regional komité for medisinsk forskningsetikk.

    Resultater

    Resultater

    Av 905 elever deltok 673 elever (74 %), hvorav 571 (63 %) leverte urinprøve. Av deltakerne leverte 557 både spørreskjema og urinprøve (83 %), 102 bare spørreskjema (15 %) og 14 bare urinprøve (2 %). Deltakelsen i spørreskjemaundersøkelsen var tilnærmet lik for begge kjønn, men gutter leverte hyppigere urinprøve enn jenter. Elever som hadde debutert seksuelt, leverte også hyppigere urinprøve enn de øvrige (tab 1).

    Tabell 1

    Deltakelse og funn av genital chlamydiainfeksjon blant avangselever i videregående skoler i Bærum 2004 – 05

    Antall elever

    Antall elever levert urinprøve

    Andel (%) levert urinprøve

    Elever med positiv prøve

    Andel (%) med positiv prøve

    Totalt deltatt

    673

    571

    85

    8

    1,4

     Jenter

    339

    274

    81¹

    6

    2,2

     Gutter

    334

    297

    89¹

    2

    0,7

    Besvart spørreskjema

    659

    557

    85

    8

    1,4

    Kjønn

     Jenter

    335

    270

    81²

    6

    2,2

     Gutter

    324

    287

    89²

    2

    0,7

    Seksuell debut

     Nei

    202

    158

    78³

    0

    0

     Ja

    457

    399

    87³

    8

    2,0

    [i]

    [i] ¹  p = 0,003  |  

    ²  p = 0,005  |  

    ³  p = 0,003

    Åtte elever fikk påvist chlamydiainfeksjon, seks jenter og to gutter. Dette gir en prevalens på 1,4 % av alle undersøkte, 2,2 % for jenter og 0,7 % for gutter. Chlamydia ble ikke påvist hos elever som anga at de ikke hadde debutert seksuelt.

    Av deltakerne oppga 457 (69 %) at de hadde hatt samleie. Av disse var 53 % under 17 år ved debut (tab 2). Prevalensen av Chlamydia basert kun på elever som hadde debutert seksuelt var 2,0 %. Fem av de åtte elevene med chlamydiainfeksjon var under 17 år ved første samleie.

    Tabell 2

    Deltakelse og funn av genital chlamydiainfeksjon blant videregående skolers avgangselever med seksuell erfaring, Bærum 2004 – 05

    Antall elever

    Andel (%) av elevene

    Antall elever levert urinprøve

    Andel (%) levert urinprøve

    Elever med positiv prøve

    Andel (%) med positiv prøve

    Debutert seksuelt

    457

    399

    87

    8

    2,0

     Jenter

    237

    52

    204

    86

    6

    2,9

     Gutter

    220

    48

    195

    89

    2

    1,0

    Alder første samleie

     19 år

    4

    1

    4

    100

    0

    0,0

     18 år

    83

    18

    73

    88

    1

    1,4

     17 år

    128

    28

    114

    89

    2

    1,8

     < 17 år

    242

    53

    208

    86

    5

    2,4

    Antall sexpartnere siste år

     0

    27

    6

    23

    85

    0

    0,0

     1

    228

    50

    200

    88

    2

    1,0

     2

    98

    21

    84

    86

    2

    2,4

     > 2

    103

    23

    91

    88

    4

    4,4

     Ikke angitt

    1

    0

    1

    100

    0

    0,0

    Kondom ved samleie

     Alltid

    81

    18

    67

    83

    0

    0

     Av og til

    252

    55

    224

    89

    4

    1,8

     Aldri

    122

    27

    106

    87

    4

    3,8

     Ikke angitt

    2

    0

    2

    100

    0

    0,0

    Tidligere chlamydiainfeksjon

     Ja

    10

    2

    7

    70

    2

    28,6

     Nei

    446

    98

    391

    88

    6

    1,5

     Ikke angitt

    1

    0

    1

    100

    0

    0,0

    Kondom ble benyttet av og til av 55 % av elevene, mens 27 % aldri benyttet kondom. Ingen elever som anga at de alltid benyttet kondom, fikk påvist chlamydiainfeksjon.

    Om lag halvparten av elevene hadde hatt én seksualpartner siste året, mens 23 % hadde hatt flere enn to partnere. Fire av de åtte elevene med positivt prøvesvar hadde hatt mer enn to partnere siste året.

    Ti (2,2 %) av elevene anga at de hadde fått diagnostisert genital chlamydiainfeksjon tidligere. Sju av disse leverte urinprøve og to hadde positiv prøve. Det vil si at kumulativt hadde 16 elever (3,5 %) aktuell eller tidligere chlamydiainfeksjon.

