Akutt hjerteinfarkt i Bodø gjennom 15 år

Originalartikkel
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract
    Bakgrunn.

    Bakgrunn.

    Studier har vist nedgang i insidens og dødelighet ved akutt hjerteinfarkt. Etter innføring av biomarkøren troponin i 2000 var det ventet en økning i antall diagnostiserte hjerteinfarkt. Andelen eldre i befolkningen øker, og risikoen for akutt hjerteinfarkt øker med stigende alder. Vi ønsket å studere hvordan dette påvirket insidens, alderssammensetning og dødelighet til pasienter med hjerteinfarkt i Bodø.

    Materiale og metoder.

    Materiale og metoder.

    Opplysninger om forekomst, alderssammensetning og dødelighet for alle pasienter med hoveddiagnosen akutt hjerteinfarkt i perioden 1990 – 2005 ble hentet fra vårt elektroniske journalsystem ved hjelp av rapportverktøyet Qlikview. Antall akutte hjerteinfarkt i hele landet i samme periode ble innhentet fra Norsk pasientregister.

    Resultater.

    Resultater.

    Insidensen av akutt hjerteinfarkt i vårt sykehusområde varierer noe fra år til år, øker ved år 2000, men faller så. Andelen av hjerteinfarktpasienter på 80 år og eldre økte fra 13 % til 36 % i sykehuset (p < 0,0001). I observasjonsperioden 1990 – 2004 falt ettårsdødeligheten for aldersgruppene 0 – 59 år (p = 0,0005), 60 – 69 år (p = 0,009) og 70 – 79 år (p = 0,003). For aldersgruppen 80 år og eldre var dødeligheten relativt konstant (p = 0,66). I 2003 var ettårsdødeligheten for disse fire aldersgruppene henholdsvis 3 %, 15 %, 23 % og 45 %.

    Fortolkning.

    Fortolkning.

    Vårt materiale gjenspeiler trolig nasjonale trender med økt antall diagnostiserte hjerteinfarkt etter 2000. Vi viser imidlertid en tilbakegang de siste to år som foreløpig ikke ses nasjonalt. Andelen pasienter på 80 år og eldre med akutt hjerteinfarkt på hjerteovervåkingen øker betydelig og mer enn økningen i antall eldre over 80 år skulle tilsi. Dødeligheten er fallende for alle aldersgrupper i 15-årsperioden unntatt for pasienter ≥ 80 år.

    Abstract

    Background.

    Studies show that both incidence and mortality in acute myocardial infarction are declining. It was expected that introduction of the troponin biomarkers in 2000 would lead to an increase in the number of diagnosed myocardial infarctions. We aimed at establishing how introduction of troponin and the fact that elderly comprise an increasing part of the population with an inherent increased risk for myocardial infarction, affected myocardial infarctions in our region with respect to incidence, age distribution and mortality.

    Material and methods.

    All patients admitted to our hospital with a diagnosis of acute myocardial infarction (ICD 9 and 10) from 1990 to 2005 were included in the study. Data were imported from our electronic journal system with a database tool (Qlikview). Information about the incidence of myocardial infarction in all of Norway was taken from The Norwegian Inpatient Registry and population data were taken from Statistics Norway. Data were transferred from Qlikview to Excel and SPSS for statistical analysis.

    Results.

    The incidence of myocardial infarction varied from year to year in our hospital area; it increased from 2000, but then decreased during the last two years. The proportion of patients aged 80 and older increased from 13 to 36 % (p < 0.0001) in our hospital during the 15 years. One-year mortality declined for the following age groups from 1990 to 2004; 0 – 59 years (p = 0.0005), 60 – 69 years (p = 0.009) and 70 – 79 years (p = 0.003). This decline was not seen in the age group of 80 years and older (p = 0.66). In 2003, one-year mortality in these four age groups was 3, 15, 23 and 45 % respectively.

    Interpretation.

    The incidence of myocardial infarction increased in our hospital after the introduction of troponin in 2000; but decreased the last two years of the study in our area, but not in Norway in general. The proportion of patients from 80 years and older increased more than what the general increase in the population would warrant. Mortality decreased in all age groups over the 15-year period, except for those aged 80 years and older.

    Main findings
    Tabell

    Hovedbudskap

    • Insidensen av akutt hjerteinfarkt har variert i Salten-regionen de siste 15 år

    • Andelen pasienter på 80 år og eldre som innlegges med diagnosen akutt hjerteinfarkt, øker betydelig

    • Dødeligheten er synkende for alle aldersgrupper i perioden, unntatt for dem over 80 år

    Artikkel
    Innledning

    Store nasjonale og internasjonale studier viste en nedgang i insidens og dødelighet ved akutt hjerteinfarkt i 1980- og 90-årene (1) – (4). Etter at troponinstigning ble innført som diagnostisk kriterium i 2000 (5), har flere forfattere dokumentert en økning i antall diagnostiserte hjerteinfarkt (6) – (8). Antallet personer over 80 år øker i Norge, og dødeligheten ved hjerteinfarkt øker ved stigende alder (9). Vi ønsket derfor å sammenlikne insidens, alderssammensetning og dødelighet ved vårt sykehus med nasjonale og internasjonale trender.

    Materiale og metode

    Materiale og metode

    Vi hentet informasjon om alle pasienter innlagt ved kardiologisk seksjon, Medisinsk avdeling, Nordlandssykehuset i Bodø i perioden 1990 – 2005 med hoveddiagnosen akutt hjerteinfarkt (diagnosekodene 410 i ICD-9 og alle grupper av I21, I22 og I23 i ICD-10). Informasjon er hentet fra vårt digitale journalsystem (DIPS). Vi brukte rapportverktøyet Qlikview, tidligere omtalt i Tidsskriftet (10), til å samle data om forekomst, alderssammensetning og dødelighet. Dataanalysen ble gjort i 2005. Avidentifiserte filer ble brukt til figurer, tabeller og statistisk analyse. Dødelighet ble registrert etter ett år. Ettersom data ble hentet i 2005, omhandler ettårsdødelighet bare perioden 1990 – 2003. Vi innhentet data fra Norsk pasientregister (NPR) vedrørende samme hoveddiagnose i Norge i perioden. Dette ble så sammenholdt med befolkningsdata fra Statistisk sentralbyrå for beregning av insidens. Dataprogrammet SPSS ble brukt for utarbeiding av figurer og statistiske analyser. Vi benyttet en khikvadrattest for lineær trend for å se om økningen i andelen pasienter og endringer i mortalitet var signifikant. Studien er godkjent av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste.

    Resultater

    Resultater

    Det ble hentet data for 4 088 opphold med hoveddiagnose akutt hjerteinfarkt ved kardiologisk seksjon fra 1990 – 2005. Dette tilsvarte 3 156 pasienter, hvorav 37 % var kvinner. Insidensen av akutt hjerteinfarkt i Salten-regionen varierte noe fra år til år og er sammenliknet med insidensen i Norge i figur 1. Andelen av hjerteinfarktpasienter 80 år og eldre økte fra 13 % til 36 % (p < 0,0001) (fig 2) og antallet fra 29 til 67 i perioden. Ettårsdødeligheten er fremstilt i figur 3. Den viser fall i dødelighet for aldersgruppene 0 – 59 år (p = 0,0005), 60 – 69 år (p = 0,009) og 70 – 79 år (p = 0,003). For aldersgruppen 80 år og eldre er den relativt konstant i perioden 1990 – 2004 (p = 0,66). I 2003 var ettårsdødeligheten for disse fire aldersgruppene hhv. 3 %, 15 %, 23 % og 45 %.

    Diskusjon

    Diskusjon

    Den årlige variasjonen i insidens ved vårt sykehus er større enn for hele landet sett under ett (fig 1). Ved gjennomgang av rapporter for de enkelte sykehus i filen fra Norsk pasientregister ser vi imidlertid tilsvarende svingninger, men variasjonene jevnes ut når data slås sammen. Hagen og Reikvam (6) har tidligere rapportert om et økende antall pasienter med akutt hjerteinfarkt etter innføring av troponiner, og data fra Pasientregisteret vist i figur 1 tyder på det samme. En ny kanadisk studie bekrefter at bruk av troponin øker forekomsten av akutt hjerteinfarkt betydelig sammenliknet med bruk av kreatinkinase-MB (CK-MB) (8). Etter en stigning i 2000 – 03 registrerer vi et fall i insidens (fig 1). Fra 2000 til 2003 økte antall troponinrekvisjoner på hele Medisinsk avdeling fra 0,39 per postopphold til 0,45, men falt så til 0,32 i 2005. Det er derfor mulig at rekvireringspraksis kan forklare noe av både stigning og fall. Etter noen års bruk av denne biomarkøren kan det også tenkes at pasienter med troponinstigning i større grad fikk en annen diagnose enn akutt hjerteinfarkt. Selv om stigning av troponin er spesifikt for hjertemuskelskade, ble det etter hvert kjent at for eksempel lungeemboli, hjertesvikt, myokarditt og nyresvikt gir økte verdier (11). Tilfeldigheter kan også ha spilt inn.