    Diskusjon

    Diskusjon

    Nordiske befolkningsbaserte studier av chlamydiainfeksjoner har funnet prevalenser på 1 – 8 %. Vi fant en prevalens på 1,4 % for hele gruppen og 2,0 % blant dem som hadde debutert seksuelt, altså noe lavere enn i tidligere norske undersøkelser.

    Deltakelsen i vår studie var høy (69 %). Andre studier har hatt deltakelse på under 50 % (3, 4). Årsaker til den høye oppslutningen kan være at elevene ble oppsøkt i skolesituasjonen og at alle ble oppfordret til å delta uavhengig av blant annet seksuell debut, antall seksualpartnere og symptomer. På denne måten oppnådde vi både høy deltakelse og unngikk stigmatisering. Chlamydia ble påvist bare hos elever som hadde hatt samleie uten kondom. Dette indikerer at ungdommene har svart sannferdig vedrørende seksualatferd.

    Urinprøve ble foretrukket fremfor penselprøve fra livmorhals, skjede eller urinrør på grunn av den enkle prøvetakingen i skolesituasjonen. Det er dokumentert at urinprøve har tilnærmet like god validitet som penselprøver (5). Vi antar også at oppslutningen ble høyere fordi prøvene ble tatt på skolen i direkte tilslutning til informasjonsmøtet istedenfor at elevene skulle ta med prøvetakingsutstyret hjem og så levere morgenurin neste dag på skolen.

    Trass i høy deltakelse var det 334 (37 %) som ikke ble undersøkt. Dette skyldtes i første rekke at klassene ikke var fulltallige på aksjonsdagen. Vi merket oss at det stadig var ekskursjoner og ulike prosjekter på gang ved skolene. Fravær og årsaker til dette ble ikke notert under innsamlingen, noe vi i ettertid ønsket var gjort. Vi vet derfor ikke i hvilken grad deltakelse skyldtes fravær eller manglende vilje til å delta. 15 % av elevene som deltok leverte kun utfylt skjema, men ikke urinprøve. Noen mente urinprøve var unødvendig fordi de ikke hadde debutert seksuelt, mens enkelte nylig hadde levert prøve til chlamydiatesting på kommunens helsestasjon for ungdom og derfor ikke ønsket å levere ny prøve.

    Blant deltakerne var det også flere gutter enn jenter som leverte urinprøve, noe som kan relateres til at det er enklere å ta prøve for en gutt. Dette står i sterk kontrast til landsdekkende undersøkelser, hvor testaktiviteten er minst blant unge menn. Ved Mikrobiologisk seksjon, Sykehuset Asker og Bærum var i 2005 kun 19 % av mottatte chlamydiaprøver fra menn. Resultatene gir ikke grunnlag for å si at elever med høyest risiko for chlamydiainfeksjon er tilbakeholdende med å levere urinprøve.

    Den seksualatferden vi registrerte blant elevene stemmer overens med en undersøkelse utført i 2002 av Pedersen & Samuelsen (2). De fant at flere tenåringsjenter var seksuelt aktive i 2002 i forhold til 1992 samt at median debutalder har falt med ett år (til 16,7 år) i samme periode. Hos guttene var det ikke et tilsvarende fall i perioden. I vår undersøkelse hadde mer enn halvparten (53,0 %) av dem som hadde debutert, gjort det før de var 17 år, og det var ikke signifikant forskjell mellom kjønnene (resultater ikke vist).

    Ifølge RFSU benytter tre av fem personer mellom 16 – 25 år sjelden eller aldri kondom ved seksuell omgang (tall fra 2005). I vår undersøkelse svarte 55 % av elevene at de av og til brukte kondom, mens så mange som 27 % oppga at de aldri benyttet det. Det var ingen signifikant forskjell mellom kjønnene.

    Konklusjon

    Konklusjon

    Screeningundersøkelse for chlamydiainfeksjon i videregående skole lar seg gjennomføre med høy deltakelse. Personlig tilstedeværelse av helsepersonell og prøvetaking direkte etter informasjon antas å ha positiv innvirkning på deltakelsen. Cirka 70 % av deltakerne hadde debutert seksuelt. Det er derfor ikke for tidlig å teste for chlamydia i denne aldersgruppen. Avgangsklassene i videregående skole er også siste mulighet til å nå en så stor gruppe på en enkel måte.

    Undersøkelsen viser at årlig screeningundersøkelse av elever i avgangsklasser på videregående skoler bør vurderes som smitteforebyggende tiltak.

    Oppgitte interessekonflikter:

    Aase Høviskeland og Gjertrud Lødøen har mottatt midler til prosjektet fra Den norske legeforening via Allmennpraktikerstipend og fra Sosial- og helsedirektoratet til forebygging av hiv og seksuelt overførbare sykdommer. De øvrige har ingen oppgitte interessekonflikter.

    Oppgitte interessekonflikter: Se til slutt i artikkelen

    PDF
    Skriv ut
    Relaterte artikler

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media