    Alderssammensetning

    Alderssammensetning

    Både antall og andel pasienter på 80 år og eldre som hospitaliseres med diagnosen akutt hjerteinfarkt, er økende i vårt materiale. I 1990 var hver åttende hjerteinfarktpasient 80 år eller eldre, mens andelen har økt til hver tredje i 2005 (fig 2). Andre forfattere har også vist at pasientene med akutt hjerteinfarkt blir eldre (3, 4). Antall personer ≥ 80 år i Norge har økt med 36 % i vår studieperiode, fra 156 279 til 213 155, men dette kan ikke alene forklare økningen i innleggelser av denne pasientgruppen. Hvorvidt allmennleger nå i større grad enn tidligere velger å legge inn svært gamle pasienter med akutt hjerteinfarkt, er usikkert, men dette kan også tenkes å spille inn. En nærmere analyse av gruppen på 80 år og eldre viser at antallet ≥ 85 år er omtrent femdoblet i perioden, fra under ti personer i 1990 til 46 i 2004. Til en viss grad har dermed en ny pasientgruppe blitt introdusert.

    Dødelighet

    Dødelighet

    Pasientene som var 80 år og eldre hadde i 2003 en ettårsmortalitet på 45 %, og flere forfattere, inkludert norske, har påpekt det paradokset at de eldste pasientene med dårligst prognose i mindre grad enn de yngre får dokumentert behandling ved akutt hjerteinfarkt (12) – (14). Vårt materiale viser at nye behandlingsprinsipper ikke har kommet de eldste til gode på samme måte som de yngre. E-tabell 1 viser mortalitet etter aldersgruppe.

    Tabell 1

    Oversikt over antall pasienter med hjerteinfarkt og mortalitet etter aldersgruppe

    Alder (år)

    Antall pasienter

    Antall døde

    Prosent døde

    80

    111

    58

    0,52

    81

    122

    74

    0,61

    82

    111

    40

    0,36

    83

    96

    59

    0,61

    84

    76

    50

    0,66

    85

    67

    45

    0,67

    86

    69

    41

    0,59

    87

    56

    35

    0,63

    88

    39

    26

    0,67

    89

    33

    22

    0,67

    90

    20

    15

    0,75

    91

    23

    14

    0,61

    92

    13

    9

    0,69

    93

    9

    4

    0,44

    94

    8

    5

    0,63

    95

    3

    3

    1,00

    Vi finner imidlertid et fall i ettårsmortaliteten for gruppen som helhet, og dette er i tråd med den utviklingen i farmakologisk og invasiv behandling som har skjedd i perioden. Data fra det nasjonale svenske hjerteinfarktregisteret er nylig publisert og viser at perkutan koronar intervensjon (PCI) bedrer prognosen ved akutt hjerteinfarkt sammenliknet med trombolytisk behandling (15). Langtidsdata fra FRISC-2 viser at tidlig invasiv utredning og behandling ved akutt koronarsyndrom er forbundet med lavere risiko for død og hjerteinfarkt etter fem år (16). Vi har imidlertid ikke slik behandling tilgjengelig ved vårt sykehus og er avhengig av ambulansefly og kapasitet ved PCI-senter. Det svenske hjerteinfarktregisteret har vist høyere dødelighet i Nord-Sverige enn Sør-Sverige, og man har antatt at denne forskjellen skyldes ulik tilgang på invasiv behandling (17).

    Vårt materiale gjenspeiler trolig nasjonale trender med økt insidens av hjerteinfarkt etter innføring av troponinstigning som kriterium for hjerteinfarkt. Vi finner en liten tilbakegang de siste to årene, som foreløpig ikke ses nasjonalt. Andelen av pasienter på 80 år og eldre med akutt hjerteinfarkt øker betydelig og mer enn aldersandelen i befolkningen skulle tilsi. Dødeligheten er fallende for alle aldersgrupper i perioden, men er fortsatt svært høy for de på 80 år og eldre.

    Oppgitte interessekonflikter: Ingen

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media